Fedon.no - logo

Fordøyelsesenzymer

KATEGORI: Livsstil og helse, Tarmhelse

Når vi spiser, tygger vi først maten og dermed blir den oppdelt i langt mindre biter. Dette fører til at den får større total overflate. Den kommer da i kontakt med de første fordøyelsesenzymene i spytt. Spesielt gjelder dette stivelse, som begynner å bli spaltet til sukker (glukose, som senere blir tatt opp fra tarmen og blir til blodsukker). Alkohol begynner å tas opp til blodbanen allerede fra munnen, men ca. 20 prosent av mengden alkohol man inntar, tas opp fra magesekken og resterende fra tynntarmen. Protein må først bli behandlet i magesekken før den kan bli videre utsatt for fordøyelsesenzymer fra bukspyttkjertelen og tatt opp fra tynntarmen, mens fett først må blandes med galle og fordøyelsesenzymer, før det kan tas opp fra tynntarmen.

Når maten er ferdigbehandlet i magesekken, går den altså videre til tynntarmen. Den første delen av tynntarmen heter tolvfingertarmen, og det er her den viktigste delen av fordøyelsen av mat finner sted. Maten (proteiner, fett, karbohydrater, alkohol) blandes med fordøyelsesenzymer som produseres og skilles ut fra bukspyttkjertelen og galle fra leveren (som er lagret i galleblæren). På denne måten blir maten kjemisk spaltet opp og behandlet ferdig, slik at opptaket gjennom resten av tynntarmen kan finne sted.

Fordøyelsesenzymer spiller en svært viktig rolle i å spalte maten vi spiser til mindre bestanddeler som kan tas opp fra tarmen. De fleste fordøyelsesenzymer produseres i bukspyttkjertelen, men i mindre grad også i spyttkjertler og i selve tynntarmen.

Maten vi spiser er sammensatt av store molekyler. For å kunne komme seg gjennom tarmveggen og inn i kroppen, må disse molekylene brytes ned til små komponenter. Dette er en omfattende prosess, hvor de kjemiske ”beskjedene” blir hjulpet av mange fordøyelsesenzymer. I kroppen har vi fordøyelsesenzymer fra spyttet i munnhulen, magesaft i magesekken og fra galle. I tillegg har vi enzymer fra bukspyttkjertelen som tømmes ut i tarmen, og enzymer i tarmveggen. Her skjer all fordøyelse av maten før næringsstoffene suges gjennom tarmveggen og over i blodet. Totalt produserer kroppen 22 ulike fordøyelsesenzymer. Hver og en er skreddersydd for næringsstoffene proteiner, fett og karbohydrater.

Det er som nevnt en omfattende prosess å fordøye mat. Ofte blir ufordøyd mat værende igjen i tarmen hvor den blir til næring for ugunstige tarmbakterier. Det er blant annet i disse tilfeller at enzymer kan hjelpe fordøyelsen.

Når det ikke produseres og skilles ut nok fordøyelsesenzymer, kan det medføre både nedsatt næringsopptak og kronisk betennelse i tarmen. Dette kan skje hos noen allerede i ung alder, men nesten alle får redusert produksjon av fordøyelsesenzymer med økende alder.

Når maten ikke blir spaltet optimalt, blir den heller ikke fordøyet optimalt. Dette kan være spesielt problematisk når det gjelder proteiner, men også karbohydrater og fett. Når maten ikke blir spaltet optimalt, vil de halvfordøyede matvarer kunne trigge matintoleranse og skape betennelse både lokalt i tarmen, men også ellers i kroppen.

Et eksempel på matintoleranse og kronisk betennelse som resultat av nedsatt produksjon av et enzym, er laktoseintoleranse, da produseres ikke nok av enzymet laktase (les mer i boken min Naturlig slank med tarm i balanse). Fordøyelsesenzymer finnes også i rå mat, derfor er det viktig å ha et stort innslag av mat som kan spises i rå tilstand i kosten, slik som rå grønnsaker, bær, frukt, nøtter og frø.

Mennesket mangler produksjon av noen fordøyelsesenzymer som andre dyr produserer. Det gjelder spesielt dyr som lever utelukkende på plantemat. Vi mangler blant annet enzymet hemicellulase og alfa-galaktosidase, som gjør at vi ikke kan fordøye cellulose og noen spesielle sukkerarter som tilhører FODMAP-gruppen.

FODMAP er komplekse karbohydrater, som ikke absorberes fullstendig i tynntarmen kan fermenteres av bakterier i tykktarmen og danne gass. Dersom dette skjer i tynntarmen vil det gi mer smerter enn om det skjer i tykktarmen, siden tynntarmen er trangere og presset blir større. Bakteriell overvekst i tynntarmen (SIBO) kan derfor være en viktig årsak til smertene. Du kan lese mer om SIBO (small intestine bacterial overgrowth) i min bok Naturlig slank med tarm i balanse.

Det er spesielt grønnsaker i løkfamilien, kålfamilien, fullkorn og belgfrukter som inneholder slike sukkerarter. Her kan tilskudd av alfa-galaktosidase og hemicellulase gi betydelig lindring og gjøre det mulig å spise mat som er rik på FODMAP, i stedet for å gå på FODMAP-fattig diett, noe som i neste omgang kan skape problemer med bakteriefloraen i tykktarmen.
Du kan nå få tilskudd av alfa-galaktosidase og hemicellulase i forbindelse med mat som inneholder FODMAP og slippe plagene med økt luft, oppblåsthet. Det heter Gasfix.

Her er en liste over matvarer som inneholder problematiske sukkerarter av FODMAP-type, som Gasfix kan hjelpe med.

Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someone