Dato: 25.03.2021
Skrevet av: Siri Schultz

Mitt kjære Hellas, gratulerer med 200 års dagen din 25.mars 2021!

Den 25. mas 2021 feirer Hellas 200 år som moderne nasjon, skjønt landet har en mange tusen år gammel historie som den eldste og viktigste europeiske sivilisasjonen.

Den greske selvstendighetskrigen ble erklært den 25. mars 1821 hvor grekerne begynte for å få tilbake selvstendigheten for Hellas fra det muslimske osmanske rike (dagens Tyrkia).

Krigen begynte i 1821 og varte fram til 1832, og fikk senere støtte fra Russland, Storbritannia, Frankrike og flere andre europeiske makter mot Det osmanske rike. Med Konstantinopeltraktaten fikk Hellas friheten og selvstendigheten tilbake og grekerne ble det første folket underlagt Det osmanske rike som ble frie.
kilde https://no.wikipedia.org/wiki/Den_greske_selvstendighetskrigen )

25. mars er også den greske nasjonaldagen. Storslått feiring av 200 års jubileet har vært planlagt i flere år, men COVID-19 pandemien har snudd alt på hodet. Det er imidlertid viktig å feire, selvsagt for alle grekere som bor i Hellas og utlandet , men også for alle som er glad i landet og besøker det ofte som ferieland.
På initiativ fra den greske ambassade gikk Oslo kommune med på å belyse hoppbanen på Holmenkollen på dagen for det greske nasjonale jubileum i fargene til det greske flagget. Tusen takk Oslo!!!

I det gamle Hellas var rosen symbolet på kjærlighet og skjønnhet, lovprist av antikkens diktere. Rosen var kjærlighetsgudinnen Afrodites blomst og erotikkens symbol. Da Afrodite steg opp av havet i sitt store, perlemorsskinnende skjell forspent med sjøhester, slengte hun tømmene fra seg og løp i land gjennom skumsprøyten. Hver vanndråpe som falt mot jorden, ble til en blomstrende rosebusk. Afrodites seng var alltid fylt med friske roser. Når hun la seg om kvelden, sank hun ned i sin rosenmadrass og bredte over seg sin rosendyne.

Da Eos, morgenrødens vakre gudinne, anla en hage, plantet hun litt morgenrødme. Denne ble til roser. Selv fikk hun rosenrøde fingrer. Dikteren Homer betegnet henne derfor som «den rosenfingrede». Rosen var også vinguden Dionysos’ blomst. Han hadde alltid en krans av roser rundt hodet. Rosene gjorde at han ikke ble altfor beruset og gav ham i tillegg en glad bakrus. Dette var noe de gamle grekerne trodde gjaldt for dem selv også. Når de holdt fest, var derfor både bord og rom pyntet med roser.

Er du gresk eller norsk Fedon?
Føler du deg gresk eller norsk? Dette er nok noe jeg har blitt spurt mange ganger. Etter hvert har jeg kommet til konklusjonen at min historie består av to separate kapitler, som begge er svært viktige for meg. Det er egentlig rart å være både herfra og derfra, men jeg velger å se dette som noe udelt positivt. Alle har arvet noe som vi bærer med i vår livsbagasje. Det er opp til oss å knekke koden og få mest mulig ut av livet vårt.

Ingen trær kan overleve uten røtter. Hvis jeg skal finne ut hvilken vei jeg skal i livet, må jeg først vite hvor jeg kommer fra. Minner er utrolig viktig for meg. Det er som en hard disk som inneholder alle data som jeg eier fra fortiden. Det er der jeg kan hente det jeg trenger for å kunne takle vanskelige situasjoner, løse problemer og treffe valg som tillater meg å fortsatt være meg selv, være ærlig, følge mitt instinkt og lytte til mitt hjerte.
Jeg ble født gresk i 1962 og vokste opp i Hellas, noe jeg er svært stolt av. Hellas har inspirert meg, veiledet meg og lærte meg det greske språket, et urgammelt språk. Hellas har gitt meg mitt navn, som egentlig skrives ”Faidon”. Faidon var nemlig en elev til den greske filosofen Sokrates og hans navn ble udødeliggjort gjennom dialogen ”Faidon”, skrevet av Platon. I Hellas lærte jeg også å tenke annerledes og kunne skjelne innholdet fra innpakningen. Videre lærte jeg at livet er mye mer enn å bare ”være”. Som Plutarch sa rundt år 100 e.Kr., ”man må leve, ikke bare eksistere”.

Norge har blitt mitt andre hjemland
Jeg flyttet til Norge i april 1986, 23,5 år gammel og har vært her siden, det blir da 35 år i år og enda en grunn for meg til å feire. Jeg har faktisk nå tilbragt en større del av livet mitt i Norge enn i Hellas, heldigvis har jeg pendlet mellom mine to land de siste 15 årene. Norge ga meg de samme mulighetene og forpliktelsene som alle som er født i landet og det er jeg dypt takknemlig for. Norge har blitt mitt andre hjemland. Mange mener at grekerne og nordmenn er vidt forskjellig. Det er jeg ikke så sikker på. Faktisk mener jeg at begge folk har store likheter, de har et sterkt forhold til havet og varierende mistro overfor myndighet, som er et resultat av mange års okkupasjon fra andre nasjoner.
I tillegg har jeg vært så heldig og har reist utrolig mye rundt om i verden. Jeg har dermed funnet ut at det finnes mange måter å gjøre ting på, og fortsatt gjøre ting ”riktig”. Det er på grunn av denne blandede bakgrunnen, at jeg føler meg mer som en ekte Européer og verdensborger enn bare gresk eller norsk. Men for å vise toleranse overfor andres røtter må man først verdsette sine.

-Jeg skrev min hyllest til Hellas i boken min med tittel «Helt Gresk».
Helt Gresk er en bok jeg har skrevet fordi jeg følte behovet for å fortelle noe. Det er min personlige men ikke private opplevelse av Hellas, landet jeg ble født og vokste opp i. Jeg er stolt over både min greske og norske identitet, men i år og særlig den 25. mars, er jeg nok ekstra stolt av den greske.

Helt Gresk

Helt Gresk

«Helt Gresk» boken skrev jeg for å vise noe mer om Hellas, enn klisjéene som assosieres med landet, brillene til Nana Mouskouri, moussakaen, Zorba dansen og charterturen.

Jeg inviterer til en reise i både tid og sted. Å være født gresk betyr for meg at jeg har arvet en kulturskatt som angår oss alle. Fra vitenskap til politikk, fra filosofi til kunst, det er ufattelig hvor mye vårt moderne samfunn har arvet fra antikkens Hellas.  Du kan bare åpne dørene til vår moderne verden, hvis du er i stand til å bruke nøklene fra vår felles fortid. Derfor inviterer jeg til å følge sporene etter gudene og heltene fra antikkens Hellas og gjennom mytene oppdage og lære, le eller gråte men først og fremst drømme…

Fakta:
Hellas er en republikk i Sør-Europa, på den sørligste delen av Balkanhalvøya. Foruten fastlandsdelen omfatter Hellas De joniske øyerKreta og de fleste øyene i Egeerhavet. Landet grenser i nordvest til Albania, i nord til Nord-Makedonia og Bulgaria og i øst til Tyrkia.

Hellas var en gang det ledende kulturområdet i Europa. Senere fulgte en lang periode med isolasjon, fattigdom og fremmedstyre. Selv etter at landet ble selvstendig i 1832, skulle det gå over 100 år før Hellas fikk sin nåværende utstrekning.

Landets historie etter selvstendigheten er preget av vanskeligheter og uro både innenriks- og utenrikspolitisk. Forholdet til nabolandet Tyrkia har tradisjonelt vært spent. Landet ble medlem av EU (EF) i 1981 og har siden opplevd sterk økonomisk vekst. I 2009 gikk imidlertid landet inn i resesjon som følge av den internasjonale finanskrisen, og i 2010 startet den greske gjeldskrisen.

Republikken Hellas har en befolkning på 10 815 197 innbyggere (2011). Hovedstad er Athen.

Kilde: https://snl.no/Hellas

Hva er egentlig helt gresk?

Hva er egentlig helt gresk?  Hvordan var Hellas før det ble en turistdestinasjon? Hvilke elementer definerer det greske, hvilke detaljer, hvilke sammenhenger?

Jeg har vært så heldig å få anledning å reise verden rundt, blant annet til mange andre middelhavsområder.

Det er klart man finner landskap i Italia, Sør-Frankrike, Tyrkia-kysten eller Spania som kunne se gresk ut, ja til og med i Sør-Afrika eller California finnes det områder som ligner eller minner om Hellas. I det minste ser de ut til å ligne Hellas, fordi det som definerer det greske er langt mer enn en samling av land, hav, fjell og skog. Det er det som mennesket har skapt basert på disse elementene, som først og fremst definerer det greske. Du kan utvilsomt finne både oliventrær, sol og strender i hele Middelhavet, men du vil likevel finne ut at totaliteten av det du opplever er resultatet av arbeidet som hver kultur for seg har lagt ned opp igjennom tidene.

Det helt greske er et resultat av hva berømte eller anonyme kunstnere og arkitekter, og ikke minst alminnelige mennesker har bidratt med, i hver lille landsby, hver værbitt øy i havet. Det er dette resultatet som har forbedret, beriket og utsmykket Hellas opp igjennom sin minst 4000 år lange historie. Overalt vil du oppleve sporene av mennesket, være seg maleren, arkitekten, munken, sjømannen eller den helt alminnelige kvinne og mann.

Hvis du vil forsøke å redusere det som er gresk til det minste, vil nok vindruen, en båt og oliventreet kunne definere det greske. Helt gresk betyr enkelt, spontant, upretensiøst, slik som man opplever det, når man ser på de små hvitvaskede husene, bougainvillea på verandaen, røde geranier i krukker på trappene, basilikumplanten ved inngangen som hilser deg velkommen, de fargerike vinduslemmene og dørene, solen og det blendende lyset, den blå himmelen og det krystallklare havet,  duften av timian, rosmarin og oregano i åkerne, tykk deilig gresk yoghurt med honning og nøtter til frokost, det avslappede hos menneskene på tavernaen med sine mange meze og iskalde ouzo, eller med sin greske (les: tyrkiske) kaffe på det lokale kafenion, gjestfriheten, tryggheten. Helt gresk betyr en unik urgammel kultur, som sagt med Herakleitos, en av de største antikke filosofene, det er harmonien i motsetningene.

 Mitt Hellas
Det er mørkt, bare stjernene kaster sitt lys denne sommernatten. Luften er tørr og varm, silkemyk, den føles som fløyel på kroppen.Fedon som liten guttHele familien med foreldre, besteforeldre og søsken sitter rundt bordet ute på den store verandaen på sommerhuset på øya Salamis, øya nærmest hovedstaden Athen hvor jeg ble født tidlig på 60-tallet. Fra grillen kommer en intens duft av dorade og oktopus, som dekker over den ellers velkente duften av jasmin og gardenia, og bordet er dekket med utallige små tallerkener med ”meze”. Gresk salat  med deilig hvit fetaost og tørket oregano, kjempebønner i tomatsaus, kalamari, reker saganaki, lammekeftedes krydret med mynte og anis, den obligatoriske tzatziki, auberginer papoutsaki, fylte vinblad og paprika, løvtynne skiver av frityrstekt zucchini, kikertekroketter…

Jeg er bare en guttunge, har egentlig lite å bekymre meg for eller klage over, jeg bor i et land som er velsignet med sol, lys og et azurblått hav.

Livsstil, mat og helse henger sammen, og dette er lettere å begripe med utgangspunkt i Grekernes antikke og moderne tradisjon og forståelsen av det. Tradisjonell gresk mat, vin, olivenolje, og et mer avslappet forhold til tilværelsen kan forebygge sykdom og styrke helsen. En ting er å ha materielle goder, flott hus, stor bil, båt og så videre. En helt annen ting er å ha det godt. Grekerne mestrer rimelig bra kunsten av å ha det godt, selv når det tilsynelatende, eller faktisk, går galt. Mye skyldes deres mer avslappede holdning til tilværelsen. Besøkende fra nordlige breddegrader fnyser ofte av denne mañana-mentaliteten og irriterer seg når bussen ikke kommer når den skal. Jeg mener bestemt at nordboere har svært mye positivt å lære av grekernes mer nonchalante holdning. Hvor viktig er det å irritere seg over ting man ofte ikke en gang kan styre selv? Grekerne har et klart svar her: De løfter skuldrene og øyenbrynene, slår hendene ut til siden og sier: — Ti na kánoume? — det vil si — Ja, hva kan man gjøre?

Europas fødsel
Har du noen ganger lurt på hvorfor vårt kontinent heter Europa? Europa var ifølge myten en vakker prinsesse fra Fenicia i antikken, datter til Agenor og Telefassa. Mens hun holdt på å leke sammen med sine venninner og samle ville blomster, fikk Zeus-den største av de udødelige gudene på Olympen/ øye på henne. Zeus var gift med gudinnen Hera, men det utelukket ikke en lang rekke sidesprang og en skare med barn utenfor ekteskapet. Hera var for øvrig ganske sjalu. For å kunne komme nærmere Europa, forkledde Zeus seg som en hvit okse og la seg ved hennes føtter. Når så Europa ikke lenger var redd det store dyret, begynte hun å leke med det. Når hun til slutt turte å sette seg på ryggen hans, reiste det hvite dyret seg og sprang ut i havet. Forgjeves skrek og ba Europa oksen om å stoppe. Europa holdt seg krampaktig fast i hornene for ikke å falle av, og på den måten nådde de frem til det sørlige Kreta. Der nede ved kilden Gortyna, i skyggen av platantrærne ble Europa forført. I takknemlighet til gudenes kjærlighet har ikke disse trærne mistet bladene sine etter dette.
Zeus og Europa fikk tre sønner:
– Den legendariske Minos
– Den tapre Sarpedon
– Den rettferdige Radamanthes.
Europa ble igjen på Kreta og giftet seg med kong Asterion, som adopterte hennes barn og som ga hennes navn til vår verdensdel.
Når det gjelder oksen som Zeus forkledte seg som, så steg den opp til himmelen og ble til det kjente stjernebildet «Tyren».
Enkelt, greit og vakkert- ikke sant?

Det greske samfunnet
Det er mildt og varmt for mesteparten av året i Hellas og slik har det vært de siste 4,000 år, da den antikke greske kulturen ble født og siden blomstret. De fleste bodde i nærheten av havet i og med at Hellas har den lengste kysten i Europa med sin spesielle geografi som peninsula med over 2000 øyer spredt rundt om i havet. Nær havet kunne folk fiske, men også dyrke jorden, de beste jordbruksarealer i Hellas finnes i nærheten av havet, mens det sentrale Hellas er dekket med temmelig høye fjell og er mindre egnet til dyrking. Nærheten til havet gjorde det også helt naturlig for grekerne helt fra antikken å oppsøke kontakt med andre folkeslag og dermed utvikle både en sterk skipsfart og handel. Visste du at den største delen av verdens handelsflåte i vår tid er under gresk eierskap (men ikke nødvendigvis gresk flagg)?

Gjennom skipsfarten og den utstrakte handelen med andre land klarte de gamle Grekerne å spre sin kultur til alle datidens kjente verdenshjørner, og samtidig importerte svært mange og viktige elementer fra andre kulturer. Ikke minst var dette viktig når det gjelder ulike krydder og matvarer. Verken det antikke eller det moderne Hellas har noensinne vært helt selvforsynt med mat, på grunn av sin spesielle geografi og har måttet importere en del fra andre land. Selv, dyrket gammelgreske bønder oliventrær og produserte oliven og olivenolje, bygg, vindruer og vin, frukt og grønnsaker mens de importerte bl.a. hvete fra Egypt, krydder fra Midtøsten. Siden har selvsagt mye skjedd og med dagens teknologi innenfor landbruk, produserer Hellas de aller fleste matvarene som utgjør kjernen av gresk mat, dvs. de fleste grynsorter inkl. ris og hvete, poteter, de fleste belgfrukter, sitrusfrukter og et stort utvalg av andre frukter, masse grønnsaker, de fleste nøtter, og en rekke urter og krydder. Dette kommer i tillegg til den store produksjonen av oliven og olivenolje og vin.
Det milde klimaet, den spesielle geografien og strategiske plasseringen av Hellas mellom tre kontinenter- Europa, Asia og Afrika- har formet landets historie og kultur.

Gresk Historie i ett nøtteskall
2500-1000 f.Kr.:
Gresk-talende folkeslag (joniske og doriske) slår seg ned i Hellas. De kommer opprinnelig fra det området som i dag kalles Lilleasia. Mykene på Peloponnes blir et mektig sentrum. Homer skriver sin Ilias og Odyssé om krigen mellom Hellas og Troy.

800-500 f.Kr.:
Athen og andre bystater som Korint og Sparta vokser frem som viktige maktsentra. De ekspanderer gjennom kolonier de fleste steder rundt Middelhavet, Italia, Frankrike, Spania, Egypt, nåtidens Tyrkia og hele kysten i Svartehavet.

500-338 f.Kr.:
Perserne angriper Hellas i deres forsøk på å ekspandere mot Europa. Etter flere store kriger, særlig med Athen og Sparta som hovedmotstandere, taper Persere senest under den store kampen i Salamis i 480 f.Kr. . Dette som du kan lett forstå har vært av fundamental betydning for hele Europas historie siden.
Det er denne perioden vi kaller ”klassisk gresk” og det er da mange av de mest fantastiske kulturminnesmerkene ble bygget, bl.a. Parthenon i Athen. Det er også den gyldne perioden for gresk filosofi, teater (tragedier og komedier) og vitenskap med navn som Socrates, Platon, Aristoteles, Herakleitos, Sophokles, Euripides, Aristofanes, Aeschylus, Archimedes med mer. Hellas består av bystater med sine kolonier og allierte som konkurrer med hverandre om mest mulig makt (høres det ikke kjent ut fra verdenshistorie for øvrig?).

338-31 f.Kr.:
Philip av Makedonia (fra det nordlige Hellas) og hans sønn Alexander den store invaderer resten av Hellas og dermed forener det til ett rike. Alexander fortsetter ekspansjonen, seirer over Perserne og når helt fram til India i øst. Både Egypt og hele Nordafrika kysten utgjør da en del av det gresk-makedonske imperium. Mange av dagens moderne byer i hele dette enorme området ble stiftet i denne perioden. Alexander den store døde ganske ung av dysenteri under en krig i 328 f.Kr. Mange grekere etablerer seg i Egypt og Syria, og imperiet blir stykket opp i flere delimperier blant generalene til Alexander. Romerne vokser i styrke og overtar mange av de greske koloniene i Europa. Til slutt etter en krig i 31 f.Kr. vinner Romerne og overtar makten i Hellas.

31 f.Kr.-1821 e.Kr.
Hellas eksisterer ikke som selvstendig stat og opplever invasjon fra flere andre makter og kulturer, først Roma, så Bysantium, Frankia, Venezia, og til slutt over 400 års ottomansk-tyrkisk okkupasjon med deler av Hellas under italiensk eller britisk herredømme. I 1821 begynner revolusjonen mot tyrkerne og i 1830 dannes den første moderne greske staten som kongedømme bestående av Peloponnes, med hovedstad den hyggelige byen Nafplion og en tyskimportert konge, Otto.

1821 e.Kr.- nåtid:
Det tar nesten 100 års kamp mot den tyrkiske okkupasjonsmakten, før Hellas når noenlunde sin nåværende form. Thessaloniki, som er neststørste bu i Hellas ble først frigjort i 1920. Hellas deltar i både den 1. og 2. verdenskrig, i tillegg til flere balkanske kriger i løpet av den første halvdel av det 20.århundre. Rett etter den 2. verdenskrig er over, opplever Hellas en blodig borgerkrig mellom konservative og kommunister som ønsker å få landet under jernteppet, til tross for Jalta avtalen som bestemte at Hellas skulle tilhøre den ikke kommunistiske blokken. Alt dette etterlater et fattig land i ruiner og fremprovoserer massiv utvandring til USA, Tyskland, Australia, Sør-Afrika og ellers i verden. ”Løfter du en stein, hvor som helst i verden, vi du finne en Greker under” heter et gresk ordtak og det er jammen ikke langt fra sannheten. Det finnes nesten like mange Grekere i utlandet i dag som i Hellas. Melbourne i Australia og Astoria i New York er hhv 2. og 3. største byer i forhold til gresk befolkning.
Historien av den andre delen av det 20.århundre er fortsatt turbulent men uten de store blodige krigene. Det greske monarkiet er i perioder alt fra meget populært til forhatt. I begynnelsen av 1960-tallet opplever man en urolig periode med uklar maktstruktur og unødig (og egentlig antikonstitusjonell) innblanding av kongefamilien i landets styring. Det ender opp med et kupp i 1967, når oberstene under ledelsen av Georgios Papadopoulos overtar makten og etablerer et diktatur som varer til 1974. Kongen tvinges i eksil. I 1974 og etter et mislykket kupp på Kypros ledet av det greske diktaturet, invaderes Kypros av Tyrkia som okkuperer den nordlige delen. Øya forblir delt den dag i dag. Kyproskonflikten fører til diktaturets sammenbrudd. Konstantinos Karamanlis, en visjonær konservativ politikker, vender tilbake fra eksil i Paris i 1974 og danner den første frie demokratiske regjeringen etter 1967. bare 7 år senere, i 1981 blir Hellas det 10. medlem av daværende EF, noe som har vist seg å være av ekstrem betydning for landet siden. Omtrent samtidig overtar det sosialistiske partiet PASOK under ledelse av Andreas Papandreou makten og beholder den mer eller mindre med små avbrudd til 2004, når en konservativ regjering overtar. I mellomtiden har Hellas utviklet seg til et moderne europeiske land, er medlem av Schengen og har- på godt og vondt- innført Euro som landets valuta, som erstattet Europas eldste valuta og mynt, drakmen.

Kjære Hellas, gratulerer hjerteligst med 200 årsdagen din, Χρόνια Πολλά!!!

Beste hilsen

Φαίδων