Dato: 08.12.2015
Skrevet av: Siri Schultz

Hva er insulinresistens?

Overvekt, særlig rundt midjen er som regel forbundet med «insulinresistens». Dette er en arvelig og miljøpåvirket tilstand, som disponerer deg for utvikling av type 2 diabetes og blant annet fettstoff-forstyrrelser og hjertesykdom. Mennesker med tendens til å utvikle dette har en økt insulinproduksjon også i fastende tilstand, når insulinet egentlig skal være lavt.

Mens arvelige faktorer tillater deg å bli insulinresistent, bestemmer livsstilen ditt om du blir det. Insulinresistens utvikles ved fysisk inaktivitet, kombinert med et kosthold med mye raffinerte, raske karbohydrater med høy glykemisk indeks (som finere brød og hvetemelprodukter, mye poteter, sukker) og mettet fett (fete oster og meieriprodukter mm).

Bukspyttkjertelen pøser ut store mengder insulin for å kompensere for hyppige blodsukkertopper. Over tid oppstår det en tretthet, og kroppens evne til å nyttiggjøre seg av insulinet blir svekket. Dermed er min i en dårlig spiral bestående av høy insulinproduksjon og vedvarende forhøyet blodsukker, som igjen bidrar til økt fett i- og rundt buken, nedsatt glukosetoleranse, høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Når en person har flere av disse problemene samtidig, kaller vi det metabolsk syndrom.

Følgende er ifølge WHO forbundet med insulinresistens:

1. Overvekt, særlig rundt maven, selv ved normal vekt for øvrig
2. Type 2 diabetes eller forstadium til det, dvs. «nedsatt glukose toleranse»
3. Høyt blodtrykk, det vil si over 140/90
4. Høye fastende triglyserider (over |.7nmol/l) og/eller lavt HDL kolesterol (det gode kolesterolet) dvs. under 0.9 mmol/l ho smenn og under 1.0 mmol/l hos kvinner
5. Høy urinsyre
6. Økt blodlevringstendens og dermed økt tendens til blodpropp dannelse (hjerteinfarkt, hjerneslag)
7. Ufrivillig barnløshet hos kvinner med overvekt, cyster i eggstokkene og tendens til økt kroppshår

Har du insulinresistens?

Den enkleste måten å finne ut er å se seg selv i speilet: Har du økt fett rundt maven, selv om vekten for øvrig er nesten normal, så er du arvelig disponert for høy insulinproduksjon og insulinresistens. Har du fedme med BMI (kroppsmasseindeks) over 30 KG/m2, så er det nesten sikkert at du har insulinresistens. Insulinet i blod bør måles etter 12 timers faste og skal da være under 12.2 mU/liter. Prøven C-peptid bør også måles i fastende tilstand og bør være melom 240-720 pmol/l. I tillegg må blodtrykket og fettstoffene i blod måles. Viktigst er nesten å måle ditt midjemål og hoftemål. Når midjemål er større enn hoftemål, altså hvis du har økt mavefett og epleform heller enn pærefasong, så har du nesten sikkert insulinresistens.

For å unngå eller behandle insulinresistens er det viktig med fysisk aktivitet, minst en 30 minutters gåtur daglig. Unngå mettet fett og «høy glykemiske» det vil si raske karbohydrater som finere brød, fint hvetemelprodukter, poteter, sukker, spise mye «lavglykemiske», langsomme karbohydrater (belgfrukter, de fleste frukter og grønnsaker). Spis noe proteinrikt til alle måltider (fisk, kylling, kjøtt, egg, soyaprodukter). Spis daglig enumettet fett (olivenolje/rapsolje, avocado, mandler) og flerumettet fett (fet fisk, nøtter). Periodisk faste eller tidsbegrenset spising kan anbefales, samt finne teknikker for å redusere og håndtere stress.

Heldigvis er insulinresistens forholdsvis lett å reversere, og resultatene av kost- og livsstilsendringene viser seg ganske raskt.
Er du usikker på hvordan du griper fatt, anbefaler vi at du ser nærmere på våre nettkurs Ned i vekt med ketogent kosthold og Ned i vekt med lavglykemisk middelhavskost.