Søk

close search

Verdens hjertedag

Vi vet årsakene til hjerte- og karsykdom. Men vi overser det viktigste!
Hjerte-og karsykdom har noe felles med de fleste moderne sykdommer: Årsaken er kronisk inflammasjon. Men det du får inflammasjon av, kan være noe helt annet enn det søsteren eller broren din får inflammasjon av. Hjertesykdom er ikke en kolesterolsykdom. Noen kan ha forhøyet LDL-kolestrol, men trenger ikke å gå på medikamenter. En del som har normalt eller lavt LDL-kolesterol trenger å bli medisinert fordi LDL-kolesterolet er oksidert. Fastlegens verktøykasse er utilstrekkelig.

Om du ønsker å forebygge hjerte-karsykdom, må du forebygge kronisk inflammasjon.
Her overser vi det viktigste: At det er individuelt hva som forårsaker inflammasjon. Med andre ord: Naboen din kan utvikle hjerte-og karsykdom av dårlig inneklima eller stress på jobben. Du kan bli hjertesyk av for lite D-vitamin, forstyrret søvn, eller for mye harsknet (oksidert) fett i kosten.
– Hjertesykdom er et flerhodet troll. Det er svært viktig å forstå, i stedet for å gi en forenklet forklaring rundt kolesterol og blodtrykk.
– Legen kan måle høyt blodtrykk og/eller kolesterol og behandle disse symptomene med medikamenter, men gjør ingenting med årsakene.

Faktorer ved utvikling av hjerte- og karsykdom du ikke visste om.

  • Søvnforstyrrelser
  • Stress
  • Vitamin D mangel
  • Blodsukker – raske karbohydrater og stivelse gir ustabilt blodsukker
  • Tarmflora – stoffer som produseres av forstyrret tarmflora kan gi inflammasjon
  • Tungmetaller
  • Særlig soverommet kan være mer belastet enn uteklima på grunn av flass, midd osv.

Medisinens effekt er individuell
Det pågår heftig diskusjon om kolesterolsenkende medisiner, statiner. Individuelle forskjeller blir dessverre ignorert, også angående bruk av medikamenter.
En gruppe mennesker som i forskningen anses å være homogen, er ikke det. Nødvendigvis vil gruppen bestå av individer med ulike gener, tarmflora og epigenetiske uttrykk – og dermed ulik risiko og respons.
Altså kan én medisin være virksom hos den ene, men ikke den andre.
– Vi vet ikke hvem som kan ha effekt av statiner og ikke uten å teste bredere, inkl. gentest. Trolig får mange som ikke trenger det statiner, og andre som kan trenge det, får det ikke.

Halvparten av dem som blir innlagt for hjertesykdom, har lavt kolesterol.  Statiner er kjent som kolesterolsenkende, men har flere andre effekter, som kan forklare hvorfor de kan forebygge hjerte- og karsykdom, men ikke hos alle.

Inflammasjon er kroppens reparasjon
Til syvende og sist er det tette årer som gir hjerte- og karsykdom. Innsnevringen skjer gradvis, og starter alltid med skade på innsiden av pulsårene (endotel) og som utløser inflammasjon.
– Inflammasjon er kroppens forsøk på å reparere en skade. En del av reparasjonen er å sende LDL-kolesterol fra leveren.
– LDL er kroppens «plaster».
– Når ditt LDL er uskadet, og ikke oksidert, er det ufarlig. Men en del av ditt LDL vil alltid være oksidert, altså ”harsknet”. Hos noen er større andel av LDL oksidert. Oksidert LDL kan måles, men det gjøres ikke rutinemessig hos fastlegen.

Mitt beste hjerteråd: Unngå inflammasjon og oksidering.

  • Du forebygger oksidering ved å bedre balansen mellom det som oksiderer, og antioksidanter.
  • God balanse mellom omega 3 og 6 kan bremse oksidasjon.
  • De viktigste antioksidantene lager kroppen selv.
  • Vi består av det fettet vi spiser og det som lages i Om fettsyrene er oksidert, blir de en del av oss.
  • Flerumettet fett som solsikke- og soyaolje harskner (oksiderer) lettere, og tåler oppvarming dårligst.
  • Olivenolje, kokosfett og klarnet smør tåler høyere temperatur best.
  • Mettet fett kan øke kolesterolet, men økt kolesterol gir ikke nødvendigvis økt risiko for hjerte- og karsykdom. Forskning viser at mettet fett verken øker eller senker slik risiko.
  • Tenk matvare, ikke bare type fett. Eksempel: Ost og olivenolje har mettet fett, men reduserer risiko for hjertesykdom.
  • Sukker og stivelse øker forsukring (glykosylering) i kroppen, inflammasjon og oksidasjon.

 

Dr. Fedon Lindberg:
«Nok søvn er undervurdert. Søvnapne alene kan være den viktigste årsak til hjerte- og karsykdom hos mange.
Spør du meg, er søvn viktigere enn kosthold.» 

Risikofaktorer
Jo flere av punktene som gjelder deg, desto viktigere er det
at du tester deg.

  • Menn over 44 år, kvinner over 54 år
  • Hjerte- og karsykdom i nær familie
  • Høyt blodtrykk
  • Overvekt eller fedme (BMI over 25)
  • Økt LDL-, lavt HDL- kolesterol, økte triglyserider
  • Kronisk betennelsestilstand (for eksempel astma, leddgikt eller psoriasis)
  • Røyking
  • Inaktiv livsstil

Prøver du kan be om hos fastlegen
Med kunnskap kan du oppnå god dialog med fastlegen, og forståelsen for at slike prøver ikke er bortkastede penger.

  • Mikro CRP – avdekker ”stille betennelser”. (Moderne sykdom starter som regel slik.)
  • Lp(a), LDL kolesterol, HDL kolesterol, ApoA1, Apo B, fastende triglyserider
  • Fastende insulin og C-peptid, fastende blodsukker
  • Homocystein
  • Folat, Vitamin B12
  • Vitamin D

Mer avansert testing kan avdekke ubalanser og gi behandling med riktig kosthold, mosjon, nødvendige kosttilskudd og eventuelt medikamenter. Du kan lese mer om disse i boken min «Mat for hjertet», eller ta kontakt med vår klinikk på www.fedon.no/klinikk .

Visste du at:

  • Dagens system tillater ikke at legen rekvirerer prøver rent forebyggende på trygdens regning.
  • Unntaket er dersom legen mistenker sykdom, eller pasienten uttrykker bekymring.
  • Men du kan ta en rekke prøver privat og betale selv, mange av dem koster lite.

 

Nyttige prøver som ikke dekkes av folketrygden:

Magnesium og kalium i røde blodlegemer: Dette kan ikke måles hos fastlegen, men kan sendes til analyse i utlandet av en lege som har spesialkompetanse i ernæring.
Hos fastlegen måles bare serummagnesium (serumet er væsken blodlegemene flyter i). Lavt magnesium og kalium inne i celler er forbundet med økt risiko for høyt blodtrykk og hjertesykdom. Normalt serummagnesium kan ikke si noe om kroppen har nok magnesium eller ei. Men økt serummagnesium kan være forbundet med nyreproblemer, derfor må nyrefunksjonen sjekkes.

VAP-test (lipidfraksjoneringsprøve, Lipoprint) og måling av oksidert LDL (oxLDL)

Lp-PLA2 (Lipoproteinassosiert fosfolipase), også kjent som PLAC-test, er en ny prøve som også – inntil videre – må sendes til analyse utenlands. Lp-PLA2 er en spesifikk markør for årebetennelse – det vil si at det ikke er påvirket av andre betennelser i kroppen, slik tilfellet er med for eksempel mikro-CRP. Lp-PLA2 høyere enn 200 ng/ml er en viktig markør for tidlig utvikling av hjerte- og karsykdom.

Genprøve som forteller også hva du kan gjøre basert på resultatet.

Kalsiumscore: testen kalsiumscore er den beste metoden for å evaluere om man er i risikogruppen for å få hjerteinfarkt i fremtiden. Testen utføres i en CT maskin og tar kun 5 minutter. Testen viser hvor mye kalk det er i blodårene til hjertet. Jo mer kalk, jo større er risikoen for hjerteinfarkt. Hvem passer testen for? Menn mellom 40 og 75 år og kvinner mellom 50 og 75 år, uten kjent hjertesykdom, men med én eller flere risikofaktorer for å få hjertesykdom.

Både VAP-prøven, måling av oksidert LDL-kolesterol, Lp-PLA2 og alle andre mer avanserte prøver (for eksempel gentester) som kan fortelle deg mer presist og korrekt om du har økt risiko for hjertesykdom, kan du få tatt etter rekvisisjon fra en lege med spesialkompetanse på hjerte- og karsykdom. Prøvene sendes til analyse i utlandet. Selv om du må betale for disse prøvene, kan du for det første slippe å ta medikamenter hvis du egentlig ikke trenger dem (noe som kan koste deg en del hvis utsiktene er at du må ta dem resten av livet), og for det andre får du riktige medisiner eller kosttilskudd, hvis du trenger det.
Foruten blodprøvene nevnt ovenfor er det viktig å få blodtrykket målt regelmessig hos fastlegen, livsstilen vurdert (kosthold, mosjon, stress, søvn, relasjoner) – og dessuten få hjelp til forbedring. Dersom du har mistanke om hjertesykdom, for eksempel fordi du har vondt i brystet eller er tungpustet, bør du kontakte lege og henvises til en mer detaljert og avansert kardiologisk utredning.

Kontakt meg - jeg ønsker hjelp med hjertehelsen