Fedon.no - logo

Diabetesmedisin bekjemper brystkreft

Metformin dreper stamceller som forårsaker brystkreft og kan bekjempe flere krefttyper

Det neste gjennombruddet i behandlingen av brystkreft kan være en velprøvd og rimelig diabetesmedisin som allerede finnes hos nesten alle apotek. Medisinen heter metformin, og den er tilgjengelig både generisk og under merkenavn som Glucophage og Metformin. Stadig mer tyder på at diabetespasienter som tar metformin har mindre sannsynlighet for å få kreft, samtidig som de har bedre resultater av behandlingen dersom de får kreft, enn de som ikke tar denne medisinen.  Flere studier viser også at metformin kan forebygge flere krefttyper, også hos dem som ikke har diabetes. Det gjelder bl.a. brystkreft, prostatakreft og tykktarmskreft mm.

Harvard-forskeren Kevin Struhl og hans kollegaer har nå funnet ut at metformin kan drepe stamceller som forårsaker spredning og tilbakekomst av brystkreft.  Metformin gjorde også cellegiftbehandling mye mer effektiv hos mus som bar menneskelige brystkreftsvulster. Mus som ble behandlet med denne kombinasjonen forble kreftfrie i fire måneder, i motsetning til mus som ble behandlet med bare en av medisinene.

Forskerne har oppdaget nye egenskaper ved metformin som kan være nyttige i behandling og til og med i forebygging av kreft. Selv om den aktuelle undersøkelsen så på virkningen av metformin på brystkreft, sier Struhl at medisinen også kan ha effekt på andre krefttyper. Mange data viser lavere kreftrisiko – ikke bare når det gjelder brystkreft – hos pasienter som tar metformin for diabetes.

Metformin dreper stamceller som forårsaker kreft

Hva er så spesielt med enda en medisin som dreper kreftceller hos mus? For det første er det kreftfremkallende stamceller som metformin angriper, og disse er resistente mot standard cellegiftbehandling. ”Dette er første gang det har vist seg at metformin kan ha en effekt på disse svært resistente kreftcellene. Dette er veldig spennende forskning,” sa forsker Jennifer A Ligibel ved Dana-Farber Kreftinstitutt.

Selve eksistensen av kreftfremkallende stamceller har vært debattert. Nå er denne debatten over, ifølge Frank Rauscher, som er kreftforsker ved Wistar Institute og sjefsredaktør for Cancer Research, hvor Struhl-studien er publisert.

Struhl sier at kreftfremkallende stamceller er langt mer aggressive enn vanlige kreftceller. ”De fleste kreftceller vokser, men drepes av cellegift,” sier Struhl. ”Imidlertid er det også en liten gruppe kreftfremkallende stamceller som er flinkere til å danne svulster på egenhånd og er mer resistente overfor cellegift enn vanlige kreftceller.

Etter vanlig cellegiftbehandling kan de bli igjen og gjenskape svulsten, dermed er sykdommen tilbake igjen.” Ulike forskere har nylig beskrevet nye legemidler som dreper kreftceller selektivt. Hvorvidt disse en dag vil bli trygge å bruke i kreftbehandling, gjenstår å se. Struhl har sammen med Harvard Medical School et patent på kombinasjonen av metformin og lavdose cellegiftbehandling, og sier at metformin allerede er kjent for å være trygt og trenger bare å bli bevist som effektivt i kliniske studier på mennesker.

Kreftstamceller kan testes i blod for skreddersydd behandling

Nå er det faktisk mulig å få påvist slike kreftstamceller i blodprøve. Det er noen få laboratorier i verden som tilbyr denne testen til kreftpasienter, bl.a. RGCC lab og Biofocus . Ellers brukes denne type test også i Norge innen forskning, men tilbys  enn så lenge ikke rutinemessig til kreftpasienter. Testen kan isolere selv én kreftstamcelle i 10 ml blod, helt utrolig!

Dessverre er det slik at slike kreftstamceller finnes i blodbanen allerede ved diagnosetidspunkt og fortsetter i flertallet av kreftpasienter å være i blodet også etter behandling med cellegift og/eller stråling. Det er disse kreftstamceller som kan gi fjernspredning. Det er imidlertid ikke slik at alle som har slike kreftstamceller vil få spredning. Her er den enkeltes immunforsvar helt avgjørende. Derfor er det så viktig å fokusere på styrking av immunforsvaret etter avsluttet behandling, for å øke sjansene å bli helt frisk fra kreft. Dette innebærer at disse kreftstamceller i blod blir drept av immunforsvaret vårt.

Hvis man tar en slik blodprøve å det blir påvist kreftstamceller, kan disse deretter bli testet for såkalt kjemosensitivitet. Kreftstamcellene blir formert i laboratorieglass og utsatt for alle kjente cellegiftmedikamenter, samt et mer enn førti kjente naturstoffer som har kreftcelledrepende effekt. Man registrerer da hvor stor prosent av kreftcellene dør når de utsettes for de ulike stoffene og på denne måten kan man skreddersy behandlingen, være seg med cellegift eller naturstoffer. Veldig viktig er at man kan så gjenta blodprøven for å se om kreftstamcellene har blitt helt borte eller redusert etter en slik behandling. Det er mulig å få sendt blodprøve til disse laboratorier fra Norge, men man må selv dekke kostnaden.

Lettere cellegiftbehandling med metformin?

En annen grunn til at forskere er begeistret over forskningsresultatene, er at metformin og standard cellegiftbehandling ser ut til å forbedre effekten gjensidig. ”På grunn av synergien med cellegift kan metformin brukes sammen med lavere doser av cellegift,” foreslår Struhl. ”Cellegift er svært giftig, og det ville være veldig fint om vi kunne bruke lavere doser.” Metformin regnes som et svært trygt legemiddel. ”Lave doser av denne medisinen kan anses som en svært god kandidat for forebygging av kreft før pasienten har fått kreft i det hele tatt,” sa Rauscher. ”Håpet er at vi kan bruke et legemiddel som metformin og fortsette å tømme nivåene av disse i utgangspunktet resistente, sovende kreftfremkallende stamcellene.”

Kan metformin hindre tilbakefall av brystkreft?

Ligibel, som ikke var involvert i Struhl-studien, har argumentert med at metformin bør testes på mennesker. Hun skulle delta i en studie på mennesker under ledelse av Canadas nasjonale kreftinstitutt som ville undersøke om metformin kunne hindre brystkreft i å komme tilbake etter behandling.

Studien, var planlagt å bli gjennomført ved flere kreftbehandlingssentre i Canada og USA. ”Dessverre er det ingen planer om å studere kombinasjonen av metformin og cellegiftbehandling,” sier Ligibel. Derimot sier Struhl at fordi metformin er et godkjent legemiddel, kan en slik studie komme i gang relativt raskt. ”Vi håper at forskere faktisk vil forsøke dette,” sa Struhl. ”Ideen om å bruke dette som en kombinert behandling er hovedhensikten med rapporten vår.” ”Dette bør prioriteres i kliniske studier,” sa Rauscher.

Fra før av er det kjent at forhøyet insulinnivå i blodet, noe som skyldes insulinresistens og er vanlig ved overvekt og type 2 diabetes disponerer for økt risiko for kreft. Det er også slik at både overvektige og personer med type 2 diabetes har generelt økt risiko for kreft, særlig i bryst, tykktarm, prostata, bukspyttkjertel og lever. Man tror at årsaken er både at insulin i seg selv og økt blodsukker (økt glykemisk belastning) fremmer celledeling av eksisterende kreftceller, som kan utelukkende anvende blodsukker som energikilde, i motsetning til friske celler.

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

Kategori: Innlegg
Publisert 2016-02-26. Endret 2016-02-26
Kontakt oss