Dato: 17.08.2022
Skrevet av: Siri Schultz

Er Nordisk diett bedre enn Middelhavsdietten?

Det verserer en del på nettet om den nordiske dietten, som hevdes fra noen å være sunnere enn middelhavsdietten. Og forskning begynner å tyde på at det i det minste kan ha noen lignende fordeler. Men hvor godt dokumentert er påstanden?

 Nordisk diett, slik den er definert, er basert på tradisjonell mat som er tilgjengelig i nordiske land. Sentrale matvarer er fullkorn (spesielt rug, bygg og havre), frukt (spesielt bær), rotgrønnsaker (som rødbeter, gulrøtter, sellerirot og kålrot), fet fisk (inkludert laks, tunfisk og makrell), belgfrukter og magre meieriprodukter.

Men i motsetning til middelhavsdietten som har både en meget lang bruk historisk og nesten 7000 publiserte forskningsartikler (pr. august 2022) som dokumenterer dens helsegevinster både i befolkningsstudier og kliniske undersøkelser, ble det nordiske kostholdet faktisk utviklet av en komité bestående av ernærings- og mateksperter, sammen med kokker, mathistorikere og miljøvernere. Motivasjonen for å lage den var å forbedre kostholdsrådene i nordiske land på en bærekraftig måte, samtidig som man forsøkte å skape en lokal identitet knyttet til mat og kultur. Faktisk brukte komitéen sammensetningen i middelhavsdietten som utgangspunkt for den nordiske dietten og byttet matvarer som er kjent for sine positive egenskaper fra dem som er mer tilgjengelig rundt Middelhavet til dem som er mer tilgjengelig i nordiske land.

Men til dags dato finnes det kun 170 publiserte forskningsartikler på den nordiske dietten. Det skal altså mye til, før sistnevnte får samme grad av dokumentasjon som middelhavsdietten.

Hvor forskjellig er nordisk diett fra middelhavsdietten?

Nordisk diett har faktisk en rekke likheter med middelhavsdietten, ved at det består av mer naturlig, ubearbeidet eller skånsomt bearbeidet mat og mindre eller ingen høyt bearbeidet mat. Den oppmuntrer også til å spise mer plantemat og mindre kjøtt. Det er sånt sett slik at disse anbefalingene er hentet fra den tradisjonelle middelhavsdietten og er basert på solid dokumentasjon.

Kanskje hovedtrekket ved den nordiske dietten er at det oppmuntrer folk til å inkludere et mangfold av lokalt tilgjengelig mat som korn, frø, grønnsaker, rotgrønnsaker, bær, frukter og urter (inkludert de som vokser vilt). Dette er grunnen til at bær er et sentralt element i det nordiske kostholdet, mens sitrus og tropiske frukter ikke er det.

Selv om hoveddelen av både den nordiske dietten og middelhavsdietten består av planter, er plantetypene ganske forskjellige. For eksempel vil folk som følger den nordiske dietten bli anbefalt til å spise mat som tang og tare (som er rik på næringsstoffer som jod, omega-3-fettsyrer og til og med vitamin D), samt andre lokalt tilgjengelige grønnsaker og frukt. For middelhavsdietten vil folk inkludere bladgrønnsaker som spinat, samt løk, hvitløk, squash, tomater og paprika, som alle er lokale i regionen.

 Hva sier vitenskapen?

Den nordiske dietten er fortsatt et ganske nytt som konsept, og ble først publisert i 2010. Dette betyr at det er for tidlig å si om det reduserer risikoen for kroniske sykdommer. Middelhavsdietten har derimot blitt studert av forskere siden 1950- og 60-tallet –og det er publisert flere tusen vitenskapelige artikler, noe som betyr at vi har en mye bedre forståelse av koblingene til lavere risiko for hjertesykdom, type 2 diabetes, enkelte kreftformer, men også demens, astma, depresjon, autoimmune sykdommer og kroniske betennelsestilstander.

Men noen studier som har sett retrospektivt på folks matvaner, har funnet ut at personer som spiste på en måte som ligner på det som nå er definert som den nordiske dietten, hadde en tendens til å være sunnere. Disse studiene fant at nordiske spisemønstre var assosiert med lavere risiko for hjertesykdom og type 2 diabetes hos personer fra nordiske land. Sammenhengen mellom lavere risiko for sykdom og nordisk kosthold er imidlertid mindre sterk hos personer fra andre land. Årsaken til dette er foreløpig uklar.

Vanskeligheten med disse befolkningsstudiene er at de så på et kostholdsmønster som teknisk sett ikke eksisterte – da det ikke var definert før etter at de deltok i disse studiene. Dette betyr at deltakerne kanskje ikke har fulgt den nordiske dietten bevisst – noe som gjør det vanskelig å vite med sikkerhet om helsegevinstene skyldtes selve dietten.

Studier viser at nordisk diett kan redusere sykdomsrisikofaktorer

En nylig (men liten) gjennomgang av forskning, som ser på studier på den nordiske dietten fant imidlertid at den kan senke noen risikofaktorer for sykdom – inkludert kroppsvekt og LDL-kolesterol (ofte kalt det «dårlige» kolesterolet). Men ingen signifikante forbedringer ble sett i blodtrykk eller totalt kolesterol, noe man har sett med middelhavsdietten.

For øyeblikket er det sannsynligvis for tidlig å si om det å følge den nordiske dietten har langsiktige fordeler for helsen – og om den er mer gunstig for helsen vår enn middelhavsdietten. Men basert på forskningen der ute, ser det ut til at den nordiske dietten kan være lovende for helsen og garantert sunnere enn «vanlig» kost hos de fleste nordboere.

Forskning viser også at noen av hovedelementene i den nordiske dietten (inkludert fullkorn og fet fisk) alene er knyttet til bedre helse – inkludert å redusere risikoen for hjertesykdom. Dette tyder på at det å kombinere disse matvarene når man følger den nordiske dietten kan føre til lignende helsegevinster.

Men er det slik at rapsolje fra Norden er like sunt som olivenolje fra det sørlige Middelhavet. Har er nok rådet superklart: Kaldpresset olivenolje er den sunneste fettkilden i kosten med supersolid vitenskapelig dokumentasjon. Jo mer polyfenoler den inneholder, desto bedre. Det kan du kjenne på smaken, jo bitrere ettersmak og litt brennende følelse bakerst i ganen, desto sunnere er olivenoljen! Visste du at olivenolje kan brukes som helsefremmende tilskudd?

Spis lokalt

Den nordiske dietten handler ikke bare om helse. Den ble også utviklet for å hjelpe planeten ved å bruke lokal og bærekraftig mat for et sunnere kosthold.

For øyeblikket er smakspreferanser og kostnader noen av de viktigste barrierene som hindrer folk i å ta i bruk den nordiske dietten. Men hvis disse barrierene senkes, kan den godt bli en mer bærekraftig måte å spise i de nordiske landene.

Selv om det kanskje er for tidlig å si om den nordiske dietten er sunnere enn for eksempel middelhavsdietten – kan det inspirere oss til å se på hvordan vi kan tilpasse diettene for å fokusere mer på å velge naturlig og lite bearbeidete mat tilgjengelig og dyrket lokalt.

Men å spise mer av maten som er felles for både middelhavs- og nordisk diett– som grønnsaker, frø, belgfrukter, fullkorn og fisk – sammen med mindre rødt og bearbeidet kjøtt, vil sannsynligvis være grunnlaget for et sunt kosthold. Dette, sammen med å spise primært plantebasert, er viktigere for helsen enn å følge en bestemt diett.

Lær mer om middelhavskost

Lær mer om middelhavskost

- bli med på kurs!

Kurset er delt inn i 8 ulike moduler som du følger i eget tempo. I modul 1 får du tilgang til menyplan og et spennende og rikt oppskriftsbibliotek med lavglykemiske deilige retter.

I de påfølgende ukene får du tilgang til nye moduler med masse spennende livsstilsstoff, bl.a. foredrag med Fedon.

HØSTTILBUD KR 690,-!

Trykk her for å melde deg på til redusert pris

Tilbudet gjelder i hele august, ordinær pris kr 890,-
Velg deg en startdato – og kom i gang!

Andre tilbud relatert til saken:

Fedon Drop of Life Olivenolje

Pris kr. 189

Fedon Drop of Life olivenolje

PhenOliv - Olivenolje tilskudd

Pris kr. 399

Hjertegod mat

Pris kr. 339