Dato: 08.06.2023
Skrevet av: Siri Schultz

Er du oppe og tisser flere ganger om natten? Dette trenger du å vite!

Nokturi, som refererer til det hyppige behovet for å tisse om natten, er en vanlig tilstand som kan forstyrre søvnen og har en negativ innvirkning på livskvaliteten. Det påvirker mennesker i alle aldre og kjønn, men visse grupper, som menn med forstørret prostata, personer over 60 år og personer med søvnapné, samt personer med overvekt er mer utsatt for å oppleve nattlig vannlating.

Når noen opplever behovet for å tømme blæren gjentatte ganger om natten, kan dette naturlig nok forstyrre søvnmønsteret og føre til søvnmangel og dårlig søvnkvalitet. Dermed påvirkes både fysiske og mentale aspekter ved en persons velvære.

Knyttes blant annet til overvekt

Overvektige personer har en økt sannsynlighet for å oppleve nattlig vannlating. Dette kan forklares av flere faktorer:

  1. Økt væskeinntak:
    Overvektige personer har ofte høyere væskeinntak på grunn av større kroppsvekt og energibehov. Dette kan føre til økt urinproduksjon og hyppigere behov for å tisse, inkludert om natten.
  2. Påvirkning av hormoner:
    Overvekt kan påvirke hormonbalansen i kroppen, spesielt hormoner som regulerer væskebalansen, som antidiuretisk hormon (ADH). Eventuelle endringer i ADH-produksjonen eller -responsen kan øke urinproduksjonen og føre til nattlig vannlating.
  3. Søvnapné:
    Søvnapné er en tilstand der luftveiene blir blokkert under søvn, noe som fører til pusteproblemer og hyppige oppvåkninger. Overvekt er en risikofaktor for søvnapné, og denne tilstanden er også forbundet med økt nattlig vannlating. Søvnapné kan forstyrre søvnmønsteret og påvirke produksjonen av urin.
  4. Insulinresistens:
    Overvekt og insulinresistens, som ofte er forbundet med overvekt, kan påvirke nyrefunksjonen. Insulin er et hormon som spiller en rolle i reguleringen av væske- og elektrolyttbalansen i kroppen. Insulinresistens kan forstyrre denne balansen og bidra til økt urinproduksjon.

Nattlig vannlating er forbundet med ulike helserisikoer og kan bidra til tilstander som depresjon, hjerte- og karsykdom og til og med økt dødelighet. Søvnforstyrrelsene forårsaket av nattlig vannlating, spesielt tidlig natteoppvåkning, kan ha en betydelig innvirkning på den generelle helsen. Selv om pasientene ikke synes at hyppige nattlige toalettbesøk er plagsomt, kan reduksjon av natteoppvåkning føre til bedre helseresultater.

Se Fedons digitale foredrag om viktigheten av god- og nok søvn.

Dessverre er det mange som ikke er klar over at nattlig vannlating er en medisinsk tilstand som kan behandles, og derfor ikke søker medisinsk hjelp for symptomene sine.

Livsstilsendringer kan hjelpe

Personlige intervensjoner og livsstilsendringer kan imidlertid ofte forbedre tilstanden og øke den generelle livskvaliteten for pasienter. Reseptbelagte behandlinger for nattlig vannlating har vist begrenset effekt, men livsstils intervensjoner kan være nyttige. Enkle justeringer av væske- og koffeininntak, reduksjon av alkoholforbruk og røyking, og inkorporering av trening i daglige rutiner kan gi lindring for mange pasienter. Noen studier tyder på at overdrevent inntak av salt kan være knyttet til nattlig vannlating, og reduksjon av salt i kosten har vist seg å forbedre tilstanden. Det er imidlertid viktig å merke seg at underliggende årsaker til nattlig vannlating kan variere og kanskje ikke lett kontrolleres.

For menn med godartet prostatahyperplasi (BPH), eller forstørret prostata, er nattlig vannlating et av de vanligste urinsymptomene. Livsstilsbaserte behandlingsalternativer anbefales ofte som en førstelinjetilnærming, med tanke på at kirurgi sjelden er den første intervensjonen i dag.

Søvnapné er en annen faktor som kan bidra til nattlig vannlating. Søvnapné påvirker produksjonen av anti-diuretisk hormon (ADH), noe som fører til hyppigere vannlating. ADH kan ellers måles i blodprøve.  Behandling av søvnapné kan også redusere nattlig vannlating.

På samme måte har hypertensjon (høyt blodtrykk) vært forbundet med nattlig vannlating, og behandling av blodtrykket kan bidra til å lindre symptomene.

Metabolsk syndrom, som ofte er knyttet til søvnapné og hypertensjon, har også vist seg å være forbundet med alvorlighetsgraden av nattlig vannlating. Pasienter med overvekt/fedme og type 2 diabetes er mer sannsynlig å oppleve nattlig vannlating også. Screening for disse underliggende tilstandene og adressering av dem kan ha en positiv innvirkning på å redusere nattlig vannlating.

Vektreduksjon kan være en nøkkel

Vektreduksjon kan redusere hyppigheten av nattlig vannlating. Her er noen måter vekttap og andre tiltak kan bidra til å forbedre dette problemet:

  1. Redusert væskeinntak før leggetid: Ved å redusere mengden væske du drikker i timene før du legger deg, kan du begrense mengden urin som produseres om natten. Dette kan hjelpe til med å redusere behovet for å tisse.
  2. Redusert urinproduksjon: Vekttap kan bidra til å forbedre hormonbalansen i kroppen, inkludert hormoner som regulerer væskebalansen og urinproduksjonen. Som et resultat kan vekttap føre til mindre urinproduksjon og redusert behov for å tisse om natten.
  3. Bedre kontroll over insulinresistens: Overvekt og insulinresistens kan påvirke nyrefunksjonen og føre til økt urinproduksjon. Ved å redusere vekten og forbedre insulinfølsomheten gjennom kostholdsendringer og fysisk aktivitet, kan man redusere belastningen på nyrene og dermed redusere nattlig vannlating.
  4. Redusert risiko for søvnapné: Overvekt er en risikofaktor for søvnapné, en tilstand som kan føre til hyppige oppvåkninger og nattlig vannlating. Ved å redusere vekten, kan man potensielt redusere risikoen for eller alvorlighetsgraden av søvnapné, noe som igjen kan bidra til å redusere nattlig vannlating.

Naturlige kosttilskudd som kan ha effekt

Det er en del naturlige kosttilskudd som kan ha en positiv effekt på nattlig vannlating (nokturi). Her er noen av dem:

  1. Kürbiskernextrakt: Kürbiskjerner og kürbiskernolje har blitt brukt tradisjonelt for å støtte urinveisfunksjonen. Kürbiskjernextrakt kan bidra til å redusere hyppigheten av nattlig vannlating ved å styrke blæren og redusere irritasjonen i urinveiene (Kjøpes hos IHerb.com).
  2. Brennesleekstrakt: Brennesle inneholder stoffer som kan ha en vanndrivende effekt og bidra til å redusere overflødig væske i kroppen. Dette kan potensielt redusere hyppigheten av nattlig vannlating (Kjøpes på fedon.no).
  3. Hestekastanjeekstrakt: Hestekastanjeekstrakt kan ha en positiv effekt på blodkar og sirkulasjonssystemet. Det kan bidra til å redusere hevelse og forbedre blærefunksjonen, som igjen kan redusere nattlig vannlating (Kjøpes hos IHerb.com).
  4. Soyaprotein: Noen studier har antydet at soyaprotein kan bidra til å redusere nattlig vannlating hos kvinner etter overgangsalderen. Soyaprotein inneholder plantestoffer (isoflavoner) som kan ha en innvirkning på hormonbalansen og urinveisfunksjonen (Kjøpes hos IHerb.com).

Få rabatt på produkter: Fedon Helse har inngått samarbeid med nettbutikken IHerb. Ved å benytte promokoden CDU2649 får våre lesere og kunder rabatt på alle produkter hos IHerb. Varene sendes fra USA, men leveres i løpet av få dager, og prisene er inkl. toll og avgifter. 

Høna eller egget? Våkner man fordi man må tisse, eller tisser man fordi man våkner?

Det er mulig at forstyrret og avbrutt søvn kan være en faktor som fører til hyppig nattlig vannlating, og ikke omvendt. Nattlig vannlating, eller nokturi, kan være forårsaket av ulike faktorer, og søvnforstyrrelser kan være en av dem.

Når søvnen blir forstyrret av hyppig oppvåkning for å tisse, kan det føre til en ond sirkel. Personen kan oppleve søvnforstyrrelser som følge av hyppig nattlig vannlating, og denne dårlige søvnkvaliteten kan igjen påvirke blærefunksjonen og føre til økt nattlig vannlating.

Det er flere mekanismer som kan forklare denne sammenhengen. For det første kan forstyrrelser i søvnmønsteret påvirke produksjonen av hormoner og kjemikalier i kroppen som er involvert i reguleringen av urinproduksjonen. For det andre kan søvnforstyrrelser føre til en økt følsomhet i blæren, noe som kan føre til hyppigere behov for å tisse.

Det er viktig å merke seg at denne sammenhengen kan variere fra person til person. Noen mennesker kan oppleve nattlig vannlating som hovedårsaken til søvnforstyrrelser, mens for andre kan søvnforstyrrelsene være hovedårsaken til hyppig nattlig vannlating.

Søvnhormonet Melatonin

Melatonin er et hormon som er naturlig produsert i kroppen og spiller en viktig rolle i reguleringen av søvn-våkenhetssyklusen. Det brukes ofte som et kosttilskudd for å hjelpe mennesker med søvnproblemer.

Når det gjelder nattlig vannlating, er det begrenset vitenskapelig bevis som indikerer at melatonin-tilskudd direkte kan redusere hyppigheten av nattlig vannlating. Melatonin har ikke en direkte effekt på blæren eller urinproduksjonen.

Imidlertid kan melatonin-tilskudd indirekte bidra til å forbedre søvnkvaliteten, og dermed potensielt redusere nattlig vannlating. Hvis søvnforstyrrelser er en faktor som bidrar til nattlig vannlating, kan melatonin bidra til å regulere søvn-våkenhetssyklusen og fremme bedre søvn. Dette kan i sin tur ha en positiv innvirkning på nattlig vannlating.

Det er viktig å merke seg at effekten av melatonin kan variere fra person til person, og det er nødvendig med individuell tilpasning.

Det er også viktig å undersøke og behandle eventuelle underliggende årsaker til nattlig vannlating, som for eksempel blæreproblemer eller urinveisinfeksjoner, i samråd med en lege.

Aktuelle legemidler

Det er flere legemidler som kan bidra til å redusere hyppigheten av nattlig vannlating. Disse legemidlene er vanligvis foreskrevet av leger og bør tas under veiledning av helsepersonell. Her er noen av de vanligste legemidlene som brukes for å behandle nattlig vannlating:

  1. Antidiuretisk hormon (ADH) analoger:
    Disse legemidlene virker ved å redusere urinproduksjonen og øke konsentrasjonen av urinen. De kan være nyttige for personer med nattlig enurese (sengevæting) eller hyppig nattlig vannlating.
  2. Antikolinerge legemidler:
    Disse legemidlene virker ved å redusere aktiviteten i blæremuskulaturen og kan bidra til å redusere hyppigheten av vannlating. De brukes vanligvis for personer med overaktiv blære. Alimemazin, et reseptbelagt legemiddel som finnes i dråper og kapsler i Norge, har antikolinerg effekt og kan mulig bidra til å redusere nattlig vannlating. Alimemazin er et antihistamin, som virker mot allergi og har beroligende egenskaper, derfor brukes det som ikke vanedannende sovemedisin Det har også antikolinerge egenskaper som er en vanlig bivirkning av mange antihistaminer. Men med alimemazin kan man jo både sover bedre og tisse mindre om natten. Har man i tillegg allergier, kan man erstatte vanlig antihistamin som man tar om morgenen, med alimemazin en time før sengetid. Alimemazin kan også kombineres med melatonin, det kan gi dypere og lengre søvn.
    Antikolinerge legemidler virker ved å blokkere virkningen av acetylkolin, et nevrotransmitterstoff som er involvert i blærefunksjonen. Ved å redusere aktiviteten i blæremuskulaturen kan antikolinerge legemidler bidra til å forsinke eller redusere behovet for å tisse om natten.
    Samtidig kan alimemazin også bidra til bedre søvnkvalitet på grunn av dets beroligende effekter. Ved å fremme dypere og mer sammenhengende søvn kan det mulig bidra til å redusere hyppigheten av nattlig vannlating.
  1. Alfa-blokkere:
    Disse legemidlene virker ved å slappe av musklene i blærehalsen og prostata, og kan være nyttige for menn med forstørret prostata (benign prostatahyperplasi) som opplever hyppig nattlig vannlating.
  2. Desmopressin:
    Dette er en syntetisk form av ADH, som bidrar til å redusere urinproduksjonen og øke konsentrasjonen av urinen. Det brukes ofte for å behandle nattlig enurese hos barn og kan også være nyttig for voksne med nattlig vannlating.

Det er viktig å merke seg at alle legemidler kan ha bivirkninger, og effekten kan variere fra person til person. Det anbefales å konsultere lege for å vurdere den beste behandlingsmetoden og finne det mest hensiktsmessige legemidlet basert på din individuelle situasjon og eventuelle underliggende årsaker til nattlig vannlating.

Oppsummert kan nattlig vannlating påvirke et bredt spekter av individer og har ulike negative helseeffekter. Det er avgjørende for pasienter å være klar over at det finnes behandlingsalternativer og at screening for underliggende tilstander, som forstyrret søvn, søvnapné, hypertensjon, metabolsk syndrom, overvekt/fedme og diabetes, kan være fordelaktig. Livsstilsforbedringer og adressering av underliggende problemer er nøkkeltilnærminger for å håndtere og redusere nattlig vannlating.

Få hjelp til livsstilsendring

Digitalt kurs i 8 moduler

Kampanjepris kr 690,- i juni 

Digitalt kurs i 8 moduler

Kampanjepris kr 690,- i juni 

Prøv Eurodiet-metoden

Book en gratis og uforpliktende prøvetime, og finn ut om Eurodiet er noe for deg.

Referanser:

  1. Weiss JP, Everaert K. Management of nocturia and nocturnal polyuria. Urology. 2019;133S:24-33. doi:10.1016/j.urology.2019.09.022
  2. Oelke M, Anderson P, Wood R, Holm-Larsen T. Nocturia is often inadequately assessed, diagnosed and treated by physicians: results of an observational, real-life practice database containing 8659 European and US-American patients. Int J Clin Pract. 2016;70(11):940-949. doi:10.1111/ijcp.12882
  3. Brucker BM. The medical condition 72 percent of Americans don’t know about is stealing sleep and disrupting lives, survey shows. UroToday. Published September 13, 2018. Accessed April 20, 2023. https://www.urotoday.com/recent-abstracts/pelvic-health-reconstruction/nocturia/106836-the-medical-condition-72-percent-of-americans-don-t-know-about-is-stealing-sleep-and-disrupting-lives-survey-shows.html?utm_source=newsletter_5865&utm_medium=email&utm_campaign=noctiva-harris-poll-sussman&acm=_5865
  4. Miotla P, Dobruch J, Lipinski M, et al. Diagnostic and therapeutic recommendations for patients with nocturia. Cent European J Urol. 2017;70(4):388-393. doi:10.5173/ceju.2017.1563
  5. Alwis US, Monaghan TF, Haddad R, et al. Dietary considerations in the evaluation and management of nocturia. F1000Res. 2020;9:F1000. doi:10.12688/f1000research.21466.1
  6. Leslie SW, Sajjad H, Singh S. Nocturia. StatPearls. Updated March 11, 2023. Accessed May 1, 2023. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/books/NBK518987/
  7. Misraï V, Charbonneau H, Attias D, Pathak A. Obstructive sleep apnea syndrome should always be screened in patients complaining of nocturia. World J Urol. 2019;37(12):2801-2802. doi:10.1007/s00345-018-2534-x
  8. Everaert K, Anderson P, Wood R, Andersson FL, Holm-Larsen T. Nocturia is more bothersome than daytime LUTS: results from an observational, real-life practice database including 8659 European and American LUTS patients. Int J Clin Pract. 2018;72(6):e13091. doi:10.1111/ijcp.13091
  9. Drake M. Nocturia and depressive symptoms in older men. BJU Int. 2017;120(2):159. doi:10.1111/bju.13849
  10.  Breyer BN, Shindel AW, Erickson BA, Blaschko SD, Steers WD, Rosen RC. The association of depression, anxiety and nocturia: a systematic review. J Urol. 2013;190(3):953-957. doi:10.1016/j.juro.2013.03.126
  11.  Lazar JM, Chobufo MD, Weiss JP, et al. Nocturia is associated with high atherosclerotic cardiovascular disease risk in women: results from the National Health and Nutrition Examination Survey. J Community Health. 2021;46(4):854-860. doi:10.1007/s10900-021-00962-9
  12.  Bliwise DL, Howard LE, Moreira DM, Andriole GL, Hopp ML, Freedland SJ. Nocturia and associated mortality: observational data from the REDUCE trial. Prostate Cancer Prostatic Dis. 2019;22(1):77-83. doi:10.1038/s41391-018-0090-5
  13.  Bliwise DL, Holm-Larsen T, Goble S. Increases in duration of first uninterrupted sleep period are associated with improvements in PSQI-measured sleep quality. Sleep Med. 2014;15(10):1276-1278. doi:10.1016/j.sleep.2014.05.013
  14.  Park K, Park HK, Kim SW, et al. Is it worth treating non-bothering nocturia? Results of a multicenter prospective observational study. World J Mens Health. 2018;36(3):248-254. doi:10.5534/wjmh.170003
  15.  Drangsholt S, Ruiz MJA, Peyronnet B, Rosenblum N, Nitti V, Brucker B. Diagnosis and management of nocturia in current clinical practice: who are nocturia patients, and how do we treat them? World J Urol. 2019;37(7):1389-1394. doi:10.1007/s00345-018-2511-4
  16.  Van Kerrebroeck P, Andersson KE. Terminology, epidemiology, etiology, and pathophysiology of nocturia. Neurourol Urodyn. 2014;33(Suppl 1):S2-S5. doi:10.1002/nau.22595
  17.  Weiss JP, Bosch JL, Drake M, et al. Nocturia think tank: focus on nocturnal polyuria: ICI-RS 2011. Neurourol Urodyn. 2012;31(3):330-339. doi:10.1002/nau.22219
  18.  Monaghan TF, Michelson KP, Wu ZD, et al. Sodium restriction improves nocturia in patients at a cardiology clinic. J Clin Hypertens. 2020;22(4):633-638. doi:10.1111/jch.13829
  19.  Oelke M, Fangmeyer B, Zinke J, Witt JH. Nocturia in men with benign prostatic hyperplasia. Aktuelle Urol. 2018;49(4):319-327. doi:10.1055/a-0650-3700
  20.  Song Q, Abrams P, Sun Y. Beyond prostate, beyond surgery and beyond urology: the “3Bs” of managing non-neurogenic male lower urinary tract symptoms. Asian J Urol. 2019;6(2):169-173. doi:10.1016/j.ajur.2017.11.002
  21.  Gravas S, Cornu JN, Drake MJ, et al. EAU Guidelines on Management of Non-Neurogenic Male Lower Urinary Tract Symptoms (LUTS), incl. Benign Prostatic Obstruction (BPO). European Association of Urology; 2018. Accessed May 2, 2023. https://uroweb.org/wp-content/uploads/EAU-Guidelines-on-the-Management-of-Non-neurogenic-Male-LUTS-2018-large-text.pdf
  22.  Karavitakis M, Kyriazis I, Omar MI, et al. Management of urinary retention in patients with benign prostatic obstruction: a systematic review and meta-analysis. Eur Urol. 2019;75(5):788-798. doi:10.1016/j.eururo.2019.01.046
  23.  Kim EH, Brockman JA, Andriole GL. The use of 5-alpha reductase inhibitors in the treatment of benign prostatic hyperplasia. Asian J Urol. 2018;5(1):28-32. doi:10.1016/j.ajur.2017.11.005
  24.  Vaughan ED. Long-term experience with 5-alpha-reductase inhibitors. Rev Urol. 2003;5(Suppl 5):S22-S27.
  25.  Jiwrajka M, Yaxley W, Ranasinghe S, Perera M, Roberts MJ, Yaxley J. Drugs for benign prostatic hypertrophy. Aust Prescr. 2018;41(5):150-153. doi:10.18773/austprescr.2018.045
  26.  Espinosa G. Nutrition and benign prostatic hyperplasia. Curr Opin Urol. 2013;23(1):38-41. doi:10.1097/MOU.0b013e32835abd05
  27.  Yoo S, Oh S, Park J, et al. The impacts of metabolic syndrome and lifestyle on the prevalence of benign prostatic hyperplasia requiring treatment: historical cohort study of 130 454 men. BJU Int. 2019;123(1):140-148. doi:10.1111/bju.14528
  28.  Calogero AE, Burgio G, Condorelli RA, Cannarella R, La Vignera S. Epidemiology and risk factors of lower urinary tract symptoms/benign prostatic hyperplasia and erectile dysfunction. Aging Male. 2019;22(1):12-19. doi:10.1080/13685538.2018.1434772
  29.  De Nunzio C, Roehrborn CG, Andersson KE, McVary KT. Erectile dysfunction and lower urinary tract symptoms. Eur Urol Focus. 2017;3(4-5):352-363. doi:10.1016/j.euf.2017.11.004
  30.  Yue Z, Wang M, Xu W, Li H, Wang H. Secretion of antidiuretic hormone in children with obstructive sleep apnea-hypopnea syndrome. Acta Otolaryngol. 2009;129(8):867-871. doi:10.1080/00016480802441762
  31.  Hamada S, Tabara Y, Murase K, et al. Night-time frequency of urination as a manifestation of sleep-disordered breathing: the Nagahama study. Sleep Med. 2021;77:288-294. doi:10.1016/j.sleep.2020.09.007
  32.  Zhou J, Xia S, Li T, Liu R. Association between obstructive sleep apnea syndrome and nocturia: a meta-analysis. Sleep Breath. 2020;24(4):1293-1298. doi:10.1007/s11325-019-01981-6
  33.  Baker FC, Lampio L, Saaresranta T, Polo-Kantola P. Sleep and sleep disorders in the menopausal transition. Sleep Med Clin. 2018;13(3):443-456. doi:10.1016/j.jsmc.2018.04.011
  34.  Lee J, Han Y, Cho HH, Kim MR. Sleep disorders and menopause [published correction appears in J Menopausal Med. 2019;25(3):172]. J Menopausal Med. 2019;25(2):83-87. doi:10.6118/jmm.19192
  35.  Senaratna CV, Perret JL, Lodge CJ, et al. Prevalence of obstructive sleep apnea in the general population: a systematic review. Sleep Med Rev. 2017;34:70-81. doi:10.1016/j.smrv.2016.07.002
  36.  Yamamoto U, Nishizaka M, Yoshimura C, et al. Prevalence of sleep disordered breathing among patients with nocturia at a urology clinic. Intern Med. 2016;55(8):901-905. doi:10.2169/internalmedicine.55.5769
  37.  Park HK, Paick SH, Kim HG, et al. Nocturia improvement with surgical correction of sleep apnea. Int Neurourol J. 2016;20(4):329-334. doi:10.5213/inj.1632624.312
  38.  Miyauchi Y, Okazoe H, Okujyo M, et al. Effect of the continuous positive airway pressure on the nocturnal urine volume or night-time frequency in patients with obstructive sleep apnea syndrome. Urology. 2015;85(2):333-336. doi:10.1016/j.urology.2014.11.002
  39.  Miyazato M, Tohyama K, Touyama M, et al. Effect of continuous positive airway pressure on nocturnal urine production in patients with obstructive sleep apnea syndrome. Neurourol Urodyn. 2017;36(2):376-379. doi:10.1002/nau.22936
  40.  Miyazaki T, Kojima S, Yamamuro M, et al. Nocturia in patients with sleep-disordered breathing and cardiovascular disease. Circ J. 2015;79(12):2632-2640. doi:10.1253/circj.CJ-15-0654
  41.  Wang AY. Sleep-disordered breathing and resistant hypertension. Semin Nephrol. 2014;34(5):520-531. doi:10.1016/j.semne phrol.2014.08.006
  42.  Marcus JA, Pothineni A, Marcus CZ, Bisognano JD. The role of obesity and obstructive sleep apnea in the pathogenesis and treatment of resistant hypertension. Curr Hypertens Rep. 2014;16(1):411. doi:10.1007/s11906-013-0411-y
  43.  Matsumoto T, Tabara Y, Murase K, et al. Nocturia and increase in nocturnal blood pressure: the Nagahama study. J Hypertens. 2018;36(11):2185-2192. doi:10.1097/HJH.0000000000001802
  44.  Muiesan ML, Paini A. Nocturia and night-time blood pressure: an association too frequently overlooked. J Hypertens. 2018;36(11):2135-2137. doi:10.1097/HJH.0000000000001864
  45.  Kopp W. Diet-induced hyperinsulinemia as a key factor in the etiology of both benign prostatic hyperplasia and essential hypertension? Nutr Metab Insights. 2018;11:1178638818773072. doi:10.1177/1178638818773072
  46.  Yoshimura K, Terada N, Matsui Y, Terai A, Kinukawa N, Arai Y. Prevalence of and risk factors for nocturia: analysis of a health screening program. Int J Urol. 2004;11(5):282-287. doi:10.1111/j.1442-2042.2004.00791.x
  47.  Yokoyama O, Nishizawa O, Homma Y, et al. Nocturnal polyuria and hypertension in patients with lifestyle related diseases and overactive bladder. J Urol. 2017;197(2):423-431. doi:10.1016/j.juro.2016.08.087
  48.  Victor RG, Li N, Blyler CA, et al. Nocturia as an unrecognized symptom of uncontrolled hypertension in Black men aged 35 to 49 years. J Am Heart Assoc. 2019;8(5):e010794. doi:10.1161/JAHA.118.010794
  49.  Kurtzman JT, Bergman AM, Weiss JP. Nocturia in women. Curr Opin Urol. 2016;26(4):315-320. doi:10.1097/MOU.0000000000000287
  50.  Omran A, Leca BM, Oštarijaš E, et al. Metabolic syndrome is associated with prostate enlargement: a systematic review, meta-analysis, and meta-regression on patients with lower urinary tract symptom factors. Ther Adv Endocrinol Metab. 2021;12:20420188211066210. doi:10.1177/20420188211066210
  51.  Ineichen GB, Burkhard FC. Metabolic syndrome and male lower urinary tract symptoms. Panminerva Med. 2022;64(3):329-336. doi 10.23736/s0031-0808.21.04496-7
  52.  De Nunzio C, Brassetti A, Proietti F, Deroma M, Esperto F, Tubaro A. Metabolic syndrome and smoking are associated with an increased risk of nocturia in male patients with benign prostatic enlargement. Prostate Cancer Prostatic Dis. 2018;21(2):287-292. doi:10.1038/s41391-017-0003-z
  53.  Aoki Y, Yokoyama O. Metabolic syndrome and nocturia. Low Urin Tract Symptoms. 2012;4(Suppl 1):11-15. doi:10.1111/j.1757-5672.2011.00118.x
  54.  Chung MS, Chuang YC, Lee JJ, Lee WC, Chancellor MB, Liu RT. Prevalence and associated risk factors of nocturia and subsequent mortality in 1,301 patients with type 2 diabetes. Int Urol Nephrol. 2014;46(7):1269-1275. doi:10.1007/s11255-014-0669-2
  55.  Chang CJ, Pei D, Wu CC, et al. Correlates of nocturia and relationships of nocturia with sleep quality and glycemic control in women with type 2 diabetes. J Nurs Scholarsh. 2017;49(4):400-410. doi:10.1111/jnu.12302
  56.  Juul KV, Jessen N, Bliwise DL, van der Meulen E, Nørgaard JP. Delaying time to first nocturnal void may have beneficial effects on reducing blood glucose levels. Endocrine. 2016;53(3):722-729. doi:10.1007/s12020-016-0920-y
  57.  Wang TT, Chung MH, Chien HY, Palmer MH, Liao CH, Liao YM. Nocturia in women with type 2 diabetes mellitus: a cross-sectional, correlation study. J Wound Ostomy Continence Nurs. 2020;47(3):265-272. doi:10.1097/WON.0000000000000635