Fedon.no - logo
hd videos redtube

Slik får du 84 prosent mindre risiko for diabetes

Nei, det er ikke et medikament, kosttilskudd, eller mat. Det er heller ikke mosjon.

Det dreier seg om søvn. Gjennomsnittsmennesket bruker en tredjedel av livet til å sove. Det er da merkelig at søvnen ikke får høyere prioritet. Søvn er blitt en salderingspost for travle, stressede mennesker.

Tallenes nakne tale viser at hver minst tredje nordmann har problemer med søvnen. Noen studier kan tyde på at halve befolkningen sliter med et søvnproblem, i hvert fall i perioder.

Søvnproblemer og risiko for type 2 diabetes

En såkalt systematisk gjennomgang av all relevant forskning og meta-analyse på sammenheng mellom søvnproblemer og risiko for å utvikle type 2 diabetes bekrefter at for lite søvn, for mye søvn, problemer med innsovning og avbrutt søvn er kraftig forbundet med økt risiko:

– 28 pst. hvis du sover mindre enn 5-6 timer pr. natt.

– 48 pst. hvis du sover mer enn 8-9 timer pr. natt.

– 57 pst. hvis du har problemer med innsovning.

– 84 pst. hvis du ofte opplever avbrutt søvn.

Tallene er i stor grad lik for menn og kvinner. Disse resultatene burde være av stor interesse både for den enkelte og for samfunnet. Det viser at det er betydelig potensial for folkehelsen ved å fokusere mer og informere folk om betydningen av søvn for god helse. Diabetes er en av de største og mest kostbare helseproblemer både i Norge og resten av verden.

Hvorfor sover vi dårlig?

Vårt søvnmønster påvirkes av en rekke kulturelle, sosiale, psykologiske, atferdsmessige og miljømessige faktorer. Endringer i det moderne samfunn inkluderer lengre arbeidstid, mer skiftarbeid, og tilgjengelighet døgnet rundt.

Disse endringene har forkortet varigheten av søvnen til færre timer per dag i vestlige samfunn og er med på å hemme innsovningen og forstyrre søvnen. Disse trendene har ført til økt rapportering av utmattelse og trøtthet og overdreven søvnighet på dagtid.

Mangel på nok søvn medfører skadelige effekter på en rekke forskjellige kroppsfunksjoner, herunder negative målbare endringer i forbrenning og metabolisme, hormonfunksjon, og immunsystem.

En annen stor forskningsrapport og meta-analyse viser at for lite søvn (mindre enn 7 timer) øker risiko for å få hjerteinfarkt med 48 prosent og hjerneslag med 15 prosent. For mye søvn (mer enn 9 timer) øker risiko for hjerteinfarkt med 38 prosent og hjerneslag med 65 prosent.

Hvordan påvirker dårlig søvn helsen vår?

Årsaksmekanismer som knytter søvnproblemer til uheldige helsemessige konsekvenser inkluderer endringer i bl.a. hvor mye kroppen produserer av flere hormoner, herunder leptin, ghrelin, insulin og kortisol. Disse igjen kan øke appetitt og kaloriinntak, redusere energiforbruk, og bidra til utvikling av fedme, forstadium til diabetes og økt risiko for hjertesykdom.

Kronisk betennelse i kroppen (inflammasjon) trigges av kort søvn, med mulige konsekvenser ikke bare for hjerte- og karsykdom, men også for andre kroniske tilstander, inkludert kreft. Sammenhengen mellom helseproblemer og innsovningsvansker og avbrutt søvn skyldes også redusert total søvnlengde. Motsatt er det en mindre klar forklaring på mulige mekanismer som knytter økt søvnlengde over 8-9 timer til økt risiko for type 2 diabetes. Depressive symptomer, lav sosioøkonomisk status, arbeidsledighet, et lavt nivå av fysisk aktivitet, udiagnostiserte helseproblemer og dårlig allmenntilstand har alle vist seg å være forbundet med økt søvnlengde og dermed kan de ligge bak sammenhengen mellom økt søvnlengde, sykelighet og dødelighet.

Ta søvnen tilbake

Å arbeide for bedre søvnkvalitet er en billig og sikker investering i egen helse. Elendig søvn kan ofte skyldes noe så enkelt som dårlige rutiner før leggetid, eller dårlig sovemiljø. Den viktigste årsaken er likevel uro, stress og press – i arbeidslivet eller på hjemmearenaen. Personlige kriser, bekymring for sykdom, arbeidsløshet eller økonomiske problemer kan også forstyrre nattesøvnen. Når man først har begynt å sove dårlig, kan redselen for ikke å få sove blir den verste fiende. Andre sovner lett inn på kvelden, men våkner ved 4-5 tiden på morgenen og blir liggende og gruble.

Slik avkortet nattesøvn er sterkt forbundet med stress og uro tidligere på dagen. Dette henger igjen sammen med menneskets særegenskap blant alle skapninger til å leve mye i fortid og fremtid. Det er ingen andre dyr som bekymrer seg for det som har skjedd, som kunne ha skjedd og som kanskje vil skje. Behovet for kontroll skaper lett unødvendig uro og bekymring.

Det er svært viktig at det moderne menneske  “tar søvnen tilbake”. Det er en billig og nødvendig investering i egen helse.  Dagens mennesker har lett for å nedprioritere søvnen på bekostning av andre gjøremål. Det er alltid så mye vi skal og bør gjøre, så mye vi ønsker å delta i. Det er på tide å innse at søvn er viktigere enn å vite hva som til enhver tid skjer i verden omkring oss.

Hvordan kan du få bedre sovehjerte?

Hvis du vil vite mer om søvnens faser, hva skjer med kroppens hormoner og forbrenning når vi sover, om søvnforstyrrelser som søvnapné, samt hvordan du kan legge til rette for å sove bedre og til og med hvilke matvarer kan bidra til bedre søvn, les tema-artikkelen her

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på

Kategori: Innlegg
Publisert 2016-01-28. Endret 2016-01-28