Søk

close search

Morten – Nedgangen ble en real opptur!

«Er det rart jeg er fornøyd? Fra 120 kg til 90 på under fem måneder!»

Det hele startet egentlig i XXLs tekstilavdeling. En flott skidress jeg hadde fått til 60-årsdagen måtte byttes – den var for liten. Problemet var at den ikke fantes i romsligere størrelser enn nettopp xxl. Ettersom jeg er veldig glad i å gå på ski, bestemte jeg meg der og da: Morten, du må ned. Mye. 121 kg, som jeg veide den dagen jeg var der, er tross alt altfor mye for en mann på 1,78 meter. Den hyggelige, unge ekspeditøren ønsket meg lykke til – jeg lot meg ikke friste av tilgodelappen hun også tilbød meg som et alternativ.

«Kiloene raste av i en fart som i seg selv var en stor motivasjonsfaktor.»

Et par uker etter hadde jeg time hos ernæringsfysiolog Anna Ingwardo ved Fedon Lindbergs klinikk. Første konsultasjon var meget nyttig, med en entydig bekreftelse på at det ville være veldig lurt av meg å redusere vekta. Verdiene Anna viste meg på papirstrimmelen som viste kroppens heller dårlige beskaffenhet, var slett ikke bra. Men det var motivasjon å hente: – Dette skal vi få til, var noe av det siste Anna sa til meg før jeg gikk. Dette skal vi få til…

Første ladning med Eurodiet-produkter var snart i hus. 24. april ble en merkedag: Fase 1 ble innledet, og kiloene raste av i en fart som i seg selv var en stor motivasjonsfaktor. 10 kg, 20 kg – og etter fire måneder og 27 dager viste min egen badevekt 30 kg mindre enn da jeg startet. Noen kjente meg ikke igjen, andre kom bort til meg i kantina og spurte forsiktig om det hele skyldtes sykdom eller om det var en villet krymping av meg selv.

«Det har gått helt greit å redusere karbohydrat-inntaket til et minimum»

Dietten gikk bra som bare det. Jeg fant fort ut hvilke produkter som var mine favoritter. Spesielt billig er de ikke, men på den annen side – hva investerer man, uten å blunke,for eksempel i en bil? Kan det ikke være smart å bruke noen tusener på at sin egen motor, for ikke å si sitt eget karosseri, skal bli i best mulig forfatning? Selvsagt!

Jeg har kjørt knallhard disiplin og holdt meg til de anbefalingene jeg har fått underveis (bortsett fra et par, kontrollerte “sprekker” under ferieturer i utlandet). Økt inntaket av “normal” mat etter skrevne og muntlige anbefalinger. Inntatt grønnsaker og etter hvert frukt i anviste mengder.

For meg har den mest oppsiktsvekkende erfaringen vært: Suget etter søtsaker er borte. Jeg som etter en hektisk vakt på jobben, knapt kunne gå forbi en kiosk uten å kjøpe sjokolade, har nå null behov for det. Jeg som glatt kunne kose meg med en 200 grams melkesjokaladeplate under fredagskveldens gullrekke på NRK, klarer meg nå utmerket godt uten. Øl har jeg smakt minimalt av de siste månedene, men jeg har kost meg med noen glass vin. Det har gått helt greit å redusere karbohydratinntakene til et minimum.

«Jeg har blitt mye piggere både i kroppen og i hodet. Har fått en helt ny energi og mye mer tiltak»

Jeg har alltid vært glad i fysisk aktivitet, selv om ikke kroppens størrelse bar bud om at jeg tross alt har fullført Den store styrkeprøven Trondheim-Oslo seks, nesten sju, ganger. Når forholdene tillater det, går jeg relativt lange skiturer. I barmarkssesongen går jeg lange turer til fjells og i skogen.

Veldig tidlig i det jeg kaller min egen Fedon-periode, begynte jeg bevisst med systematisk turgåing. Som deskjournalist med relativt sein start på arbeidsdagen, kunne jeg legge inn faste morgenturer i skogen. Praktisk talt hver eneste dag siden mai har jeg startet dagen (gjerne ved halv seks-seks tiden) med en fem-seks kilometer lang skogstur med god, men ikke ekstremt høy, puls. Mange av gangene har jeg også lagt inn en svømmetur i en flott innsjø. Finnes det noen bedre mate å starte dagen på?

Resultatet av kuren og aktiviteten er: Jeg har blitt mye piggere både i kroppen og i hodet. Har fått en helt ny energi og mye mer tiltak.

Livskvaliteten er blitt mange hakk bedre. De månedlige analysene Anna har gjort etter måling av vekt, fettprosent etc etc pluss blodprøver viser entydig: Grepene jeg har gjort, har gitt betydelige gevinster, blant annet i form av vesentlig lavere risiko for livsstilssykdommer.

«Jeg, som nå altså er 60 år, ventet altfor lenge før jeg virkelig tok grep. Det hele har for meg gått mye lettere enn jeg trodde det kom til å gjøre»

Hver høst de siste seks-sju årene har jeg hatt et noe spesielt prosjekt: Å gå en gang fra bopel i Rælingen til Tjuvholmen i Oslo, delvis på vei, delvis gjennom Østmarka. I år la jeg inn en ekstra sløyfe i Oslo sentrum, slik at den totale lengden ble litt mer enn en ekte marathon, totalt 43 kilometer. Aldri har turen gått lettere enn i år – merket det spesielt i hofte og knær at jeg hadde ca 30 kilo mindre å drasse på enn tidligere år. Jeg var mye piggere dagen etter enn det jeg har vært før.

Jeg, som nå altså er 60 år, ventet altfor lenge før jeg virkelig tok grep. Det hele har for meg gått mye lettere enn jeg trodde det kom til å gjøre. For meg har kombinasjonen Eurodiet, Annas anbefalinger og mye, men altså ikke ekstrem, fysisk aktivitet vært gull. Ikke minst: Det jeg fryktet kom til å bli et ork, er noe ganske annet – når jeg som A-menneske våkner tidlig om morgenen, gleder jeg meg til å komme meg ut på tur. Det er gevinsten – det er en viktig drivkraft. For andre vil det ikke være praktisk mulig å holde på sånn som jeg nå gjør, så derfor er det viktig å ha et realistisk forhold til hva man rekker I hverdagen og legger opp løpet deretter. Men uansett – jeg håper mine erfaringer kan få andre til å fatte mot og ta grep!

Morten Sjølli

.

MENY