Fedon.no - logo
hd videos redtube

Fermentert rødbete – Det dyprøde gullet

KATEGORI: Grønnsaker, Matlaging, Kosthold, Tarmhelse

Hvor ofte spiser du rødbeter? Visste du at rødbeter er noe av det sunneste du kan spise? Særlig hvis de er fermentert*. Se oppskrift under!

*Fermentering er en gammel mattradisjon våre forfedre lærte seg for å kunne konservere og foredle mat. En gjæringsprosess uten oksygentilførsel gjorde maten lett fordøyelig, fremmet oppvekst av gode bakterier og ga lang holdbarhet. I dag har denne gamle mattradisjonen fått en ny renesanse og er voksende i popularitet.

Rødbeter og juice av rødbeter anbefales gjerne i begrensede mengder på grunn av høyt innhold av sukker, men fermenterer du denne dyprøde herligheten er den blant de sunneste grønnsakene som finnes. Rødbetens naturlige innhold av sukker blir spist opp av gunstige bakterier under gjæringsprosessen samtidig som de helsefremmende ingrediensene i rødbeten forblir intakt. Fermenteringen forlenger også holdbarheten.

Det viktigste å si om fermentert mat er at den er full av probiotika (gode bakterier). En rekke studier viser hvordan ideell balanse og mangfold av bakterier i tarmen danner grunnlaget for fysisk, mental og emosjonell helse. Les mer om dette i Fedon sin nyeste bok, Kokeboken naturlig slank med tarm i balanse.

Fermentert rødbete har mange andre helsefordeler utover probiotika.

For eksempel har rødbeter vist seg å senke blodtrykk med et gjennomsnitt på fire til fem poeng i løpet av noen timer (1) Denne effekten skyldes de naturlig forekommende nitratene i rødbeter, som omdannes til nitrogenoksid i kroppen (2) Nitrogen bidrar til å roe og utvide blodårene, forbedre blodstrømmen og senke blodtrykket.

Rødbeter styrker immunforsvaret takket være et høyt innhold av vitamin C, fiber, kalium, B-vitaminet folat og mangan, mens de sterke pigmentene (Betain) og svovelholdige aminosyrer i rødbeten støtter kroppens fase 2-avgiftningsprosess (*). Tradisjonelt har rødbeter blitt verdsatt for deres evne til å rense blodet og lever.

Flere gode grunner til å fermentere rødbeter.

Fermenterte rødbeter gir deg som nevnt de samme helsemessige fordelene som du får når de spises rå, men visste du at næringsstoffene faktisk blir mer biotilgjengelige (tas bedre opp i tarmen) på grunn av gjæringsprosessen. I tillegg til mindre sukker (lavglykemisk) og bedre næringsopptak i tarmen sørger fermenteringen for rikelig med gunstige bakterier og enzymer som er avgjørende for en god tarmhelse og et godt immunforsvar. Visste du at hele 80 % av vårt immunforsvar har sitt utspring i tarmen?

I tidligere tider hadde vi rikelig med probiotika i kostholdet vårt fra å spise fersk mat fra god jord og ved fermentering av maten for god holdbarhet. I dag har de moderne metodene for landbruk, kjøling og matlaging mer eller mindre eliminert probiotisk mat for oss. Vi vet at lite probiotisk mat kan bety fordøyelsesproblemer, hudproblemer, candida, autoimmun sykdom og hyppige forkjølelser. Se lekk tarm.

Fermenterte rødbeter

Ingredienser

3-4 mellomstore økologiske rødbeter
1 liten bunt frisk dill (eller din favoritt-urt)
Ca. 5 dl saltlake

Saltlake:

Kok opp 5 dl vann og tilsett 1 stor ss salt. Avkjøl. Bruk uraffinert salt! (himalayasalt eller havsalt).

Slik gjør du:

  1. Skrell rødbetene og skjær dem i tynne staver/biter (du kan bruke grønnsaksstrimler).
  2. Legg rødbetestavene/strimlene i et norgesglass eller lignende sammen med dill.
  3. Hell over saltlaken til det dekker godt over rødbetene, men etterlat 2-3 cm luft på toppen.
  4. Legg ett kjøkkenklede over som du forsegler med en strikk. Ikke sett på lokk!
  5. La glasset stå i romtemperatur i 3-5 dager.
  6. Oppbevares videre i tett glass i kjøleskapet.

Spis gjerne litt (1-2 ss) fermentert rødbete hver dag. Perfekt i salaten, som tilbehør til fisk eller kjøtt eller som pålegg.

God fornøyelse!

Anna Ingwardo, ernæringsfysiolog ved Fedon Lindbergs klinikk

  1. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/23231777
  2. https://www.essentialstuff.org/2014/04/28/Cat/health-benefits-of-beet-juice-beet-kvass/

*En av leverens aller viktigste oppgaver, er å gjøre fettløselige gift- og avfallsstoffer vannløselige så de kan skilles ut via nyrene. Dette skjer i to faser:

I Fase 1 aktiviserer leverens CYP450-enzymer de fettløselige giftstoffene for at det skal bli mulig å koble dem sammen med andre stoffgrupper slik at de kan utskilles. I denne fasen blir giftstoffer ofte enda mer giftige enn de var på forhånd. Da er det viktig at det finnes tilstrekkelig mengder antioksidanter og andre stoffgrupper som sikrer en rask prosessering av giftstoffene.

I Fase 2, som kalles konjugeringsfasen (konjugering = sammenbinding av kjemiske stoffer), kobler leveren de aktiverte giftstoffene sammen med ulike stoffgrupper (f. eks. metyl- og sulfatgrupper) som gjør dem vannløselige. De sendes deretter videre til nyrene der de skilles ut i urinen. Kilde