Fedon.no - logo
hd videos redtube

Alltid stinn og oppblåst?

KATEGORI: Livsstil og helse, Tarmhelse

Her er 8 vanlige grunner til at du er konstant oppblåst. Hva kan du gjøre?

Oppblåsthet er kanskje den aller vanligste plagen pasientene forteller om på klinikken. Den gode nyheten er at disse plagene nesten alltid kan behandles når vi først finner den underliggende årsaken. Stor og stinn mage er svært ubehagelig, og for mange påvirker det også selvtillit og følelser rundt egen kropp.

Her er noen av de vanligste årsakene til oppblåsthet:

  1. Overvekst av sopp i tarmen(Candida)
  2. Matoverfølsomhet/intoleranse
  3. Glutensensitivitet eller cøliaki
  4. Insulinresistens
  5. Uregelmessige måltider
  6. Mangel på fordøyelsesenzymer (inkludert laktoseintoleranse)
  7. Dysbiose – Bakteriell overvekst i tynntarm(SIBO) og/eller parasitter.
  8. Overspising

Flere av disse forholdene kan testes for – Candida, matintoleranse, glutensensitivitet, cøliaki, insulinresistens og dysbiose, men behandlingen baserer vi også på symptomer og pasientens sykehistorie.

  1. Overvekst av sopp i tarmen:

Overvekst av sopp i tarmen er ekstremt vanlig, og er vanligvis forårsaket av hyppig eller langvarig bruk av antibiotika. De vanligste scenariene er mange runder antibiotika som barn for øre- eller halsinfeksjoner, langvarig antibiotikabruk for akne, eller for hyppige urinveisinfeksjoner. Antibiotika endrer bakteriefloraen i fordøyelseskanalen, slik at sopp som er en opportunistisk organisme, tar over.

Når det er for mye sopp i tarmen, vil du bli oppblåst etterfulgt av mye tarmgass. Dette er fordi soppen fermenterer maten, noe som videre forårsaker gassdannelse. Mange opplever et sterkt sug etter sukker eller raffinerte/raske karbohydrater som igjen ofte fører til overspising. Andre symptomer er «hjernetåke», tretthet, vaginale soppinfeksjoner og muligens soppinfeksjoner i huden.

Vi kan behandle overvekst av sopp i tarmen ved å balansere tarmfloraen med soppdrepende tilskudd, fjerne sukker og stivelse fra kosten og tilføre probiotika via fermentert mat og/eller tilskudd.

  1. Matoverfølsomhet/intoleranse

Matoverfølsomhet er forskjellig fra matallergi ved at det gir en forsinket reaksjon på mat, snarere enn en umiddelbar respons av kløe, hevelse eller anafylaksi. Matintoleranser forårsaker stress i immunforsvaret og inflammasjon. Dette kan irritere tarmkanalen og forårsaker oppblåsthet. De vanligste matproteinene som skaper problemer er melkeprotein(kasein), gluten, egg, visse frukter (banan, sitrus, ananas), noen ganger nøtter (mandler og cashewnøtter er vanlig) og mais.

Matintoleranser kan testes med en blodprøve for å identifisere dem nøyaktig. Matintoleranse mistenkes hos pasienter med allergi, eksem, astma, artoser eller familiehistorie med autoimmun sykdom, fordøyelsesforstyrrelser og lite energi. Vanligvis vil oppblåsthet forbedres innen 4-6 uker etter eliminasjon av forverrende matvarer.

  1. Glutensensitivitet eller cøliaki

Glutenintoleranse og cøliaki (en mer alvorlig form for glutenintoleranse) er definitivt økende. En viktig grunn er de store endringene med hvete de siste 50 årene, i tillegg til vårt høye forbruk av kornprodukter. Mange mennesker med glutensensitivitet plages med oppblåsthet, med eller uten tarmgass, forstoppelse eller diaré.

Det er tester tilgjengelig for glutenintoleranse og cøliaki og mange tester positivt særlig på førstnevnte. Vi ser også at mange som tester negativt faktisk føler seg bedre uten gluten. En annen markør for glutenintoleranse er lavt vitamin B12-nivå, uten å være veganer eller vegetarianer.

Mistenker du at gluten kan være et problem for deg så kan du ta en blodprøve for å få det bekreftet eller prøve 4-5 uker helt uten gluten for å se om du blir bedre, for så å prøve det ut igjen. Å leve uten gluten er stort sett lettere enn mange tror. Det er mange gode alternativer til gluten, f. eks nøtter og frø, ris, quinoa, hirse, squash og søtpotet for å nevne noen.

  1. Insulinresistens

Insulin er hormonet som frigjøres fra bukspyttkjertelen som svar på glukose (sukker) i blodet. Insulin-nivået stiger etter å ha spist et måltid. Når insulin frigjøres i en ikke-insulinresistent (sunn) person, stimulerer det kroppens celler til å utnytte glukose og fett fra blodet. Insulinresistens oppstår når cellene ikke reagerer, eller gir svake svar på insulinsignalet. Dette resulterer i at kroppen utskiller enda mer insulin, som til slutt skaper uheldig høye nivåer av glukose i blodet, kjent som høyt blodsukker.

Vanlige symptomer på insulinresistens inkluderer: vektøkning (ofte rask i 2-3 år); intens hunger for karbohydrater og søtsaker, økt appetitt og at en føler seg sliten og oppblåst etter å ha spist.

Hvis du opplever noen av disse symptomene, og spesielt hvis du har en familiehistorie med diabetes, kan du ha insulinresistens. En blodprøve kan bekrefte insulinresistens, og den gode nyheten er at denne tilstanden er mulig å behandle og reversere med endring i diett og trening. Nøkkelen er å redusere inntaket av sukker og karbohydrater, etterfulgt av mer grønnsaker, rene proteiner, fiber og sunne fettsyrer i tillegg til å trene regelmessig.

  1. Uregelmessige måltider.

En annen vanlig årsak til oppblåsthet er uregelmessig måltidsrytme. Når du går for mange timer uten å spise, eller spiser store mengder mat før sengetid, vil fordøyelsen (og stoffskiftet) lide. Hopper du for eksempel over frokost, og deretter spiser en stor lunsj vil det nesten alltid føre til oppblåsthet – samtidig som det overbelaster fordøyelsessystemet. Det forårsaker som regel også en stor økning i blodsukker og insulin som beskrevet ovenfor. Du ender opp oppblåst og sliten, og tyr gjerne til koffein for å holde seg produktiv om ettermiddagen.

Kroppene våre fungerer best med regelmessige og konsekvente måltider, og det gjør fordøyelsessystem vårt også. Spis helst frokost innenfor 1 time etter å ha våknet, samt en regelmessig tidsbestemt lunsj og middag. Inkluder gjerne mellommåltider mellom frokost/lunsj og/eller lunsj/middag.

  1. Mangel på fordøyelsesenzymer

Fordøyelsesenzymer produseres i bukspyttkjertelen for å hjelpe til med nedbrytningen av maten vi spiser slik at kroppen kan absorbere den. I noen tilfeller klarer ikke kroppen å produsere tilstrekkelig med fordøyelsesenzymer. Det kan resultere i oppblåsthet, smerte, fordøyelsesbesvær og uregelmessig tarmbevegelser. Mangel på fordøyelsesenzymer kan skyldes:

  • Matintoleranser som igjen forårsaker lav grad av betennelse i tarmkanalen.
  • Overvekst av patogene bakterier/gjær/parasitter
  • Lav magesyre
  • Kronisk stress
  • Aldring

Laktoseintoleranse er også en form for enzymmangel, der det ikke er nok av enzymet laktase til å bryte ned laktose(melkesukker). Manglende eller redusert laktase resulterer i dårlig fordøyelse av meieriprodukter. En puste-test kan påvise laktoseintoleranse. Du kan også kutte ut meieriprodukter i 2 uker for så å introdusere det igjen for å se hva som skjer. Det er viktig å huske at dårlig fordøyelse av meieriprodukter kan både være laktasemangel og/eller intoleranse mot kasein(melkeprotein). Det siste er mest vanlig. Dette vil en test avdekke.

En midlertidig løsning på dette problemet er å ta tilskudd av fordøyelsesenzymer med måltider. Det er imidlertid viktig å finne roten til problemet, og behandle eventuelle underliggende ubalanser som igjen vil stimulere kroppen til å produsere tilstrekkelig med enzymer på egen hånd.

  1. Dysbiose – bakteriell overvekst i tynntarm(SIBO) og/eller parasitter

Det er ikke uvanlig å ha ubalanse i tarmkanalens bakterieflora. I tillegg til candida som nevnt over, huser fordøyelseskanalen også patogene bakterier og noen ganger uønskede parasitter. Sistnevnte er særlig sannsynlig hvis du nylig har vært på reise (spesielt til Asia, Afrika eller Sør-Amerika), men kan faktisk også skje etter et uheldig restaurantbesøk. Slik dysbiose fører typisk til diaré, vekttap, smerter og tretthet. SIBO knyttes ofte til livsstil, overforbruk av medisiner og stress, men også arv.

Det finnes spesifikke tester for dysbiose, SIBO og parasitter som vil gi en omfattende analyse av fordøyelseskanalens klima og funksjon (det er via amerikanske laboratorier som er best på dette), og helt spesifikt hvilke bakterier/parasitter du huser eller ikke. Behandlingen er veldig mye enklere når organismene er blitt identifisert.

  1. Overspising.

Har du et emosjonelt forhold til mat? Det typiske er at du gjerne svinger mellom et svært restriktivt i forhold mat og overspising(BED). Dette har flere konsekvenser for fordøyelsessystemet og kan føre til pågående problemer med oppblåsthet.

Fordøyelsessystemet er regulert av konstant kommunikasjon mellom nerver i magen og hjerne. Uregelmessig måltidsrytme, kan gjøre disse nervene overfølsomme. Når vi spiser, kan disse «irriterte» nervene forstyrre fordøyelsen og gi oppblåsthet.

Til slutt.

Som du skjønner så er det mange årsaker til oppblåsthet. Det er ikke normalt å måtte løsne buksene dine hver kveld etter middagen, eller å være så oppblåst på slutten av dagen at du vegrer deg for å være sosial. Det er hjelp å få. Velkommen til oss!

Ernæringsfysiolog Anna Ingwardo

ved Dr Lindbergs klinikk i Oslo

22 92 60 00 – resepsjon@fedon.no