Fedon.no - logo
hd videos redtube

Vin, helse, slanking og histaminintoleranse

KATEGORI: Kosthold, Livsstil og helse

I julen drikker mange mer vin enn vanlig og i januar kommer positive tanker om å kose seg og samtidig tenke helse, kalorier osv etter julens utskeielser. Passer litt vin inn når man skal tenke sunnere livsstil og slanking? Hvis ja, hvilken type vin skal man satse på?

-Når Dionysos møter Hippokrates

Et land som ga verden både Dionysos, vinens og festens gud og Hippokrates, som allerede rundt 460 f.Kr. anbefalte å betrakte mat som medisin, må ha skjønt et stort poeng med livet. Denne spenningen som oppstår under dette virtuelle møte mellom disse to personligheter og det de representerer, mener jeg er alfa og omega for kroppslig og mental hygiene. Legger man til de antike grekernes ”pan métron áriston” (alt med måtehold) og det latinske  «mens sana in corpore sano» (på norsk sunn «en sunn sjel i et sunt legeme»), så har vi en temmelig balansert og enkel livsfilosofi, som er like anvendelig i dag (om ikke mer) enn i antikken.

Dyrkelsen av vinguden Dionysos, en urgammel gresk tradisjon ga uttrykk for de gamle grekernes livsbegjær og sans for nytelse av mat, vin og hyggelig selskap. Den hippokratiske forståelsen av hvordan mat kan forebygge og helbrede sykdom og styrke helsen, viste deres sans for helheten og en sunn og balansert livsførsel. Det er svært mye vi kan hente ved å oppsøke nettopp balansen mellom nytelse og nytte i vår ellers jagede og stressede tilværelse…

– Edle dråper- Gaven fra Dionysos

Vann og vin var drikken i det antikke Hellas. Det var verken té, kaffe, sjokolade eller juice og brus. Til og med limonade og appelsinjuice eksisterte ikke, i og med at sitrusfruktene kom relativt sent til Hellas og resten av Europa fra Kina og Sørøst Asia.

Vann ble selvsagt brukt som hoveddrikke, men også til å blande med vinen, man drakk nemlig alltid utvannet vin i det antikke Hellas. Grekerne brukte en spesiell beholder for å transportere vann, den såkalte ”hydria”. Og det var ikke hva som helst man drakk av vann heller, man var nøye med vannkvaliteten og fikk fraktet vann fra gode og rene kilder, ofte svært langt fra hvor man bodde. Var man usikker på vannets renhet, ble vannet kokt, uten at man selvsagt viste noe om bakterier på den tid. Noen vannkilder inneholdt sporstoffer og metaller med medisinske egenskaper og dermed brukt for å behandle og lindre ulike symptomer.

Vin var en selvfølge i Hellas og ble anvendt selv før historien begynte å bli registrert. I gresk mytologi var Dionysos, guden for vin og druer. Han var sønn til Zeus og Semela (enda en utenomekteskapelig sak). Dionysos hadde sitt første hjem på Thraki i nordøst-Hellas, hvor også spesielle seremonier og fester fant sted for å feire vinhøsten og Dionysos. Thraki var også berømt for sine gode viner i antikken og er den dag i dag et område med vin av svært god kvalitet, fordi klimaet og jordsmonnet er ideell der. Man regner likevel at det første stedet i Hellas hvor man dyrket vin, var på øya Ikaria, ved siden av Samos. Der bodde ifølge myten også kongen Inos (skrives Oinos på gresk). Dionysos skal ifølge mytologien gitt vinplanten til Inos i gave. Da Kongens gjeter, Stafylos fant ut at geitene på øya spiste druene, tenkte Kongen at det kunne være lurt å presse saften fra druene, som da ble til vin. Den dag i dag heter vin ”oinos” på gresk (men også krassí) og druen stafýli (kalt etter gjeteren Stafylos).

Nesten 1000 f.Kr. blomstret Dionysia, store fester til ære for guden Dionysos, og vinen. De spredte seg etter hvert sørover til resten av Hellas og Peloponnes. Der ble dyrkelsen helt ekstrem med orgier bestående av vindrikking og dans, og kvinner deltok også med entusiasme i disse festene, trolig også under påvirkning av rus fra spesielle blader de tygget. Dette kan gi et temmelig negativt bilde av Dionysos og vinen i det antikke Hellas. Sannheten var at Dionysos var mest kjent som en gud med mild personlighet og bra humør, som først og fremst var opptatt av at folk skulle anvende vinen for å slappe av og nyte tilværelsen sammen med venner. Det var faktisk meget uhøflig av en vert å skjenke en gjest full.

Grekerne var de første som klarte å produsere hard keramikk uten porer, noe som gjorde det mulig å oppbevare vin uten at den ble dårlig. Vinen ble faktisk lagret over lang tid, hermetisk lukket i såkalte ”amfora”. Eneste minus var at grekerne visste ikke hvordan de skulle stoppe fermenteringen, dermed ble vinen ganske sterk, men trolig ikke over 17% alkohol, for da stopper fermenteringen av seg selv. Vin ble aldri drukket uten å bli tynt ut med vann og dette var ingen sak for hvem som helst. Det fantes spesialtrenede tjenere, såkalt ”inochoi”, som hadde som ansvar å blande vann med vin etter spesielle forhold og servere det til gjestene i såkalte ”kantharos”, antikkens vinglass. Hellas var i lang tid det eneste landet med stor vinproduksjon i middelhavet og vin var en stor eksportartikkel. Etter hvert begynte også de greske koloniene i Sør-Italia og senere i Sør-Frankrike å produsere vin og overtok som store vinproduserende sentra. Selv om man må respektere de som ikke nyter vin eller alkohol, må det sies at moderne forskning tyder på at moderat vinforbruk daglig, tilsvarende ett glass for kvinner og to glass for menn har positive helseeffekter, og minsker risiko for hjertesykdom. Kvinner før menopausen får imidlertid noe større risiko for brystkreft, men dette motvirkes ved økt inntak av B-vitaminet folat, enten via kosten (grønnsaker, spesielt kraftig grønne slik som spinat, ruccola, brokkoli mm, eller som tilskudd.

Du er hva du drikker

Nyere forskning bekrefter noe som folk i middelhavslandene har visst og praktisert i flere tusen år. Ett til to glass vin om dagen, særlig rødvin synes å bidra til å forebygge hjerte- og karsykdommer. Det ser ut til at det er kombinasjonen av antioksidanter (herunder resveratrol) som finnes i druer og alkoholen i seg selv, vel å merke i moderate mengder, som er så gunstig. Men i Norge har mange problemer med begrepet ”moderate mengder”. Når flasken er åpnet, må den tømmes. Nei, vinen blir ikke sur av å stå et par dager selv om du ikke pumper ut luften i flasken. Å drikke et glass vin til et godt og avslappende måltid, er rett og slett bra for deg. Det som er usunt, er for eksempel å tømme én eller to flasker på en fredag og lørdag kveld. Alkohol omdannes i kroppen omtrent som karbohydrater. Halvparten av energien i alkoholen forsvinner i kroppen i form av økt varmeproduksjon, og dermed bidrar alkohol med cirka 3,5-4 effektive kalorier pr. gram og ikke syv kalorier slik det blir presentert i matvaretabeller. Husk imidlertid at øl inneholder en del karbohydrater (maltsukker) med meget høy glykemisk indeks (GI). Likører inneholder mye sukker. Longdrinks blandes ofte med sukkerholdig brus og det er ikke gunstig. Hyppig overforbruk av alkohol (mer enn to glass vin pr. dag for menn og ett glass for kvinner), ser ut til å forverre insulinresistens og virke som en stressfaktor i kroppen. Videre kan det øke risiko for leverskade og for hjerneblødning. Hvis du har et unaturlig forhold til alkohol, bør du heller unngå den helt og seriøst vurdere å få hjelp av fagfolk.

Polymåltid eller polypille?

Det hele startet med ideen om å lage en såkalt polypille. «Poly» er et gresk ord som betyr «mye» eller «flere». En polypille er dermed en pille som består av flere medikamenter. I 2003 foreslo britiske leger å bake fem virkestoffer inn i én pille. De utførte en metaanalyse (analyse av tidligere studier av et fenomen) av 750 studier som omfattet 400 000 forsøkspersoner, og kom til at en kombinasjonspille med en mindre dose av hjertemedisinene betablokker og ACE-hemmere (blodtrykkssenkende), acetylsalisyl (blodfortynnende), statiner (kolesterolsenkende) og vitaminet folat (homocysteinsenkende) ville kunne redusere hjerteinfarkt og slag og annen hjerte- og karsykdom med rundt 80 prosent! En tredjedel av dem som tok polypillen, ville ifølge legene få i gjennomsnitt elleve år lengre levetid, men da måtte hele befolkningen ta pillen.

Det ble mye diskusjon rundt polypillen, så mye at engelske aviser reagerte med overskriften «Should it be in the water?», med andre ord – burde dette tilsettes drikkevannet? For det ville utvilsomt «lønne seg» rent samfunnsøkonomisk at folk tok denne pillen og levde lenger med færre tilfeller av hjertesykdom.

Det store spørsmålet man blir nødt til å stille seg, er om vi vil ha det slik. Om vi vil være avhengig av et stort antall medikamenter for å holde oss friske …
Heldigvis reagerte en gruppe forskere fra Nederland, Belgia og Australia og gikk frem på samme måte i sin søken etter virkestoffer, men denne gangen i matvarer som inngår i et vanlig kosthold. De lette etter et alternativ som ikke var kjemisk fremstilt, som smakte godt, og som gjorde samme nytte for livslengde og et liv uten hjerte- og karsykdom. Forskerne stilte krav om at ingrediensene hver for seg måtte ha påviselig og godt dokumentert effekt når det gjaldt reduksjon av hjerte- og karsykdom, og konkluderte med at den ideelle sammensetningen var vin, fisk, mørk sjokolade, frukt, grønnsaker, mandler og hvitløk. Så vurderte de mengder og virkninger basert på tidligere undersøkelser. Denne sammensetningen kalte de «polymeal», eller på norsk polymåltid.

Forskerne beregnet kombinasjonseffekten på samme måte som for polypillen. De gransket befolkningsundersøkelser på samme måte, de analyserte sykdomsforekomster og spisevaner, og kom til at et kosthold som inneholdt en viss mengde av de syv hovedingrediensene, kunne gi omtrent samme effekt som forebyggende medisin mot hjerte- og karsykdommer, nemlig å redusere risikoen med hele 76 prosent. Kostholdet kunne altså forlenge livet nesten like lenge som polypillen.

Man skulle tro at polymåltidet krevde svært spesielle ingredienser, kanskje supermat fra fjerne himmelstrøk og mye fullkorn, men nei. Polymåltidet er enkelt og ikke minst veldig smakfullt, og absolutt ikke asketisk! Vær så god. Nyt det og øk dine sjanser til et lengre liv!

  • 400 gram blandede grønnsaker og frukt per dag
  • 110 gram fisk fire ganger i uken
  • 60 gram mandler daglig
  • 100 gram mørk sjokolade daglig (tro det eller ei!)
  • 2,8 gram (1 fedd) hvitløk daglig
  • 1 glass vin daglig (150 ml)

Det er usikkert om resultatet av polymåltidet ville bli enda bedre hvis man økte inntaket av de enkelte bestanddelene, men det var sikkert at den positive effekten ville bli mindre med lavere daglig inntak. Hvis man valgte å utelate vin, ville det gi den største effekten på risikoreduksjon for hjertesykdom (fra 76 til 65 prosent) Uten hvitløk ville reduksjonen i sykdomsrisiko gå ned til 68 prosent. Menn som fikk sitt daglige polymåltid, ville kunne øke sin totale levetid med 6,6 år, og ha 9 flere leveår uten hjerte- og karsykdommer. For kvinner var tallene henholdsvis 4,8 år og 8,1 år. Helt uten bivirkninger! Det ble nemlig ikke funnet sammenheng mellom denne daglige mengden vin (innen polymåltidets anbefalinger) og økt sykdomrisiko. Mat skal man tross alt ha, så hvorfor ikke velge det beste?

Er det greit å drikke alkohol når man prøver å slanke seg?

Ja, du kan drikke alkohol med måte. Et sunt inntak er maksimalt 1 glass (150 ml) tørr vin per dag for kvinner og 2 glass for menn, eller tilsvarende mengde annen alkoholholdig drikke. Vanlig øl er karbohydratrikt, men nå finnes det flere ølvarianter med lavt innhold av karbohydrater. Søte viner, likører og drinker blandet med sukkerholdig drikke er vanskelig å forene med slanking.

Alkohol spaltes hovedsakelig i leveren, men også til dels i magesekken, av et enzym som heter alkohol dehydrogenase. Mengden av dette enzymet bestemmer hvor fort alkoholen forsvinner ut av kroppen. Menn har noe mer av enzymet, spesielt i magesekken, noe som forklarer hvorfor de tåler mer alkohol før de blir påvirket. Det er også etniske og individuelle genetiske forskjeller på hvor mye alkohol dehydrogenase man har.
I tillegg finnes det et enzym i leveren som heter cytokrom P-450 (CYP 450), hvis mengde øker når man drikker alkohol ofte og mye, nettopp for å klare utfordringen. Det er genetiske forskjeller også her, men når CYP 450 øker, blir man mindre påvirket av alkohol og kan drikke mer og mer før man merker det. Samme enzym brukes også av leveren for å fjerne en rekke medikamenter, blant annet en del beroligende midler og miljøgifter som PCB. Derfor kan disse oppta CYP 450 og føre til at man blir lettere påvirket av alkohol. Alkohol påvirker også fettforbrenningen negativt. Hvis man er på ekstrem lavkarbo (ketogen diett), fører økt alkoholinntak til mye kraftigere ketose, som skyldes at alkohol blir omdannet til ketonlegemer, mens fettet ikke forbrennes. Videre fører økt alkoholinntak til økt forbruk av en rekke vitaminer og mineraler, spesielt B-vitaminer, som blant annet er meget viktig for hjernen.

Hvilke viner er sunnest?

Hvorvidt det er sunt å drikke vin, avhenger sterkt av hvor mye du drikker – og, som det viser seg, av typen vin du velger. De fleste vet at rødvin er det sunnere alternativet sammenlignet med hvit eller musserende.

Men ikke alle røde ble skapt like. Ulike druevarianter inneholder forskjellige næringsstoffer, og forskjellige viner tilberedes også på forskjellige måter, noe som betyr at noen har mer sukker enn andre.Helseeffekten av rødvin skyldes i stor grad antioksidanter (men alkohol som sådan har også helseffekter, både positive og negative). Resveratrol i rødvin har vært knyttet til lavere risiko for noen kreftformer, hjerneslag og hjertesykdom, blant andre fordeler.Pinot Noir har den høyeste konsentrasjonen resveratrol antioksidant.Selv om så godt som ingen rødviner har nevneverdig restsukker, har Pinot Noir vanligvis et lavere sukkernivå før gjæring, noe som resulterer i en vin med mindre alkohol og færre kalorier enn for eksempel Cabernet Sauvignon. Pinot noir inneholder også færre tanniner, som selv om de kan ha noen helsemessige fordeler, kan forårsake problemer for de som er utsatt for halsbrann. Så har vi histamintoleranse. Mange finner først ut at de kan ha histaminintoleranse etter inntak av et glass vin. Symptomene ligner de som kommer fra nysing, kløe, nesetetthet og hodepine. Men det er ikke bare vin som kan inneholde mye histamin. Vellagrede oster, sjokolade mm.  Man kan avdekke histaminintoleranse med en spesiell blodprøve, som analyseres i utenlandsk laboratorium og som  vi kan henvise til ved Fedon Helse www.fedon.no .
Forskningen er entydig – hvis du vil ha vin med lite histamin, hopp over de røde.Jo mindre «rød» en vin er, jo bedre. Hvitviner og roséviner inneholder alle lite histamin sammenlignet med røde. Musserende viner kan inneholde lite eller ganske mye. Det er ikke snakk om liten forskjell. Rødvin kan ha så mye som 20–200% mer histamin enn hvitvin (se tabellen nedenfor)!  Histaminnivåer i forskjellige typer alkoholholdige drikker *

Drikke
Histamin innhold (mikrogram/l)
Rødviner 60-3800
Hvitviner 3-120
Champagner 15-670
Øl 21-305

Kilde: Wantke F, Götz M, Jarisch R. The red wine provocation test: intolerance tohistamine as a model for food intolerance. Allergy Proc. 1994Jan-Feb;15(1):27-32. PubMed PMID: 8005453

Av Fedon A. Lindberg
Spesialist i indremedisin ved Fedon Helse

www.fedon.no

Kilde: boken “Helt Gresk” og «Mat for Livet», Fedon Lindberg, Cappelen Damm Forlag