Hvor lang tid tar det før jeg blir kvitt karbosuget?
Det varierer, men det tar som regel ikke mer enn tre‒fire dager, med mindre suget skyldes mye stress og for lite søvn. Da må du gjøre noe med stress og søvnmangel. Alle livets problemer kan ikke løses med mat alene. Et tilskudd som demper appetitt og søtsug kan evt. hjelpe deg.
Er det greit å drikke alkohol når man er på lavkarbodiett?
Ja, du kan drikke alkohol med måte. Et sunt inntak er maksimalt 1 glass (150 ml) tørr vin per dag for kvinner og 2 glass for menn, eller tilsvarende mengde annen alkoholholdig drikke. Vanlig øl er karbohydratrikt, men nå finnes det flere ølvarianter med lavt innhold av karbohydrater. Søte viner, likører og drinker blandet med sukkerholdig drikke er ikke forenlig med lavkarbokost.
Alkohol spaltes hovedsakelig i leveren, men også til dels i magesekken, av et enzym som heter alkohol dehydrogenase. Mengden av dette enzymet bestemmer hvor fort alkoholen forsvinner ut av kroppen. Menn har noe mer av enzymet, spesielt i magesekken, noe som forklarer hvorfor de tåler mer alkohol før de blir påvirket. Det er også etniske og individuelle genetiske forskjeller på hvor mye alkohol dehydrogenase man har.
I tillegg finnes det et enzym i leveren som heter cytokrom P-450 (CYP 450), hvis mengde øker når man drikker alkohol ofte og mye, nettopp for å klare utfordringen. Det er genetiske forskjeller også her, men når CYP 450 øker, blir man mindre påvirket av alkohol og kan drikke mer og mer før man merker det.
Samme enzym brukes også av leveren for å fjerne en rekke medikamenter, blant annet en del beroligende midler og miljøgifter som PCB. Derfor kan disse oppta CYP 450 og føre til at man blir lettere påvirket av alkohol.
Alkohol påvirker også fettforbrenningen negativt. Hvis man er på ekstrem lavkarbo (ketogen diett), fører økt alkoholinntak til mye kraftigere ketose, som skyldes at alkohol blir omdannet til ketonlegemer, mens fettet ikke forbrennes.
Videre fører økt alkoholinntak til økt forbruk av en rekke vitaminer og mineraler, spesielt B-vitaminer, som blant annet er meget viktig for hjernen.
Er korn usunt?
Når man leser innlegg som taler for mer ekstrem lavkarbo, får man lett inntrykk av at korn er det verste man kan spise. Det er sant at mennesket primært ikke er et kornspisende pattedyr. Vi har ikke forutsetninger for å fordøye ubearbeidet korn, og ingen andre dyr bearbeider og varmebehandler maten sin før de spiser den.
Det er da også hovedargumentet til dem som mener at «steinalderkosthold» er best, fordi mennesket verken spiste korn, melkeprodukter eller belgfrukter før landbruksrevolusjonen for 10 000–15 000 år siden. Jeg har stor sans for evolusjonsargumentet, men man kan lett dra det for langt.
I dag spiser vi en god del varmebehandlet mat, og nordmenns kosthold har tradisjonelt vært basert på kornvarer, brød og melkeprodukter, som til sammen dekker ca. 40 prosent av energiinntaket. Hvor sannsynlig er det at folk flest klarer å gjennomføre en så radikal endring som det ville være å kutte ut disse matvarene? Og er de usunne uansett mengde?
Fullkorn har vært underlagt mange studier, og det er bevist at særlig fullkornsprodukter av bygg, havre og rug, og i mye mindre grad hvete (ikke raffinert mel) reduserer risikoen for diabetes, hjertesykdom og flere kreftformer.
Nå er det mye som tyder på at meieriprodukter reduserer heller enn øker risikoen for hjertesykdom, selv om de samme produktene kan øke blodkolesterolet. Det er dermed etter min mening ingen god grunn for folk flest å slutte helt å spise korn eller melkeprodukter, men sørge for at disse matvaregruppene ikke dominerer kostholdet. Man bør velge fullkorn, ikke fint brød og hvetebakst, og heller surmelk, yoghurt, kesam, skyr eller cottage cheese enn vanlig kumelk. Hvor mye man tåler, er individuelt.
I tillegg vet vi at mange har varierende grad av intoleranse for særlig hvete og kumelk. Årsaken er trolig problemer med tarmhelsen. Hvis tarmslimhinnen er skadet, vil ikke fullstendig fordøyet protein fra mat (og særlig mat man spiser daglig, slik som korn og melk) passere til blodbanen, og dermed reagerer immunsystemet (matintoleranse).
Noen plages av spesifikk glutenintoleranse (cøliaki) eller laktoseintoleranse. Alt dette kan og bør utredes og behandles av kvalifisert helsepersonell. Såkalt irritabel tarm handler nettopp ofte om matintoleranser eller forstyrret tarmflora.
Hvordan får jeg i meg nok fiber når jeg går på lavkarbo?
Det er enkelt å få i seg nok fiber, selv når man går på en ekstremt lavkarbokost, men mye lettere hvis man følger mer balansert lavkarbo. Anbefalt fiberinntak for folk flest er 30 gram per dag og ved diabetes 40 gram per dag.
Her kan du se hvor mye fiber du får fra ulike matvarer (per 100 g):
- Hvetekli: 42 g
- Havrekli: 13 g
- Nøtter: 6–9 g
- Bønner, linser, erter, kikerter: 6–8 g
- Grønnsaker: de fleste rundt 2–3 g
- Frukt: 2–3 g
- Bær: 5–7 g
- Avokado: 5 g
Dagseksempel:
- Frokost med yoghurt/kesam/50 gram bær, 30 gram nøtter og 10 gram hvetekli: 9 g
- Lunsj med 100 gram bønner/linser/kikerter og 200 gram grønnsaker: 9 g
- Middag med 100 gram bønner/linser/kikerter og 200 gram grønnsaker: 9 g
- Kveldsmat med 100 gram avokado og reker: 5 g
Sum: 33 gram fiber
Motstandere av lavkarbodietter mener at fiberinntaket blir for lavt fordi man spiser lite eller ingen kornprodukter og lite frukt. To av hovedkildene til fiber i et vestlig kosthold er hvitt mel og poteter, mat som har høy glykemisk indeks/belastning og lite fiber. De gir dermed rask og betydelig blodsukkerstigning og begrenset næringsverdi.
Årsaken til at poteter er en fiberkilde, er ikke at poteten er så fiberrik, men at man ofte spiser mer poteter enn andre grønnsaker. Tilsvarende er kaffe den viktigste kilden til antioksidanter i norsk kosthold, fordi man drikker så mye av den.
Fiber bidrar til metthetsfølelse og bidrar til stabilt blodsukker, så ta gjerne et tilskudd dersom du tenker at inntaket blir litt lavt.