Fedon.no - logo

Den gode magefølelsen

KATEGORI: Livsstil og helse

Nest etter forkjølelse er fordøyelsesproblemer den vanligste årsaken til å oppsøke lege. En lang rekke plager, fra dårlig immunforsvar til depresjon og utmattelsessyndrom, kan skyldes svikt i mage- og tarmfunksjonen, fastslår dr Fedon Lindberg.

Dette er en artikkel skrevet av journalist Tone Solberg for Tara på bakgrunn av intervju og faglig stoff gitt av Dr. Fedon Lindberg.

Bortsett fra den luften vi puster inn og det som huden tar opp fra miljøet, går alt som kommer inn i kroppen gjennom tarmsystemet. Tilsammen har tynntarm, tykktarm og endetarm en kontaktflate på størrelse med en tennisbane.  Det store omfanget skaper også sårbarhet. At fordøyelsen fungerer optimalt, er ekstremt viktig for helse og livskvalitet, fortsetter dr. Lindberg. Det som skjer i mage og tarm er meget komplisert. Mye kan gå galt på veien fra matinntak til avfallsstoffene kommer ut i form av avføring. I tillegg er tykktarmen et levende økosystem som består av ni ganger flere bakterier enn vi har celler i kroppen.

Selv om undersøkelser viser at to – av tre – personer har hatt mindre eller større problemer med fordøyelsen den siste måneden, er de færreste bevisste på hvordan tarmsystemet egentlig fungerer.  Visste du for eksempel at tarmene kalles ”den andre hjerne”? Når vi bruker uttrykket ”sjelen sitter i magen”, eller ”jeg har en god magefølelse”, er vi nemlig nærmere sannheten enn det forskerne visste for inntil få tiår siden.  Fedon Lindberg forklarer: Det er tett kommunikasjon mellom tarmsystemet og hjernen. Gjennom et meget avansert signaloverføringssystem som involverer flere hormoner, går det hele tiden en strøm av informasjon fra  ”magehjernen” til storhjernen. Denne kommunikasjonen forteller om sult, metthet og uro, men også om hva som har kommet inn via maten. Lykkefølelse og velvære kjennes helt ned i magen. Når magen blir løs fordi vi gruer oss til noe, eller stress fører til forstoppelse, har signaltrafikken gått motsatt vei, fra storhjerne til magehjerne.

Magestyrke

Akkurat som mennesker er født med ulik personlighet, kan tarmsystemet vise høyst forskjellige reaksjonsmønstre. Noen mennesker er født til glede og optimisme, andre har meget lav terskel for å bekymre og engste seg. Overført til fordøyelsen, er det slik at noen har det som eldre nordmenn kaller ”punktlærsmage”. De kan utsette seg for både bakterier og store kostholdsendringer uten å merke noe som helst. Andre opplever at selv den minste endring i levesett, døgnrytme og matmønster gir trøbbel. Uten at forskerne helt aner hvorfor, ser det ut til at fordøyelsesbesvær går i arv.

Yrende liv

Noe av forklaringen dr Lindberg gir, er følgende:

  • Kroppen består av 90 pst bakterier og ti pst menneskeceller. De fleste bakteriene, som til sammen bare veier rundt 1,5 kg, befinner seg i tarmen. Tarmen i det nyfødte barnet, er steril. Så blir den kolonisert av morens, og etter hvert farens, familiens og nærmiljøets bakterieflora. Dette er årsaken til at så mange autoimmune sykdommer kan betraktes som arvelige.
  • De fleste bakteriene i tarmen er nyttige for oss, presiserer han. Bakteriene produserer vitaminer, de tar seg av giftige stoffer og de sørger for å holde slemme bakterier og sopp i sjakk. Denne floraen spiller også en viktig rolle for immunforsvaret. Hele 80 pst av immunforsvaret er konsentrert rundt tarmen.
  • Det har nå vist seg at på samme måte som mennesker har ulike blodtyper, kan de også ha tre ulike typer tarmbakteriefloraer. Disse kalles enterotyper, og har mye å si i forhold til alt fra kroppsvekt og stoffskifte, til hvor utsatt man er for sykdom.

Matens gang

Fordøyelsen starter i munnen hvor enzymer fra spyttet spalter stivelse. Så går maten gjennom spiserøret til magesekken, hvor den dels blir mekanisk fordøyet. I magesekken produseres magesyre  som dreper de fleste bakterier.  Magesyren er også viktig for å aktivere enzymer som spalter protein. Fordøyelsesproblemer starter ofte i magesekken. Med økende alder synker  produksjonen av magesyre. Dette medfører at proteinene ikke spaltes godt nok. Det kan bety at man ikke opptar nok aminosyrer fra protein. Konsekvensene er alt fra nedsatt immunforsvar og hyppige infeksjoner, til benskjørhet og psykiske plager. Etter noen timer kommer maten til tynntarmen. Der får den safter fra bukspyttkjertelen som inneholder både enzymer og hormoner. Enzymene spalter næringsstoffer ned til de minste bestanddeler, mens ulike hormoner regulerer både metthetsfølelse og forbrenning.

Safter fra galle, som produseres i leveren, får fettet til å emulgere, hvilket vil si at det blir vannløselig. (Galle kan sammenlignes med såpens funksjon når vi vasker hendene. Den gjør at fettet løser seg opp i vann). Gallens andre viktige funksjon er at den har en viktig avgiftningseffekt. Fettløselige toksiner blir bundet opp og ført ut med avføringen. Etter hvert som maten passerer videre gjennom tynntarmen blir mer og mer næringsstoffer opptatt.  En normalt fungerende tynntarm er så effektiv til å suge til seg næring at det nesten bare er fiber tilbake når maten kommer til tykktarmen.

Siste stopp i fordøyelsesprosessen er tykktarmen. Her blir mageinnholdet fastere fordi kroppen tar opp vann, mineraler og vitaminer. I tillegg er det i tykktarmen vi finner de fleste nyttige tarmbakteriene.

Maten kan bruke fra noen timer til flere døgn på passasjen gjennom tykktarmen før den varsler oss om at det er på tide med et toalettbesøk.

Trivsel i tarmen

Det er flere grunner til at det er viktig å få i seg rikelig med kostfiber gjennom maten. En av dem er at fiber er mat for de gode tarmbakterier  som ellers vil dø av sult. Fiberets betydning for tarmfloraen kalles prebiotisk. Betegnelsen er av gresk opprinnelse og betyr ”forutsetning for livet”. Mat som innholder levende, ”snille” tarmbakterier kalles derimot probiotisk (f eks yoghurt og surmelk). Det betyr ”livsfremmende”.

Bakteriene i tykktarmen bearbeider fiberet og omdanner det til kortkjedede fettsyremolekyler. Disse går til leveren og stimulerer fettforbrenningen. De er også viktige for immunsystemet. Fibrene sørger ellers for at tarmen lettere tømmer seg, og de binder giftige stoffer, slik som tungmetaller.

Mageplager

”Irritabel tarm”, ”lekk tarm” og ”matintoleranse” er bare noen av de begrepene som beskriver vanlige fordøyelsesproblemer.  Hva går det egentlig ut på?

Dr Fedon Lindberg forklarer de vanligste mageplagene:

Irritabel tarm er en lidelse som ofte forkortes til IBS, etter den engelske betegnelsen irritable bowl syndrom. Det anslås at opptil 20 pst av befolkningen lider av en eller annen form for irritabel tarm. Diagnosen er en sekkebetegnelse som omfatter  en rekke forstyrrelser i tarmens funksjon som organ for transport og fordøyelse.  Typiske symptomer er smerter og ubehag i en mage som ofte kjennes oppblåst. Det er typisk for lidelsen at avføringen veksler mellom forstoppelse og diaré. Den er mer utbredt blant kvinner enn menn. Selv om irritabel tarm er en svært vanlig lidelse, vet vanlig skolemedisin lite om hva det skyldes, innrømmer dr. Lindberg. Det finnes ingen prøver som kan fastslå om en pasient lider av irritabel tarm, som er en såkalt symptomdiagnose.  Fordi symptomene opptrer ved en lang rekke lidelser, blir pasienten vurdert etter eliminasjonsmetoden. Når andre mulige sykdommer er undersøkt – og utelukket, står vi igjen med diagnosen irritabel tarm. Det er en ikke alvorlig, men for mange en meget plagsom lidelse.

Dr Lindberg understreker at irritabel tarm ikke er en spesifikk betennelsestilstand, som Crohns sykdom og ulceriøs kolitt.  Årsakene til irritabel tarm er mange. Man vet at plagene utløses både av psykiske faktorer som stress, angst og bekymringer –  og ulike typer matvarer. Irritabel tarm ser også ut til å følge etter, eller opptre før, andre lidelser, som fibromyalgi og utmattelsessyndrom.

Behandling:  De fleste med irritabel tarm får vite fra fastlege eller spesialist i fordøyelsessykdommer at de må leve med plagene resten av livet. Dette trenger, i følge dr Lindberg, ikke være tilfelle. Utover de vanlige prøvene som kan utelukke andre sykdommer, finnes det analyser som må sendes til utlandet. (Og dessverre ikke dekket av folketrygden). Det bør sjekkes om det foreligger matintoleranse, ”lekk tarm” og om fordøyelsesfunksjonen (magesyre, fordøyelsesenzymer og tarmflora) er normal.

Dersom mageplagene utløses av ting man spiser, kan det være lurt å føre en ”matdagbok” over en periode.

Matintoleranse er et økende problem i den vestlige verden. Rundt en femtedel av befolkningen opplever at maten de spiser fører til ubehag, det være seg i form av forstoppelse eller diaré, kvalme, mageknip, luft i magen, sure oppstøt o l. Noen blir irritable, andre hyperaktive – eller søvnige. Andre symptomer er hodepine/migrene, muskelverk og konsentrasjonsvansker.

Slimhinnen i tynntarmen er en viktig del av immunforsvaret. Fedon Lindberg beskriver den som en ”finmasket sil”. Den er en barriere mot den ytre verden og har bl. a. som oppgave å forhindre at potensielt farlige giftstoffer, mikrober og ufullstendig fordøyd mat fra tarmen kommer over i blodbanene. Ved den tilstanden vi kaller ”lekk tarm”, er ikke silen lenger tilstrekkelig finmasket, fortsetter dr Lindberg. Det medfører at proteiner fra maten komme ut i blodet før de er brutt ned til de minste bestanddelene, aminosyrer. Dette fører til reaksjon fra immunforsvaret, som igjen forårsaker mange, og til dels alvorlige, plager.

De vanligste formene for matintoleranse er:

Glutenintoleranse. Det er særlig gliadin, som er glutenvarianten i hvete som de fleste reagerer på. Noen har også problemer med de andre kornsortene, som spelt, rug, bygg og – i langt mindre grad -havre(havre er naturlig glutenfri).

En alvorlig form for glutenintoleranse(allergi) er cøliaki. Dette er en såkalt autoimmun sykdom, og den kan påvises gjennom blodprøver.

Laktoseintoleranse og melkesyreintoleranse.  Hele 80 pst av verdens befolkning utvikler i voksen alder intoleranse overfor laktose (melkesukker). Sånn sett er laktoseintoleranse det som er ”normalt”. Europere, og særlig nordeuropere, har derimot liten grad av laktoseintoleranse. (Unntaket er bl.a. finnene).

For dem som lider av laktoseintoleranse er det viktig å unngå melkesukker, eller ta Kerulac, en type dråper (laktase enzym) som spalter dette sukkeret. Vær også oppmerksom på at melk, i form av tørrmelk, finnes i svært mye industrifremstilt mat. Når melken bearbeides til yoghurt, brytes laktosen i stor grad ned. Mange med laktoseintoleranse kan derfor spise en viss mengde yoghurt uten å få plager.

Ost, med brunost som unntak, inneholder ikke laktose. Laktoseintoleranse kan påvises gjennom blodprøve.

Noen tåler laktose, men utvikler intoleranse overfor proteindelen i melk. Da får man i verste fall plager av alle melkeprodukter. En blodprøve kan avdekke om man f eks ikke tåler proteiner av kumelk, men kan spise det som fremstilles av geit- og/eller sauemelk.

Fruktose er en type sukker som finnes i all frukt, bær og honning – og i mindre mengder i mange grønnsaker. Fedon Lindberg forklarer at det finnes to varianter av intoleranse overfor fruktose. Den ene, som kalles fruktose intoleranse er en sjelden, arvelig  og potensielt alvorlig sykdom som medfører dårlig opptak av fruktose fra tarmen pga en enzym mangel. På samme måte som ved laktoseintoleranse er resultatet opplåst mage, mageknip og løs mage, men også mer alvorlige symptomer som epileptiske kramper, gulsott, leverforstørrelse, kvalme, tretthet og humørsvingninger. Siden vanlig sukker er bygget opp av både fruktose og glukose (druesukker), tåler de som er rammet, heller ikke vanlig sukker. Medfødt fruktoseintoleranse  gir symptomer fra tidlig barndom og må utredes av spesialist.
En langt vanligere og mindre alvorlig tilstand er fruktosemalabsorbsjon, som er å kjenne ubehag når man spiser frukt, bær, sukker, fruktose og noen grønnsaker. Fordi disse må være forsiktige med hva de spiser av frukt/grønt, kan det være nødvendig med tilskudd av vitaminer, mineraler, antioksidanter og fiber. Fruktose malabsorpsjon kan avdekkes ved hjelp av en pustetest.

Behandling:  Å avdekke de enkelte komponenter i sekkediagnosen ”matintoleranse” er et møysommelig puslespill. De mange pasienter som ikke vet hvilke matvarer de reagerer på, anbefaler Fedon Lindberg å få tatt de rette prøvene hos leger som har spesialisert seg på ernæringsmedisin. Hvis man har mistanke om intoleranse overfor én matvare, kan man prøve seg frem frem gjennom en såkalt eliminasjons-, provokasjons- og rotasjonsdiett.  Det går ut på  å utelate en matvare i noen uker og se om man blir bedre. Deretter kan man reintrodusere matvaren, og se om plagene kommer tilbake. Man kan så forsøke med ikke å gjenta inntaket av en bestemt matvare oftere enn hver fjerde-femte dag. Får man igjen plager, bør man vurdere å droppe matvaren for godt.

Magesår/magekatarr er i de fleste tilfeller forårsaket av en bakterie, helicobacter pylori (populært kjent som “magesårbakterien”). Nesten halvparten av voksne nordmenn er infisert. Smitteoverføringen skjer som oftest i barndommen. Infeksjonen fører til ubehag i form av svie og følelse av ”brann” øverst i magesekken hos ca 30 pst av dem som er infisert. Omtrent ti pst får magesår i tolvfingertarmen, og et lite antall (rundt 600 nordmenn per år) får kreft i magesekken på grunn av denne bakterien. Infeksjonen kan påvises med blod-, avføring- eller pusteprøve og behandles med spesielle antibiotika.

Dr. Lindbergs råd for bedre magefølelse

  1. Ha et stort innslag av rå (eller minimalt oppvarmet) plantemat i kostholdet:  ca 60 pst av det du spiser i løpet av en dag bør være rå eller lett kokt/dampet mat.
  2. For å redusere inntaket av miljøgifter  bør du velge økologisk, i hvert fall når det gjelder endel frukt og grønnsaker, melk og kjøtt. ”Verstinger” i forhold til rester av sprøytemidler er jordbær, moreller, fersken/nektariner, tomater, gulrøtter, spinat, selleristang, potet og alle paprikatyper. Derimot er det ikke nøye om løk, vannmelon, brokkoli og kål er økologisk dyrket.
  3. Tygg maten godt. Det er der fordøyelsen begynner. Gi deg god tid til å spise. Når du spiser under stress, fordøyes ikke maten skikkelig. ”Hurtigspising” fører lett til at du spiser mer enn du trenger. Det tar tyve minutter før hjernen oppfatter metthetsfølelsen.
  4. Bli undersøkt for matintoleranser, ”lekk tarm” og eventuelle andre feil i fordøyelsesprosessen dersom du har fordøyelsesproblemer.
  5.  Irritabel tarm er en lidelse som også påvirkes mye av psyken – og omvendt. Nøkkelord som stressmestring og nok søvn er viktig.
  6. Velg et kosthold som ikke fremmer fremvekst av sopp (candida). Den elsker sukker og stivelse.
  7. Utelukk at du har infeksjon med magesårbakterien og få behandling hvis du er infisert.

 

Ønsker du hjelp? Ta kontakt med vår klinikk! Vi har gjennom mange år opparbeidet oss en solid kompetanse innen mage-tarm problematikk. Rett behandling hos oss kan gi deg energien, fordøyelsen og livskvaliteten tilbake.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone