Fedon.no - logo
hd videos redtube

Kan oregano redde planeten?

Vår planet blir varmere og varmere, resultatet er synlig både i Arktis men også i form av stadig mer ekstremt vær verden over. Vi har alle sammen et ansvar og en mulighet å prøve å motvirke dette. Et gjentatt argument i klimagassdebatten er at det er kostbart å redusere norske utslipp – siden det er lite å hente i vår klimanøytrale vannkraftforsyning – og at vi derfor må akseptere svært kostbare tiltak for å oppnå mål om innenlandske utslippsreduksjoner.

Omstillinger i matpolitikken kan monne
Eksperter mener at det faktisk finnes lønnsomme klimatiltak som kan gi store utslippskutt, og som er mer jordnære. Ved overkommelige omstillinger av matpolitikken kan Norges bidrag til globale utslipp reduseres med fire prosent (to millioner tonn CO2-ekvivalenter), samtidig som norsk økonomi styrkes, ifølge økonomiprofessor Ivar Gaasland fra Institutt for økonomi ved Universitetet i Bergen. Dette er like mye som 40 prosent av de samlede utslippene fra norske personbiler.

Rødt kjøtt: bør det lyse rødt for oss og miljøet?
Jordbruket står for 12 prosent av Norges totale klimautslipp. Rødt kjøtt fra drøvtyggere står alene for nær halvparten av jordbrukets utslipp. Utslippene fra kyr og sau skal være på 20–30 kilo CO2-ekvivalenter per kilo kjøtt, mens de bare er to-tre kilo for hvitt kjøtt, og under én kg for melk og planteføde Til tross for de høye gassutslippene, bidrar rødt kjøtt bare med under fem prosent av kaloriene som inngår i den såkalte selvforsyningsgraden.

Og forurenseren i denne sammenheng betaler ikke ifølge Gaasland, men belønnes med vel 40 prosent av støtten til norsk jordbruk. Mye av norsk jordbruksareal brukes altså til å produsere ulønnsomme og betydelig forurensende varer som teller lite i selvforsyningsgraden. Han konkluderer med at en «diettendring» skal til for å redusere utslippene, ved at vi må spise mindre rødt kjøtt og relativt mer fisk, melkeprodukter, lyst kjøtt, og ikke minst grønnsaker og annen plantemat. Dette er presist hva den tradisjonelle middelhavskosten representerer og en god grunn å sette middelhavsmat på menyen.

Hvorfor spiller rødt kjøtt så stor rolle?
Mens forbruket av rødt kjøtt må da halveres for å oppnå nevnte utslippskutt, kreves det ifølge Gaasland relativt små forbruksendringer for andre varer. Forklaringen ligger i at rødt kjøtt i forhold til næringsinnhold slipper ut ekstremt mye mer klimagasser enn alle andre matvarer. Han mener da at nødvendig politikk for å få ned utslippene er å redusere de høye subsidiene til produksjon av rødt kjøtt som betyr å senke forbrukssubsidiene. I beregningene er en prisøkning på 50 prosent nødvendig for å halvere konsumet. For forbrukerne motsvares dette av prisnedgang på andre varer som får økt konsum. Den viktigste implikasjonen for forbrukerne vil være at rødt kjøtt går fra å være hverdagsmat til å bli festmat.

Klimapolitikk kan også være bra ernæringspolitikk
Dette er spennende tanker og beregninger, fordi god klimapolitikk i dette tilfellet også kan være god ernærings- og helsepolitikk. Rødt kjøtt bør fortsatt være en del av vårt kosthold, både av ernæringsmessige årsaker (det er den viktigste jernkilde og en viktig kilde til protein, vitaminer og mineraler), men også fordi det smaker godt og betyr mye for vår matglede. Men forskning kan tyde på at for stort inntak av rødt kjøtt og spesielt bearbeidede produkter som pølser og kjøttpålegg kan være forbundet med noe økt risiko for tykktarmskreft, type 2 diabetes og hjerte- og karsykdom.

Selv om forskningen er basert på såkalte epidemiologiske studier, som ikke kan bevise årsak og effekt, kan det være lurt å være føre var, spesielt når andre alternativer til kjøtt kan bety økt helse, spesielt gjelder dette fisk og sjømat. Det er også mye som tyder på at spesielt nøtter, en viktig proteinkilde, men også belgfrukter kan redusere risikoen for de samme sykdommene.

Gjennomsnittlig årlig inntak av rødt kjøtt i Norge er omtrent 50 kilo per innbygger, mens tilsvarende tall for både fisk og hvitt kjøtt er 20 kilo. Mye bra ville dermed oppnås for både helse og miljø om vi kunne få til en lik fordeling mellom kjøtt, fisk og hvitt kjøtt, dvs. ca. 30 kilo av hver.

Oregano kan være en del av løsningen
Slike kostholdsendringer vil nok sikkert ta tid. Imidlertid er det mer som kan gjøres for å redusere klimagassutslipp fra kjøttproduksjon allerede nå. Det finnes spennende forskning på effekten av fôr på metanutslipp far drøvtyggere. Forskere har studert effekten av bl.a. hvitløk, kanel og linfrø i fôr og sett at alle disse reduserer metanutslipp fra storfe.

I 2010, fant forskere fra Pennsylvania State University at ved å tilsette en halv kilo oregano i det daglige fôret til kyr, kunne man redusere metanutslippene med formidable 40 prosent!! Som ekstra bonus førte oregano beriket fôr til 4 prosent økt melkeproduksjon. Det er vel hva man kan kalle i både pose og sekk. Det som er trist er at slik kunnskap ikke blir omsatt til handling som kan gi betydelig gevinst for samfunnet. Oregano, den velduftende urten kan dermed ikke bare brukes som pizzakrydder og heve smaken i middelhavsretter. Den kan være med på å redde vår planet. Noe for norske kjøttprodusenter å se nærmere på?

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

Abonner på nyhetsbrevet vårt: https://fedon.no/#mc_signup

Kategori: Innlegg
Publisert 2016-01-29. Endret 2016-01-29