Fedon.no - logo
hd videos redtube

Påskegodt priskrig- Når markedsandeler skader helsa

Nå er det snart Påske igjen og det er vel ikke så mange som feirer selve høytiden lenger. Det er derimot langt flere som gleder seg til en skitur på fjellet og tilhørende Kvikklunsj. Men en mektig dagligvarehandel benytter seg av koblingen mellom påskefeiring og søtsaker og har satt i gang en blodig priskrig i butikkhyllene. Målet er å beholde og øke markedsandeler og lokke kunder til sine butikker.

Før jul dumpet kjedebutikkene prisen på typiske julevarer som pepperkaker, julegrøt og julemarsipan. Nå er det påskevarene som skal lokke oss til å ta turen innom butikkene og hamstre. To uker før Påskesøndagen ruster igjen kjedebutikkene opp til kamp om kundene ved å kutte prisen på smågodt.
På REMA 1000 koster 1 hg smågodt, også kalt såkalt «plukk og miks» bare 2,90 kroner.nesten 500 pst. lavere pris enn normalt! Konkurrentene, Kiwi og Coop Obs og Coop Extra var raskt ute med å senke sine priser til samme nivå. Du får jammen ikke kjøpt mye annen «mat» til 29 kroner PER KILO!!

Til NRK sier administrerende direktør Ole Robert Reitan i REMA 1000 at det er full priskrig på alle mulige produkter, og at julen bare var en forsmak på hva folk kan vente seg de kommende årene. Slik er dagligvarebransjen i Norge blitt, sier Reitan.

Det store spørsmålet er om det er denne dagligvarebransjen vi som forbrukere vil ha eller fortjener. Meny er den eneste kjeden som har stått imot denne uheldige priskrigen og må berømmes for det.

ID:77532113

Det nytter vel lite at Helseministeren har fått et samarbeid med både matvareindustrien og dagligvarehandelen for å redusere salt og mettet fett i kosten. Saltreduksjon kan ha en viss betydning for en mindre del av befolkningen, det gjelder omtrent en tredjedel av de som har høyt blodtrykk. De aller fleste tåler faktisk dagens saltinntak, det gjelder også de to tredjedeler av dem som har høyt blodtrykk. Ikke misforstå meg. Vi spiser en god del mer salt enn vi trenger, men for de fleste av oss er ikke dette et reelt helseproblem. Men det er bra å redusere uansett.

Når det gjelder mettet fett, mener jeg at det er mer eller mindre bortkastet energi og ressurser. Her er en potensiell gevinst både liten og meget tvilsom, hvis vi skal se på hva forskning sier om sammenheng mellom mettet fett i kosten og risiko for hjertesykdom, uavhengig av det som skjer med blodkolesterolet. Dette har jeg allerede skrevet om.
Insulin syringes stuck into the lump sugar. Isolated on a black background.

Sukker- Elefanten i rommet
De to viktigste tiltak for den norske folkehelsen er å redusere vesentlig sukkerinntaket og (minst) doble inntaket av grønnsaker. I neste omgang vil det ha betydning å spise mer fisk på bekostning av rødt kjøtt. Hvorfor bruker man ikke de ganske få offentlige ressursene, som går på forebygging og ernæring, på det som vil ha størst effekt? Det er tross alt stor enighet blant fagfolk at dagens sukkerinntak er definitivt helseskadelig.

Sukker er den store elefanten i rommet. Tiltak for å senke salt og mettet fett vil ha marginal helseffekt sammenlignet med en betydelig sukkerreduksjon. Jeg mener en betydelig sukkeravgift må til, som vil gjøre alle sukkerholdige produkter vesentlig dyrere og avgiften må øremerkes til å subsidiere sunne sukkeralternativer, som vil dermed bli vesentlig rimeligere. Det sier seg selv industrien velger sukker, som i dag er ofte ti ganger billigere, enn andre og sunne naturlige søtstoffer som ikke bidrar med kalorier eller fører til blodsukkerstigning. Bare på den måten kan man virkelig få ned sukkerforbruket og gi folk en sjanse til å spise mindre sukker. For søt smak er nemlig noe vi er programmert til å like, og derfor vil vi aldri slutte å like, handle inn og spise søte varer.

Men det kan virke som helseminister Bent Høie (H) ikke synes prisdumpingen på godteri er særlig dramatisk i det hele tatt. «Nå er det snart påske, og det er helt vanlig med slik priskrig på godteri. I påsken skal folk få kose seg og fylle opp påskeegget sitt. Jeg synes ikke dette er sjokkerende», sier han til Bergens Tidende. Områdedirektør for psykisk og fysisk helse i Folkehelseinstituttet, Knut-Inge Klepp, mener derimot heldigvis at det er en uting å dumpe prisen på smågodt.

Hvor billig skal det være å bli syk?
Hvor troverdig er det inngåtte saltpartnerskapet mellom myndighetene og de store mattilbydere, når de i neste omgang kan finne på å dumpe prisen på sukkerbomber fylt med tomme og helseskadelige kalorier? Skulle ikke Kiwi gi «Sunnhet til Folket»?

Det er svært bekymringsfullt at prisen på så usunne matvarer reduseres så kraftig. Verst er det for barn og unge. Når godteri blir bokstavelig talt kastet etter oss, inklusiv barnefamilier, vil risikoen øke for både overvekt, hjerte- og karsykdom, diabetes og kreft. Men det ser man først om en del år. Hvilket ansvar har dagligvarebransjen for folkehelsen egentlig? Hvor billig skal det bli å bli syk av maten vi spiser?

Påskegodt priskrigen vi nå opplever er moralsk helt forkastelig. Det stikker kjepper i hjulene for mange som ønsker å lykkes med et sunnere kosthold. Over halvparten av voksne nordmenn sliter med overvekt, det samme gjør 16 pst. av åtteårige barn.

ID:98070329

Sykdom på salg
«Kiwi ønsker å gjøre det billigere og enklere å leve sunt. Derfor må vi være helt ærlige og si at var et dilemma for oss om vi skulle sette ned prisen til dette nivået. Men vi har lovet kundene våre å være minst like billige på alle varer, og besluttet derfor å senke prisen tilsvarende konkurrenten», innrømmet Kristine Aakvag Arvin i Kiwi til VG. Da vet vi at kjeden prioriterer «billig» framfor «sunn» mat. Hva gjør det med kjedens troverdighet? Hvor gjennomtenkt er dette?

Også REMA 1000 svarer at de har et stort ansvar når det gjelder tilrettelegging for sunne valg i deres butikker. «Vi har tro på at vår langsiktige satsing på sunnhet og helse har en større påvirkning, enn en svært kort periode med sterkt prispress på smågodt. Nordmenn konsumerer smågodt til påske, og med gode priser slipper kunden å bruke mer penger enn nødvendig på påskekosen», sier Fossum Beyer fra Rema. Snakk om å tale med minst to tunger.

Uimotståelig «mat»
Det er ikke så rart at godteri er så uimotståelig for de fleste og når dagligvarehandelen dumper prisene på smågodt så gjør de godteriet enda mer uimotståelig. Det er ikke så rart vi lar oss friste av en så hårreisende prisdumping.

Søtt er en så tiltrekkende smak, og når det i tillegg er billig signaliserer det at det ikke er så farlig å dytte i seg heller. Pris er et ekstremt viktig virkemiddel. Det vet handelen og det mener fagfolk. Det burde helsemyndighetene også vite, men ikke minst handle deretter. Enkelt sagt: Hvis lav pris lokker oss til å kjøpe, vil høy pris gjøre det motsatte.

 «Hjernevasket» til å like søtt
 Hjernen vår er programmert til å like søtt fra fødselen av. I morsmelk (og morsmelkerstatninger) kommer rundt 50 prosent av kaloriene fra fett, 42 prosent fra melkesukker og 8 prosent fra protein. Ingen annen naturlig, ubearbeidet matvare har denne sammensetning med omtrent like mye energi far fett og karbohydrat. Veldig mange av de søte sukkerholdige produktene i dagligvarehyllene har denne sammensetningen og industrien er meget klar over dette. Når vi selv lager mat er det ofte vi velger denne kombinasjonen selv.

Tenk på en brødskive med smør og syltetøy eller ost på. Hver for seg er ikke produktene like tiltrekkende, men sammen er dette ekstra godt. Industrien bruker i tillegg smaksforsterkere for å maksimalisere smaksopplevelsen. Det brukes aromaer, salt, krydder sammen med sukker og eller stivelse og fett. Hjernen vår blir overveldet av signalstoffene (serotonin og dopamin) og vi kjenner tilfredshet og velbehag. Det er på en måte det samme som skjer ved rus, bare i mindre skala. Etter hvert venner man, og kobler opplevelsen til akkurat dette produktet. Fordi opplevelsen kjennes så god vil man også lettere ty til sukkerholdige produkter når man er trøtt, sliten eller lei seg.

Mindre røyking- mer sukker og fedme
Sukkerforbruket og økningen i overvekt, fedme og diabetes i mange land kan statistisk kobles opp mot betydelig redusert antall dagligrøykere. Der mange før ville ty til sigaretter for å dempe stress og uro, brukes nå søtsaker i større grad. Det er selvfølgelig fantastisk at færre røyker i Norge, men denne sammenhengen snakkes det ikke om. Da tar vi heller ikke tak i årsakene bak røyking eller stort sukkerinntak. Ved å tilby billige sukkerholdige varer så sendes det signaler om at dette er sosialt akseptabelt, og vi spiser med god samvittighet. Terskelen for selvbehandling blir lavere når sukker er billig. Jeg tror heller ikke at det er så mange i dag som røyker med god samvittighet, etter at røykeloven kom og etter at prisen på sigaretter økte.

Smiling young woman happy about what the scale shows

Søtsuget- årsaken finnes mellom ørene
 Det som er helt sikkert er at atferden vår kan forklares. Det er ikke tilfeldig at vi blir avhengig av sjokolade for eksempel. Men det er sammensatt. Ofte bruker vi søt mat som trøstemat, man må finne ut hva som er det egentlige behovet aller først og begynne en nedtrapping av sukker dersom man vil bli kvitt søtsuget. Det intense fysiologiske behovet som resultat av sukkeravhengighet varer omtrent i 3-4 dager under avvenning. Man kan bli kvitt det fysiologiske behovet ganske fort, men man må finne ut av hvorfor avhengighetsbehovet startet og gjøre noe med årsakene.

 

Hilsen Fedon
Følg bloggen min på

Kategori: Innlegg
Publisert 2016-03-11. Endret 2016-03-11