Dato: 25.03.2021
Skrevet av: Siri Schultz

Mitt kjære Hellas, gratulerer med 200 års dagen din 25.mars 2021!

Den 25. mas 2021 feirer Hellas 200 år som moderne nasjon, skjønt landet har en mange tusen år gammel historie som den eldste og viktigste europeiske sivilisasjonen.

Den greske selvstendighetskrigen ble erklært den 25. mars 1821 hvor grekerne begynte for å få tilbake selvstendigheten for Hellas fra det muslimske osmanske rike (dagens Tyrkia).

Krigen begynte i 1821 og varte fram til 1832, og fikk senere støtte fra Russland, Storbritannia, Frankrike og flere andre europeiske makter mot Det osmanske rike. Med Konstantinopeltraktaten fikk Hellas friheten og selvstendigheten tilbake og grekerne ble det første folket underlagt Det osmanske rike som ble frie.
kilde https://no.wikipedia.org/wiki/Den_greske_selvstendighetskrigen )

25. mars er også den greske nasjonaldagen. Storslått feiring av 200 års jubileet har vært planlagt i flere år, men COVID-19 pandemien har snudd alt på hodet. Det er imidlertid viktig å feire, selvsagt for alle grekere som bor i Hellas og utlandet , men også for alle som er glad i landet og besøker det ofte som ferieland.
På initiativ fra den greske ambassade gikk Oslo kommune med på å belyse hoppbanen på Holmenkollen på dagen for det greske nasjonale jubileum i fargene til det greske flagget. Tusen takk Oslo!!!

I det gamle Hellas var rosen symbolet på kjærlighet og skjønnhet, lovprist av antikkens diktere. Rosen var kjærlighetsgudinnen Afrodites blomst og erotikkens symbol. Da Afrodite steg opp av havet i sitt store, perlemorsskinnende skjell forspent med sjøhester, slengte hun tømmene fra seg og løp i land gjennom skumsprøyten. Hver vanndråpe som falt mot jorden, ble til en blomstrende rosebusk. Afrodites seng var alltid fylt med friske roser. Når hun la seg om kvelden, sank hun ned i sin rosenmadrass og bredte over seg sin rosendyne.

Da Eos, morgenrødens vakre gudinne, anla en hage, plantet hun litt morgenrødme. Denne ble til roser. Selv fikk hun rosenrøde fingrer. Dikteren Homer betegnet henne derfor som «den rosenfingrede». Rosen var også vinguden Dionysos’ blomst. Han hadde alltid en krans av roser rundt hodet. Rosene gjorde at han ikke ble altfor beruset og gav ham i tillegg en glad bakrus. Dette var noe de gamle grekerne trodde gjaldt for dem selv også. Når de holdt fest, var derfor både bord og rom pyntet med roser.

Er du gresk eller norsk Fedon?
Føler du deg gresk eller norsk? Dette er nok noe jeg har blitt spurt mange ganger. Etter hvert har jeg kommet til konklusjonen at min historie består av to separate kapitler, som begge er svært viktige for meg. Det er egentlig rart å være både herfra og derfra, men jeg velger å se dette som noe udelt positivt. Alle har arvet noe som vi bærer med i vår livsbagasje. Det er opp til oss å knekke koden og få mest mulig ut av livet vårt.

Ingen trær kan overleve uten røtter. Hvis jeg skal finne ut hvilken vei jeg skal i livet, må jeg først vite hvor jeg kommer fra. Minner er utrolig viktig for meg. Det er som en hard disk som inneholder alle data som jeg eier fra fortiden. Det er der jeg kan hente det jeg trenger for å kunne takle vanskelige situasjoner, løse problemer og treffe valg som tillater meg å fortsatt være meg selv, være ærlig, følge mitt instinkt og lytte til mitt hjerte.
Jeg ble født gresk i 1962 og vokste opp i Hellas, noe jeg er svært stolt av. Hellas har inspirert meg, veiledet meg og lærte meg det greske språket, et urgammelt språk. Hellas har gitt meg mitt navn, som egentlig skrives ”Faidon”. Faidon var nemlig en elev til den greske filosofen Sokrates og hans navn ble udødeliggjort gjennom dialogen ”Faidon”, skrevet av Platon. I Hellas lærte jeg også å tenke annerledes og kunne skjelne innholdet fra innpakningen. Videre lærte jeg at livet er mye mer enn å bare ”være”. Som Plutarch sa rundt år 100 e.Kr., ”man må leve, ikke bare eksistere”.

Norge har blitt mitt andre hjemland
Jeg flyttet til Norge i april 1986, 23,5 år gammel og har vært her siden, det blir da 35 år i år og enda en grunn for meg til å feire. Jeg har faktisk nå tilbragt en større del av livet mitt i Norge enn i Hellas, heldigvis har jeg pendlet mellom mine to land de siste 15 årene. Norge ga meg de samme mulighetene og forpliktelsene som alle som er født i landet og det er jeg dypt takknemlig for. Norge har blitt mitt andre hjemland. Mange mener at grekerne og nordmenn er vidt forskjellig. Det er jeg ikke så sikker på. Faktisk mener jeg at begge folk har store likheter, de har et sterkt forhold til havet og varierende mistro overfor myndighet, som er et resultat av mange års okkupasjon fra andre nasjoner.
I tillegg har jeg vært så heldig og har reist utrolig mye rundt om i verden. Jeg har dermed funnet ut at det finnes mange måter å gjøre ting på, og fortsatt gjøre ting ”riktig”. Det er på grunn av denne blandede bakgrunnen, at jeg føler meg mer som en ekte Européer og verdensborger enn bare gresk eller norsk. Men for å vise toleranse overfor andres røtter må man først verdsette sine.

-Jeg skrev min hyllest til Hellas i boken min med tittel «Helt Gresk».
Helt Gresk er en bok jeg har skrevet fordi jeg følte behovet for å fortelle noe. Det er min personlige men ikke private opplevelse av Hellas, landet jeg ble født og vokste opp i. Jeg er stolt over både min greske og norske identitet, men i år og særlig den 25. mars, er jeg nok ekstra stolt av den greske.