Søk

close search

Mette ba om hjelp – og fikk det!

«Bred som ei låvedør»

Jeg har alltid vært stor og kraftig, og samtidig hatt tynne, spinkle venninner. Jeg var på ingen måte lat som barn, men syklet og løp rundt som alle andre. Jeg ble først bevisst på det da jeg var 13 år og forelsket meg i en gutt. Jeg husker f.eks. skammen jeg følte i prøverommet når buksesmekken ikke lot seg lukke.
Spesielt spikret i hukommelsen sitter en busstur i ungdomstiden, der buksen min rett og slett spjæret da bussen kjørte over en hump i veien. Da raste verden litt sammen for meg.

Sleivete kommentarer fra nær familie såret også. Det var noen onkler som sa: «Du eter og eter og gir blaffen i hvordan du ser ut. Du er brei som ei låvedør».
Kommentarene gjorde kjempevondt! Jeg husker også at moren min ba meg skjerpe meg da jeg kom hjem etter et år på folkehøyskole. Men det førte bare til at jeg trøstespiste.


Glad i søtt

Hangen til godteri tok jeg med meg inn i voksenlivet. Sjokolade fristet spesielt. Jeg var «sjokoman», og gjemte unna sjokolade for alle.

Jeg prøvde mange slankekurer opp gjennom årene, alt fra eggekurer til Grethe Roede. Jeg ble utrolig lei av det, og fikk til slutt nok. Da barna mine ble født bestemte jeg at slanking ikke skulle være et tema.
Som spedbarnsmor lagde jeg helt vanlig familiemat. Alt fra kjøttkaker og fiskesuppe med grønnsaker til pannekaker og fårikål. I helgene sto pizza og taco på menyen. Det var aldri mye godteri. Jeg lagde ordentlig middager fra bunnen av, men det var ikke slankekost. Jeg spiste både feil og for mye. Vekten gikk i bølger.

Før vektreduksjon
                                                   Foto: privat

Ba om hjelp – og fikk det!

Med Eurodiet og god oppfølging fra Dr. Fedon Lindbergs Klinikk har over 50 kg rast av. Jeg kan ikke få rost kostveilederen min, Hege Hasler Barhaughøgda nok. Hver måned blir jeg fulgt opp, og jeg trenger disse samtalene for å få luftet tankene mine. Hege er ikke en venninne. Hun er min behandler, og hun diller ikke med meg. Jeg tror alle kunne trengt en liten behandler iblant….

Påsken 2015 meldte jeg meg på I FORM-løpet. Siden den gang har jeg løpt annen hver dag, og trener i tillegg yoga og zumba på et treningsstudio. I år er tre løp plottet inn i kalenderen. Etter en nattevakt er jeg som regel litt tung og daff, men når jeg kommer meg opp i skogen er det kjempedeilig – også for hodet. Nå løper jeg vanligvis seks-syv kilometer.

kjokken

Nå er det nesten vanskelig å forestille seg at jeg har båret på 50 kg ekstra i så mange år, men jeg har mange gamle bilder fra den gangen jeg veide nærmere 130 kg og klærne mine lignet store svarte telt. Da kiloene forsvant ble jeg i en periode nesten høy på meg selv. Jeg som nesten ikke hadde sett meg selv i speilet før, speilet meg mye og kjente nesten ikke meg selv igjen. Det var en prosess i seg selv. Jeg gikk nesten litt berserk i klesbutikken, og fråtset i farger.

Samtidig forsvant noe av tryggheten med kiloene. Jeg følte meg mer sårbar da kiloene ble borte. Det var en rar ting.

Jeg husker den første ferieturen etter slankekuren, da mannen min ba meg om å bære de 20 kilos tunge koffertene våre. «Ta dem du», sa han. «Du har jo båret på mer enn det». Og det var helt sant. Jeg hadde gått med over 50 kilo bagasje hver dag i mange år.

 

Mette Inger Bakke

MENY