Dato: 19.09.2017
Skrevet av: Janne Scherer

Slik forebygger du demens!

Av Fedon A. Lindberg, spesialist i indremedisin og ernæring

Kilder:
Smartkarbo-ikke ett fett, Fedon Lindberg, Cappelen Damm 2012
Naturlig slank ned tarm i balanse, Fedon Lindberg, Kagge 2017

En rekke ulike sykdommer fører til demens. Alzheimers sykdom er den vanligste. 60 prosent av alle som har demens har Alzheimer, mens 20 prosent har vaskulær demens, som er et resultat av flere små hjerneinfarkter (drypp) eller større hjerneslag og således en del av hjerte- og karsykdom. Andre typer er blant annet frontallapp demens og demens med Lewy-legemer, samt demens pga stor og langvarig mangel på vitamin B12 og eller folat.

I Norge antar vi at det er nærmere 80 000 personer med demens. Hvert år får cirka 10 000 nye personer denne sykdommen.

Sykdomsutvikling ved demens

Seksjon 1 Innhold

Sykdomsforløpet hos personer som har demens kan variere. Det vanligste er gradvis nedsatt mestringsevne. Symptomene er få og knapt merkbare i starten, men blir etter hvert flere og tydeligere. Ofte utvikles demens over en 10–12 års periode.

Mild demens: Symptomene er tydelige, men med litt støtte fra sine omgivelser klarer den rammede å fungere i hverdagen.
Middels fremskreden demens: Symptomene er såpass tydelige at den rammede har behov for daglig hjelp, i mange tilfeller også fra offentlig helsetjeneste.
Langt fremskreden demens: Behovet for hjelp er omfattende. Tilrettelagt bosituasjon og andre hjelpemidler er ofte helt nødvendig.

Konvensjonell medisin har hittil vært rimelig hjelpeløs overfor Alzheimer sykdom, mens det er gjort fremskritt i forebygging av vaskulær demens, gjennom ulike tiltak, herunder røykeslutt og bruk av medisiner som reduserer risiko for hjertesykdom (blodtrykksmedisiner, statiner, blodfortynnende medikamenter etc.). I prinsippet vil alt som forebygger hjerte- og karsykdom også redusere risiko for vaskulær demens. Dette inkluderer høyt blodtrykk, røyking, diabetes, høyt nivå av oksidert LDL kolesterol i blodet og overvekt. Både for lite søvn (under 7 timer per natt) og for mye søvn (over 9 timer per natt) samt søvn apne er forbundet med økt risiko for demens.

Kostholdmessig er den tradisjonelle middelhavskosten dog med mindre innhold av sukker og stivelse det best dokumenterte kostholdmønster for å forebygge hjerte- og karsykdom med sitt større innhold av olivenolje, nøtter, grønnsaker, belgfrukter, fermenterte meieriprodukter og fisk og mindre rødt kjøtt, sukker, raffinerte kornprodukter og fravær av margariner og billige spiseoljer fra soya, mais, solsikke etc.

Hjerte- og karsykdom og vaskulær demens – et flerhodet troll

Skal man virkelig klare å redusere risikoen for hjerte- og karsykdom (HKS) og demens forbundet med denne (og i stor grad også Alzheimers demens), må man først forstå hva årsaken er. Vi vet at HKS skyldes en kronisk betennelse i åreveggene. Betennelsen er systemisk, det vil si den rammer alle pulsårer i kroppen samtidig, men det er som regel når årene i hjertet eller hjernen blir tett at man får symptomer som hjertekramper eller hjerteinfarkt og hjernedrypp eller hjerneslag. Når årene som forsyner et område i hjertet eller hjernen med blod blir tette, dør cellene som blir forsynt av disse. Det kan føre til akutt hjertesvikt (dødelig hjerteinfarkt), eller at hjertet svikter over tid (hjertesvikt). Hvis det er hjernen som rammes og området som dør er stort, kan man få varig mén, og mange dør i akuttfasen av et stort hjerneslag.

Uten en kronisk betennelse i hjerteårer får man ikke HKS. Det er svært viktig å forstå, fordi det betyr at hvilken som helst årsak, eller en samling av flere årsaker som kan skape kronisk betennelse, kan bidra til utviklingen av HKS. Det eneste alle som rammes har felles, er altså kronisk betennelse i årene som fører til tette årer. Årsakene varierer sterkt fra person til person. Det betyr at samme tiltak ikke kan redusere risikoen for alle. Det forklarer også hvorfor statiner (betennelses- og kolesterolsenkende medikamenter), acetylsalisylsyre (betennelsesdempende og blodfortynnende medisin) eller blodtrykkssenkende medikamenter virker beskyttende for noen og ikke for alle. Ikke alle røykere utvikler HKS, men det er utvilsomt en langt større andel av røykere og eks-røykere blant dem som får HKS. Kostholdet har stor betydning for utviklingen av HKS, men er trolig ikke det som har størst relativ viktighet. Mye tyder på at arvelig disposisjon, røyking, kronisk stress, for lite søvn og for lite sol (vitamin D) trolig har større betydning. For å illustrere hvor sammensatt årsakene til HKS er, kan du nedenfor se en liste med faktorer som forskere mener kan bidra til økt risiko for HKS. Listen er på ingen måte uttømmende, noe som understreker kompleksiteten.

Arv
Kjønn (menn får hjertesykdom ti år før kvinner, men det jevner seg ut etter menopausen)
Alder
Dyslipidemi (forstyrelse i blodfettstoffer og kolesterol)
Høyt blodtrykk
Røyking
Dårlig inneklima og luftforurensning
Fedme
Insulinresistens
Type 2-diabetes
Kronisk stress
Kronisk søvnmangel, snorking, søvnapné og for mye søvn
Type A-personlighet (utålmodig, konkurranseinnstilt, ambisiøs)
Fysisk inaktivitet
Toppidrett
Kroniske infeksjoner (periodontitt i tenner, mavesårbakterien, andre kroniske infeksjoner blant annet i tarmen)
Høyt jernnivå i blod
lavt vitamin D (for lite sol) og kalsiuminntak?
Lavt inntak av magnesium og kalium
Høy glykemisk belastning (blodsukkerbelastning) i kosten
Høyt inntak av kunstig transfett
Lavt inntak av omega-3-fettsyrer og høyt inntak av omega-6
Lavt inntak av antioksidanter fra kosten
Høyt nivå av homocystein (på grunn av for lite B12, folat, B6)
Giftig belastning med tungmetaller og miljøgifter
Belastet inneklima og uteklima

Skal vi klare å forebygge HKS i større grad enn i dag, må vi tenke mye bredere og forstå hvor forskjellige personer det er som får hjerteinfarkt eller slag. Å tro at et såpass komplisert problem, med så mange mulige årsaker, kan løses med enkle midler, det vil si enkeltmedikamenter eller en blanding av flere medikamenter, er i beste fall naivt. Dermed ikke sagt at medikamenter, det være seg de som demper betennelser, reduserer harskning av fett og kolesterol, motvirker blodlevringstendens eller senker blodtrykk, eller naturmidler som tran/fiskeolje (omega-3 forebygger dødelig hjerterytmeforstyrrelse) og vitamin D ikke kan bidra til å redusere risikoen. Men bare hvis man forstår hvilke faktorer som spiller størst rolle for den enkelte, kan man tilby forebygging og behandling som virkelig hjelper. For noen spiller arv meget stor rolle, for andre kan stress eller kosthold være viktigst. Man kan ikke medisinere seg bort fra et mislykket ekteskap eller dårlig arbeidsmiljø, men for enkelte kan slike faktorer være mye viktigere enn hvilken mat de spiser, eller om de senker kolesterolet fra 7 til under 5.

Rens luften for hjertet og hjernen!

Visste du for øvrig at inneklima og hjertesykdom henger nøye sammen? Dansk og svensk forskning har vist at bare 48 timers rensing av luften i hjemmet til eldre reduserte risikoen for HKS vesentlig. En amerikansk studie viser at dårlig inneklima fører til økt blodtrykk. Forskere tror at ørsmå luftpartikler innendørs finner veien via bronkiene til blodbanen, og at betennelsen de forårsaker, bidrar til økt risiko for hjertesykdom. Hvorfor snakkes det så lite om dette? En god luftrenser, særlig på soverommet, ser ut til å være en svært fornuftig investering i egen helse, som kan føre til at man blir mer opplagt og får færre problemer med allergier, og som kan redusere risikoen for HKS.

Sol deg til bedre hjerte- og hjernehelse!

En amerikansk studie av 27 000 mennesker som ble fulgt i 13 måneder viste at risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag, hjertesvikt og død er dramatisk knyttet til vitamin D-mangel. Personer med lave nivåer (lavere enn 37,5 nmol /l) hadde en 45 prosent høyere risiko for HKS, 78 prosent høyere risiko for hjerneslag og dobbel risiko for hjertesvikt, for ikke å nevne en 77 prosent økt risiko for død av alle årsaker, sammenlignet med personer med vitamin D-nivåer høyere enn 75 nmol/l. Be fastlegen henvise til denne prøven. «Normalområdet» er 50–150 nmol/l. Få nok tilskudd av vitamin D₃ for å komme opp i 100–120 nmol/l året rundt.

Eksponer en stor del av kroppen for sollys om sommeren, 10 minutter hver dag uten solfaktor, og deretter beskyttelse hvis du skal være lenger i sola.

Tungmetaller veier tungt for hjertet

Flere publikasjoner har vist at det sannsynligvis er en sammenheng mellom inntak av kvikksølv og risiko for hjerte- og karsykdom.
Kadmium, et svært giftig tungmetall, har eksempelvis en halveringstid på ca. 14 år. Det tar dermed flere generasjoner før nivået faller vesentlig etter atomulykker som den i Tsjernobyl eller Fukushima. Tungmetaller i miljøet generelt er et kjempeproblem for helsen og spesielt for hjerte- og karsykdom og kreftutvikling. Dette er dessverre ikke noe verken myndigheter eller leger sørger for å opplyse om og skape debatt om. La oss ta kvikksølv, bly og kadmium som eksempler. Ikke bare kommer slike tungmetaller som damp i atmosfæren fra naturlige kilder som vulkanutbrudd. Menneskelig aktivitet, alt fra gruvevirksomhet, bruk av tungmetaller i batterier, kjemikalier og byggematerialer, mangeårig tilsetning av bly i bensin (noe som fortsatt skjer i mange land), til kvikksølv i tannfyllinger og kadmiumtilsetning i sigaretter forsøpler miljøet ytterligere og kontinuerlig. Vi snakker om den ytre og indre miljøforurensning, som setter vårt avgiftningssystem på prøve. Det finnes grenser for hvor mye vår lever og hud, våre lunger, nyrer og tarmer klarer å fjerne av alle mulige miljøgifter.

Avgiftningskapasiteten varierer også sterkt hos den enkelte. Den er avhengig av genetikk, hvor godt man er ernært, og hvor sunt man lever for øvrig. Klarer man ikke å fjerne nok miljøgifter, samler de seg i kroppen og skaper problemer for blant annet hormon-, immun- og nervesystem.

Alzheimers sykdom

Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens. Sykdommen utvikler seg som regel langsomt, ofte over mange år. Sykdommen fører til skader og tap av hjerneceller. I Norge antar vi at det er nærmere 50 000 personer med demens. Hvert år får cirka 6 000 nye personer denne sykdommen. De siste 25 årene har forekomst av Alzheimers sykdom doblet i den vestlige verden og den forventes å øke med enda større fart i framtiden, pga en stadig aldrende befolkning.

De første symptomene er vanligvis problemer med hukommelse, språk og evne til å orientere seg. Søvn er forstyrret hos personer som trolig har tidlig Alzheimers sykdom, men ennå ikke har hukommelsestap eller andre kognitive problemer karakteristisk for fullt utviklet sykdom: Dette ifølge forskning ved Washington University School of Medicine i St. Louis, rapportert i tidsskiftet JAMA Neurology. Andre symptomer kan være manglende evne til å føre en samtale eller problemer med å utføre praktiske oppgaver, som å lage mat, betale regninger, holde orden på egne medisiner eller å finne frem på nye steder. Mange blir passive, urolige og irritable, andre kan bli engstelige. Dagliglivets gjøremål blir vanskeligere, men med god støtte fra omgivelsene og helse- og omsorgstjenestene er det mulig å ha et godt liv.

Både yngre og eldre kan få Alzheimers sykdom, men det er mest vanlig hos eldre. Om lag 60 prosent av alle med demens har Alzheimers sykdom.

Demens ved Alzheimers sykdom med sen debut (oftest etter 65 år) har færre symptomer og utvikler seg over tid. Hukommelsessvikten er det mest fremtredende i starten.
Demens ved Alzheimers sykdom med tidlig debut (oftest før 65 år) har ofte flere demenssymptomer samtidig og tidlig i sykdomsforløpet. Sykdommen har et raskere utviklingsforløp.

Årsaker og risiko

Alzheimers sykdom er en følge av skadelige endringer i hjernen. Det kan være biokjemiske forandringer, proteinavleiringer eller celleforandringer som fører til nervecelledød. Forskning har gitt oss en del svar på hvorfor dette skjer. Blant annet vet vi at det er flere faktorer som virker sammen som fører til at sykdommen utvikler seg.

Forandringer i blodårer og blodsirkulasjon til hjernen kan gi økt risiko for Alzheimers sykdom. Årsakene er de samme som gir økt risiko for hjerte- og karsykdommer: høyt blodtrykk, røyking, diabetes, høyt nivå av oksidert LDL kolesterol i blodet og overvekt.
Kostholdsfaktorer som kan fremme harskning (oksidasjon) og forsukring (glykosylering) og kostholdmangler (spesielt omega 3 fettsyrer og vitamin B6, B12 og folat) kan øke risiko. Det samme gjør for lite og for mye søvn. Forskning tyder på at kronisk stress kan fremme opptreden av Alzheimers sykdom og dermed er stress over tid en risikofaktor for sykdommen.

Mer bekymringsfullt er forskning som tyder på på at eksponering overfor miljøgifter før og etter fødselen disponerer for utbrudd av nevrodegenerative sykdommer senere i livet, slik som både Parkinsons sykdom og Alzheimer demens. Nevrotoksiske tungmetaller slik som bly, kvikksølv, aluminium, kadmium (stor kilde er sigarettrøyking) og arsen, samt noen plantevernmidler synes å bidra til utvikling av Alzheimers sykdom.

Ikke minst blir det potensielle bidraget fra skadelige mikrober og forstyrrelser i tarmens bakterieflora til aldring og Alzheimers sykdom stadig mer anerkjent. Størst betydning av slike endringer ser man i Alzheimers sykdom, slik som økt betennelse, hjernecellesvinn, immunsystem forstyrrelser, dannelse av spesifikke avfallstoffer i hjernen (amyloid). Kognitive forstyrrelser blir også ansett som en konsekvens av mikrobiell infeksjon og forstyrret tarmflora.

Alzheimers diagnosen kan ikke definitivt og sikkert stilles før døden, da kun mikroskopisk undersøkelse av hjernevev kan anvendes som sikker diagnosemetode. Det finnes ikke laboratorieprøver som kan påvise at man har Alzheimers sykdom. Per i dag finnes det ikke effektiv medikamentbehandling for sykdommen og kun mindre effektive medikamenter som kan i beste fall bremse noe sykdommens utvikling, mens de dessverre også innebærer en del bivirkninger.

Flere faktorer påvirker risikoen for Alzheimers sykdom.

Noen er påvirkelige, for eksempel fedme og næringsdefekter, mens andre er ikke det slik som bærere av ApoE4-genet.

Nedenfor er en delvis liste over faktorer som er kjent for å være forbundet med økt risiko for Alzheimers sykdom

Økende alder
Familiehistorie av Alzheimers sykdom
Bærer av ApoE4 genetisk variant
Visse bakterielle infeksjoner
Risikofaktorer som påvirker blodårenes helse (for eksempel røyking, diabetes, åreforkalkning, høyt blodtrykk, høyt oksidert LDL kolesterol)- se også under vaskulær demens ovenfor- ser ut til å stimulere til utvikling av prosesser forbundet med Alzheimers sykdom
Tidligere hodeskader
Høye homocysteinnivåer (over 9nmol/l) som kan skyldes genetikk og/eller utilstrekkelige nivåer av Vitamin B6, B12 og folat.
Kroniske ernæringsmangler (bl.a. for lite omega 3 og for mye omega 6 fett mm)
Hjernedrypp og hjerneslag
Magefedme (dvs. økt forhold mellom midje og hofte)* Stor blodsukkerbelastning i kosten

*Stor belastning med tungmetaller, organiske miljøgifter og dårlig inne- og uteklima.

Et puslespill

Man vet en del om hjerneforandringer som kjennetegner Alzheimers sykdom og det er et komplisert puslespill. De to mest typiske forandringer er dannelse av såkalte amyloid plakk og såkalte neurofibrillære tangles (sammenfiltringer). Genetikk spiller absolutt en rolle, men epigenetikk, altså hvordan genene våre uttrykker seg som resultat av ulike miljøfaktorer, livsstil og ikke minst vår bakterieflora (spesielt fra tarmen) ser ut til å spille enda viktigere rolle.

Det synes å eksistere en sterk kobling mellom såkalt inflammasjon (betennelse- ikke infeksjon) og oksidativ stress (harskning/rusting) og utvikling av Alzheimers sykdom. Oksidasjon og betennelse påvirker alle organer, ikke minst hjernen, på grunn av dens høye fettinnhold. Alt som bidrar til mindre oksidasjon og betennelse vil ha en universell positiv helseeffekt. Jern spesielt har blitt knyttet til dannelse av frie radikaler, som skaper oksidasjon. Etter hvert som nerveceller i hjernen blir skadet, såkalt fritt jern samler seg på cellenes overflate og i nærliggende celler kalt microglia og fremmer oksidativt stress.

Inflammasjon – når det brenner i kroppen

Hva er egentlig betennelse (inflammasjon)? En eller annen gang i livet har du sannsynligvis forstuet ankelen eller fått et mindre brannsår. Du har da oppdaget at det skadde eller forbrente området blir rødt, hovent og varmt – de klassiske tegnene på betennelse. Den utløses av noen hormonlignende stoffer som kalles eikosanoider (se rammesak side XX). De dannes av omega-3- og omega-6-fettsyrer i kroppen, og hensikten med dem er å bekjempe skaden. Det er en naturlig og nødvendig reaksjon på samme måte som kroppen danner adrenalin og kortisol som følge av akutt stress, og i siste omgang fremmer det leging. Under visse omstendigheter kan imidlertid betennelsen bli kronisk og forverre en eksisterende sykdomstilstand, eller skape kronisk sykdom.

På grunn av stressende livsførsel, dårlig kosthold (raske karbohydrater, transfett, for mye rødt kjøtt) og manglende fysisk aktivitet samt eksponering for tobakksrøyk og annen miljøforurensning lider mange av oss av en eller flere kroniske betennelsestilstander. Det kan være magekatarr (gastritt), eksem (dermatitt), slitasjegikt, astmabronkitt (astma) og vaskulitt, et sekkebegrep for en gruppe sykdommer som kjennetegnes av betennelse i blodårene, og som kan påvirke hjertet, hjernen, nyrene, øynene og andre organer (migrene er for eksempel en form for vaskulitt). Betennelse har faktisk en finger med i spillet ved alle kroniske sykdommer. Det eneste som varierer, er hvilket organ og hvilken celletype som blir angrepet. Millioner av mennesker i Vesten lider av kroniske betennelsessykdommer og bruker en eller annen form for betennelseshemmende medisiner – som acetylsalisylsyre, ibuprofen eller kortison – hver dag.

Kronisk betennelse betyr at det har skjedd noe veldig galt med helsen. I stedet for å reparere kroppen – som er hensikten med en lokal, forbigående betennelse – vil kronisk betennelse bryte den ned, fremskynde aldringsprosessen og utløse sykdom. Omfanget av betennelsessykdommer har økt drastisk de siste 40–50 årene, parallelt med det økte forbruket av ferdigmat, transfettsyrer, raffinerte karbohydrater og sukker, og nedgangen i forbruket av naturlige og ubearbeidede matvarer som grønnsaker og nøtter.

Noen matvarer fremmer betennelse, mens andre reduserer betennelse. Det du spiser – proteiner, essensielle fettsyrer, vitaminer og mineraler – virker direkte inn på hvor mye betennelse du har i kroppen. Spiser du stort sett mer betennelsesfremmende enn betennelseshemmende mat, baner du vei for betennelsessykdommer. Og dessverre er det slik at om man har én type kronisk betennelse, som astma, øker det risikoen for å pådra seg flere i fremtiden.

Inflammasjon, det vi vanligvis kaller betennelse, er involvert i alle faser av utviklingen av både hjerte- og karsykdom, en lang liste kroniske sykdommer inkl. Alzheimers sykdom. Det finnes flere prøver som kan måle grad av betennelse i kroppen.

Betennelsesfremmende matvarer

Følgende matvarer fremmer betennelse ved at de øker konsentrasjonen av arakidonsyre (se side 00) eller ved å svekke de betennelseshemmende virkningene av omega-3-fettsyrer.

Planteoljer, bearbeidede matvarer og margarin: Omega-6-rike planteoljer, som solsikke-, soya-, mais- og saflor-/tistelolje, pluss alle bearbeidede matvarer som inneholder slike oljer, deriblant de fleste typer margarin og stekt mat.
Transfettsyrer: Disse forekommer i mat som inneholder delvis herdede/hydrogenerte planteoljer/fettstoffer. Vanlige kilder er bearbeidede matvarer som noen typer margarin, melke- og fløteerstatninger, tørre kaker og kjeks, croissanter og wienerbrød, noen typer industribakt brød, bearbeidet middagsmat, salatdressinger og suppepulver.
Prooksidative matvarer og stoffer: Dette er matvarer som øker oksideringen ved å sørge for overskudd av frie radikaler, noe som øker risikoen for kronisk sykdom og for tidlig aldring. Det dreier seg for eksempel om grillmat, transfettsyrer og mye alkohol.

Andre faktorer enn mat som fører til økt oksidasjon er røyking og eksponering for eksos og andre skadelige stoffer.

Betennelseshemmende matvarer og fettsyrer

Følgende fettsyrer og matvarer hører med blant dem man vet reduserer betennelse ved å øke konsentrasjonen av de betennelseshemmende eikosanoidene.

Omega-3-fettsyrer: Best effekt har de vi finner i fet fisk, tran, sel- og krillolje. Vi kan også få omega-3 fra plantemat (linfrø, rapsolje og valnøtter), men disse må omdannes til «fiske-omega-3» i kroppen vår, og det skjer ikke alltid i tilstrekkelig grad. Omega-3-fettsyrer sikrer at kroppen avslutter betennelsesreaksjoner når det ikke lenger er bruk for dem, og hindrer dermed kronisk betennelse. Ved å innta 500 g fet fisk i uken og 1–2 teskjeer malte eller knuste linfrø eller linfrøolje daglig, vil du få nok omega-3. (Alternativt kan du ta et tilskudd av tran eller fiskeolje med ren omega-3. Mer om tilskudd på side 00). Lider du av en kronisk betennelsestilstand, kan du bli nødt til å øke mengden omega-3 betraktelig.
Omega-6-fettsyrer: Tilstrekkelig inntak av omega-6-fettsyrer er nødvendig for produksjonen av både betennelseshemmende og betennelsesutløsende stoffer (eikosanoider), fordi akutt betennelse er en livsviktig reparasjonsfunksjon i kroppen. Det er først når betennelse blir kronisk at den heller ødelegger enn reparerer. Vestlig kosthold inneholder imidlertid gjennomgående for mye omega-6 og for lite omega-3, og det er forklaringen på den store utbredelsen av kronisk betennelse. Vi bør ikke få mer enn to‒fire ganger mer omega-6 enn omega-3 fra kostholdet, men i realiteten får vi så mye som 20 til 30 ganger mer. Dersom kostholdet inneholder for mye omega-6-fettsyrer, dannes det mer av fettsyren arakidonsyre, som fører til økt betennelse. Løsningen er å unngå planteoljer som soya-, mais- og solsikkeolje pluss margarin, og bearbeidede matvarer basert på slike oljer. Disse bør erstattes med ekstra jomfruolivenolje (kaldpresset). Spiser du en håndfull blandede, ubehandlede nøtter, kjerner og frø daglig, vil du få nok, men ikke for mye omega-6.
Antioksidantrike matvarer: Nøtter, kjerner og frø, især valnøtter, bær (for eksempel blåbær), krydder som kanel og nellik samt urter som oregano, som hindrer oksidering og betennelse. Tilskudd av antioksidanter (som gjerne inneholder vitamin C og E pluss selen) fås også overalt, og er særlig nyttig hvis inntaket av omega-6 er høyt, eller du lider av kronisk betennelse.

Oksidering og betennelse

Oksidering er egentlig den prosessen der cellemembraner blir skadet av oksidativ belastning. Akkurat som jern til slutt blir rustent når det utsettes for oksygen, gjennomgår kroppen en tilsvarende prosess. Vi trenger oksygen for å overleve. Følgelig er en viss mengde oksidative belastninger unngåelig, og i virkeligheten er det det som er årsaken til såkalt naturlig død. På den annen side blir oksidative belastninger også utløst av ytre faktorer som røyking, eksponering for forurensninger og sterkt bearbeidede og kjemisk endrede matvarer. Ved å spise store mengder mat som oksiderer raskt, eldes vi forut for vår tid og blir kronisk syke. Dessuten øker behovet for antioksidative matvarer som ubehandlede nøtter, grønnsaker, bær, urter og krydder – nettopp de matvarene som i vårt moderne kosthold blir erstattet av ferdigmat.

Aldring, kosthold og antioksidanter

Har du noen gang lurt på hvorfor vi eldes? Det er lansert forskjellige teorier, men en av de viktigste og mest troverdige trekker inn de såkalte frie radikalene. For å forstå denne teorien må du vite hvordan kroppen produserer energi. Hver eneste kroppscelle inneholder ørsmå strukturer som kalles mitokondrier. Dette er våre ”energifabrikker” der mat blir behandlet med oksygen for å skaffe energi. Uten oksygen og uten mat ville det ikke vært noen forbrenning. Men på samme måte som en bil produserer avfallsstoffer – det vil si eksos – når den utnytter drivstoffet, produserer kroppen avfallsstoffer når den forbrenner mat. Under denne oksidasjonsprosessen oppstår stoffer som kalles frie radikaler. Når forbrenningen virker perfekt, dannes det forholdsvis få avfallsstoffer og frie radikaler, og kroppen er forberedt på og i stand til å uskadeliggjøre dem. Hvis vi på den annen side spiser feil type mat med mange kunstige tilsetningsstoffer, eller mangler de viktige vitaminene og mineralene som motvirker skade fra frie radikaler, danner vi mer skadelige avfallsstoffer og frie radikaler som kroppen må kvitte seg med. Dette forverrer seg om kroppen daglig blir angrepet av skadelige stoffer (toksiner) som eksos og kjemikalier.

Hva er så frie radikaler? For å forstå det må vi se nærmere på cellene våre. Disse består av molekyler, som i sin tur består av atomer. Som vi vet, består atomer av protoner og elektroner, som har motsatte elektrisk ladning: I protonene er den positiv, i elektronene negativ. De to typene er bundet til hverandre omtrent som magneter. Når det hersker en fin balanse mellom dem, er systemet som helhet elektrisk nøytralt. For at det skal eksistere liv, er det imidlertid nødvendig at systemet blir ”forstyret” — for at energi skal kunne frigjøres. Normalt blir elektroner flyttet fra atom til atom på en velordnet og kontrollert måte, styrt av en lang rekke kroppsenzymer – vårt indre antioksidative system. Når balansen blir påvirket og et atom mister et elektron, kommer atomet ut av balanse, og blir positivt ladet. Dermed blir det et fritt radikal. Det frie radikalet er svært elektrisk aktivt, og forsøker å skaffe seg et annet elektron for å danne par og gjenopprette den elektriske balansen. Når det frie radikalet stjeler et elektron fra omgivelsene, blir et nytt fritt radikal dannet, og slik fortsetter prosessen. Så lenge den foregår på en kontrollert måte, er alt normalt. Hvis det derimot dannes for mange frie radikaler (som følge av toksiske stoffer eller andre kilder til oksidativ belastning), kommer systemet ut av kontroll. Resultatet kan bli celleskader, sykdom, aldring og til slutt død fordi cellene rett og slett korroderer (”ruster”) fortere.

Hva er så antioksidanter? Tenk deg livet som en peis der flammen brenner så lenge vi lever. Vi forbrenner mat og oksygen på samme måte som peisen gjør med ved og oksygen. Under denne prosessen spruter det av og til gnister. Feil type ved eller for mye luft, eller olje på bålet, kan øke gnistmengden. Hvis det ikke er noe som fanger opp gnistene, kan det blir brann. Det er grunnen til at vi bruker gnistfanger. Hvis vi tenker oss peisen som kroppen vår, er flammen forbrenningen, gnistene er frie radikaler, og gnistfangeren er antioksidanter. Antioksidantene fanger, eller ”kveler”, overflødige frie radikaler og uskadeliggjør dem. Noen eksempler på antioksidanter eller stoffer som må til for å produsere dem, er vitamin C, vitamin E, betakaroten (provitamin A, dvs. forstadium til vitamin A), bioflavonoider, koenzym Q10 og selen. Lavt inntak av disse på grunn av dårlig kosthold, eller høy oksidativ belastning som skyldes miljøgifter, røyking eller en usunn livsstil, kan føre til for lav tilførsel av antioksidanter i forhold til behovet, og følgelig for tidlig aldring eller sykdom.

Er da løsningen å ta noen av disse antioksidantene som kosttilskudd? Svaret er ikke så enkelt som det i første omgang kan synes. Forskjellige antioksidanter er avhengige av hverandre for å virke optimalt. Vitamin E trenger for eksempel tilstrekkelig med vitamin C for å gjøre jobben sin skikkelig. Det er grunnen til at det er uhyre viktig å få i seg nok av en lang rekke vitaminer og mineraler pluss andre antioksidanter, fortrinnsvis fra et balansert og naturlig kosthold med mye grønnsaker, belgfrukter, frukt, hele korn og nøtter samt kvalitetsprotein som fisk, kylling, vilt eller annet kjøtt. Det betyr ikke at antioksidanter i form av kosttilskudd er uten verdi. Trespannet vitamin C, vitamin E og betakaroten (provitamin A) pluss selen bør gjøre deg godt rustet til kampen mot frie radikaler. Kombinert med et balansert og naturlig kosthold kan disse tilskuddene forebygge sykdommer som kreft, hjerte- og karsykdom og diabetes, bare for å nevne noen få.

Ulike livstils- og miljøfaktorer kan påvirke oksidasjon og inflammasjon:

Matvarer kan potensielt forårsake eller redusere betennelse. Noen matvarer føre til mer betennelse enn andre.
Betennelse skjer gjennom kjemiske stoffer som kalles cytokiner, som alle celler produserer. Fettsyrebalanse mellom omega 3 og 6 fettsyrer spiller stor rolle i forhold til inflammasjon. Hormonbalanse, som bl.a. påvirkes av blodsukkerbalanse (insulin) og stress kan fremme eller hemme oksidasjon og betennelse.
Flere mikronæringsstoffer (vitaminer-mineraler). For mye jern og kobber ser ut til å kunne øke oksidasjon generelt og øke risiko for Alzheimers sykdom spesielt.
Oksygen er livsviktig men fører til gradvis oksidasjon i kroppen
Prooksidanter (faktorer som øker oksidasjon og inflammasjon)
– mat, økt blodsukker, flerumettet fett, stress, for lite og for mye søvn, røyking, miljøgifter (tungmetaller og organiske miljøgifter), jern med mer
Antioksidanter:
Viktigst er vårt endogene antioksidantsystem (Glutathion, Liponsyre, Superoxid dismutase, Urinsyre, Melatonin)- vitaminer (for eksempel vit E, C, beta karoten), noen mineraler (for eksempel selen), fytokjemikalier (polyfenoler med mer), stressmestring, god og nok søvn, ren luft, unngå miljøgifter med mer).
Antioksidant status kan testes med blodprøve eller urinprøve

Forsukring og Inflammasjon

Koblingen mellom blodsukker, matlagingsmetoder og betennelse

Glykosylering (forsukring) skjer når et proteinmolekyl binder seg til et glukose molekyl, noe som resulterer i dannelse av skadede proteinstrukturer- såkalte AGE eller avanserte glykosylerte endeprodukter. (Maillard-Amidori reaksjon)

Mange aldersrelaterte sykdommer som åreforkalkning, grå stær og nevrologiske slitasjesykdommer som Alzheimers kan delvis tilskrives glykosylering.
AGE fører til at kroppens proteiner blir ødelagt og fungerer dårlig. Etter hvert som AGE akkumulerer, fører til at celler sender ut nødsignaler som setter i gang produksjonen av inflammatoriske cytokiner.
Glykosylering skjer i kroppen når blodsukker reagerer kjemisk med kroppens proteiner.
AGE-dannelse er dermed mye høyere ved diabetes.
Inntak av lavglykemiske matvarer fører til mindre AGE dannelse. Jo høyere kostens glykemiske belastning, desto mer AGE dannes det.
Insulinøkningen som resultat av høyglykemisk mat bidrar i seg selv til mer betennelse, særlig kombinert med for mye omega 6 (og spesielt arakidonsyre fra kjøtt, egg, fjærkre, meieri) og for lite omega 3
Glykosylering skjer også utenfor kroppen under matlagingen ved høye temperaturer (bruning) og lite eller ikke noe vann (tørrsteking, ovnssteking på høy temperatur, grilling).
Omtrent 10-20% av AGE i mat blir absorbert av tarmen.
AGE dannes i hud, pulsårer, øyelinser, ledd, brusk, etc.

Hyppig inntak av mat med høyt AGE innhold bidrar til å sette i gang en lavgradig, men kronisk betennelse.

Alzheimers sykdom og eksitotoksisitets teorien

Glutamat er en av de vanligste signaloverføringsstoffer (nevrotransmittorer) i hjernen og er nødvendig for normal hjernefunksjon. Imidlertid kan for mye glutamat effekt være giftig for hjernens nerveceller, et fenomen kjent som «eksitotoxisitet». Eksitotoksisitet antas å bidra til hjernecelleskade i Alzheimers sykdom.
Å sørge for at mindre eskitotoksisitet skjer i hjernen er derfor en måte å redusere noen av de skadelige effektene av overskytende glutamat. Medikamentet Memantin, som er også godkjent i Norge i behandling av voksne pasienter med moderat til alvorlig grad av Alzheimers sykdom virker nettopp ved å påvirke eksitotoksisitet.

Aldersrelatert fall i kjønnshormoner

Forksning tyder på at aldersrelatert tap av kjønnshormoner – østrogen hos kvinner og testosteron hos menn – kan bidra til Alzheimers sykdom. Selv om de spesifikke mekanismene er uklare, ser det ut til at kjønnshormoner beskytter hjernen mot utviklingen av Alzheimers sykdom.

Infeksjoner og Alzheimers sykdom

En fascinerende teori som ikke har fått den fortjente oppmerksomhet hittil av det medisinske samfunnet, er at kronisk infeksjon med en rekke skadelige (patogene) bakterier og / eller virus kan bidra til utviklingen av Alzheimers sykdom. Forskning indikerer at noen vanlige sykdomsfremkallende bakterier oppdages konsekvent i hjernen til Alzheimers pasienter under obduksjon. For eksempel fant en omfattende analyse av forskningstudier at Spiroketter, en familie av bakterier, ble påvist i ca 90% av Alzheimers pasienter, og var nesten fraværende i personer av samme alder uten demens.
Spiroketter og andre bakterier kan dvele i hjernen og drive betennelse og dannelse av amyloid beta- og nevofibrillære tangles, som alle er kjennetegn ved Alzheimers sykdom. Videre indikerer laboratorieundersøkelser at amyloid beta er et antimikrobielt stoff (peptid), noe som tyder på at dannelsen kan være en respons fra immunsystemet på smittsomme organismer. Disse og andre funn har ført til at noen forskere antar at tidlig behandling av infeksjon kan forsinke eller forhindre den fremtidige utviklingen av Alzheimers sykdom.

Diagnose av Alzheimers sykdom

Kun obduksjon kan gi en definitiv diagnose og det finnes ingen enkelt test for å sikkert diagnostisere Alzheimers sykdom hos levende individer. Diagnosen Alzheimers sykdom baseres i stor grad på utelukkelsesmetoden. Med andre ord, må leger først avkrefte at nevrologiske symptomer ikke er forårsaket av andre forhold (f.eks. vaskulær demens). Standarddiagnostiseringsstrategien omfatter samling av detaljerte pasienthistoriedata, standardisert vurdering av kognitiv funksjon og funksjonell status (f. eks. mini-mental-status spørreskjema), laboratorietesting og hjerneavbildningsmetoder som magnet-tomografi (MR), positron emisjon tomografi (PET) og single-photon emission computertomografi (SPECT).

Fremtidig oppdagelse av mer spesifikke biomarkører (prøver) for Alzheimers sykdom kan føre til utvikling av mer nøyaktige diagnostiske verktøy for tidlig diagnose. Noen genetiske biomarkører som øker risikoen for Alzheimers sykdom er allerede identifisert (f.eks. ApoE) samt hvordan man kan påvirke disse i positiv retning.

Konvensjonell behandling

Konvensjonell behandling av Alzheimers sykdom baserer seg på medikamenter som påvirker den såkalte kolinerge og glutamatrelaterte signaloverføring i hjernen. Dette kan i beste fall føre til forbigående og moderat symptombedring, men den underliggende utviklingen av sykdommen forblir upåvirket.
Acetylkolinesterase hemmere er vanligvis medikamenter som brukes for mild til moderat Alzheimers sykdom. NMDA-reseptorblokkere som Memantin har blitt godkjent for moderat til alvorlig Alzheimers sykdom., men har også vært knyttet til alvorlige bivirkninger, som ser ut til å bli forverret i kombinasjon med acetylkolinesterase hemmere.

Ikke steroid betennelsesdempende midler kjent som NSAID (f.eks. ibuprofen, naproxen etc.) ser ut til å forhindre kognitiv nedgang hos eldre voksne, hvis de begynner med dem før 65 år i stedet for sent i livet. Dessverre har kronisk bruk av NSAID, selv ved normale doser, vært forbundet med betydelige bivirkninger. Langvarig bruk av NSAID er forbundet med økt risiko for magesår og mage- og tarmblødning, nyreskade og hjerte- og karsykdom. Lavdose aspirin/acetylsalicylsyre (Albyl-E) kan imidlertid være effektiv i å redusere risiko for Alzheimers sykdom og bivirkninger er relativt sjeldne når dosen er under 80 mg daglig. Slik dose gis også forebyggende mot hjerteinfarkt hos dem med etablert hjerte- og karsykdom og ser ut til å samtidig redusere risiko for tykktarmskreft.

Det er blitt antatt at behandling av risikofaktorer for hjerte- og karsykdom kan være et effektivt middel for å forebygge eller behandle demens, inkludert Alzheimers sykdom. Spesielt synes forhøyet blodtrykk fra rundt 40 års alder å være forbundet med Alzheimers utvikling senere i livet. Legemidler som normalt brukes til å behandle høyt blodtrykk, inkludert ACE-hemmere, angiotensin reseptor blokkere og kalsiumkanal blokkere, har blitt vurdert som potensielle medikamenter ved Alzheimers. Noen undersøkelser tyder på at disse stoffene reduserer kognitiv nedgang mildt, og kan redusere risikoen for Alzheimers utvikling og progresjon.
Lavdose litium behandling, lavdose antiøstrogen behandling og flere medikamenter som påvirker inflammasjon og immunreaksjoner har blitt testet og blir testet og kan se ut til å ha en viss effekt. Forskere prøver også utvikling av vaksiner, spesielt fordi det kan se ut til å være en sammenheng mellom kroniske infeksjoner med spesielle virus og bakterier og utvikling av Azheimers sykdom.

Som nevnt ovenfor finnes det en spennende teori om at Alzheimers sykdom kan være forårsaket av mikrober. Basert på disse funnene har det blitt foreslått at antibiotika, men også probiotika og prebiotika kan utgjøre en mulig behandling for Alzheimers sykdom.

Tidlige kliniske studier har observert klare forbedringer hos Alzheimers pasienter etter antibiotisk behandling. I en slik prøve ble 100 personer med sannsynlig Alzheimers sykdom behandlet med antibiotika-doxycyklin og rifampin i tre måneder og fulgt i et år. Ved seks måneder etter behandling viste pasienter som fikk antibiotika betydelig mindre kognitiv tilbakegang enn de som fikk placebo, og effekten var enda mer uttalt etter 12 måneder. Antibiotika-behandlede pasienter viste også mindre forstyrret atferd på tre måneder.
Selv om større forsøk med lengre oppfølgingsperioder er nødvendig for å vurdere bedre den potensielle verdien av antibiotika i behandling av Alzheimers sykdom, fortsetter bevisene å øke som tyder på at den vanligste årsaken til demens kan være et resultat av infeksjon og at tidlig behandling med rimelige antimikrobielle stoffer kan representere en spennende mulighet.

En potensiell strategi for å påvirke faktorer som øker risiko Alzheimers sykdom, er å gjøre noe med det aldersrelaterte fall av binyre- og kjønnshormoner, samt søvnhormonet melatonin. Etter overgangsalder opplever kvinner et raskt tap av østrogen og progesteron. På samme måte opplever menn et aldersrelatert tap av testosteron, en tilstand som kalles androgenmangel eller hypogonadisme. Siden kjønnshormoner spiller stor rolle i hjernehelse, kan naturlig hormonbehandling være en mulig interessant vurdering i Alzheimers sykdom. Morhormoner til både stress hormonet cortisol og kjønnshormoner, som produseres i binyrene (pregnenolon og DHEA) faller også med økende alder og disse har klare og kjente positive effekter på hjernens funksjon.

Kosthold- og livsstilsbehandling i Alzheimers sykdom

Middelhavskost

Den tradisjonelle middelhavskost har vist seg å redusere risikoen for Alzheimers og andre demenstilstander i en rekke studier. En nylig gjennomgang fant en redusert risiko for Alzheimers blant dem som hadde et høyere inntak av frukt, grønnsaker, fisk, nøtter og belgfrukter, samt et lavere inntak av kjøtt, høy-fett meieriprodukter og søtsaker. En annen nylig gjennomgang av litteraturen fant redusert risiko for nevrologiske sykdommer som Alzheimers, Parkinsons og mild kognitiv svekkelse hos dem som fulgte middelhavskosten.

En annen forskningsgjennomgang fant at middelhavskosten reduserer både risiko for Alzheimers sykdom og grad av progresjon fra pre-demens til full demens. Forskerne påpekte at middelhavskost i stor grad består av individuelle matvarer (f.eks. fisk, olivenolje, ikke-stivelsesholdige grønnsaker, lav glykemisk indeks frukt og moderat inntak av rødvin), som også enkeltvis har vist seg å være potensielle beskyttelsesfaktorer mot demens og pre-demens.

I en studie viste deltakerne som fulgte tetest middelhavskoten 28% lavere risiko for å utvikle kognitiv svekkelse over en 5-årig periode enn de som ikke gjorde det: Dessuten opplevde deltakere med noe kognitiv svekkelse ved studiestart 48% lavere risiko for å utvikle Alzheimers sykdom under oppfølging (i gjennomsnitt 4,3 år senere).
Middelhavskost synes også å påvirke dødeligheten av Alzheimers. For eksempel var Alzheimers pasienter, som fulgte tettest middelhavskosten, i løpet av en studieperiode på 4,4 år, 76% mindre sannsynlig å dø enn de som ikke fulgte middelhavskosten. Alzheimers pasienter som fulgte middelhavskost på moderat vis levde i gjennomsnitt 1,3 år lenger.. Pasienter som fulgte kostholdet strengt levde i gjennomsnitt 3,9 år lenger.

Olivenolje

Mange forskningsstudier har dokumentert den positive effekten av ekstra jomfru olivenolje både i forebygging og behanding av hjerte- og karsykdom inkl. vaskulær demens, mange tilstander med kronisk betennelse og rundt 30 studier har sett mer konkret på Alzheimers sykdom. Olivenolje inneholder både gunstige enumettede fettsyrer, men også en rekke plantekjemikalier med betennelsesdempende, antioksidant og antibiotiske effekter.

Italienske forskere fra Universitetet i Firenze har funnet ut at polyfenoler fra ekstra virgin olivenolje kan forhindre eller forsinke utviklingen av Alzheimers sykdom. Det er polyfenolet oleuropein i olivenolje som ser ut til å ha en slik positiv effekt. Oleuropein har en effekt som ligner veldig på ibuprofen, men uten bivirkningene.

Forskerne konkluderte med at deres resultater støtter muligheten for at daglig inntak av eller kosttilskudd med ekstra jomfruolje kan forhindre eller forsinke forekomsten av Alzheimers sykdom og redusere alvorlighetsgraden av symptomene.

I og med at det er polyfenoler i olivenolje som ser ut til å ha mange positive helse-egenskaper, er det viktig å velge olje med spesielt høyt polyfenolinnhold.
Fedon Lindberg har funnet og lansert en prisvinnende, økologisk kaldpresset olivenolje, som heter Drop of Life og som utmerker seg blant alle andre olivenoljer på markedet. I Norge selges det på Sunkost helsekostbutikker og på www.fedon.no/butikk .
Drop of Life skiller seg fra andre oljer pga. sitt ekstremt høye innhold av Polyfenoler (antioksidanter). Det inneholder faktisk 10 ganger mer polyfenoler enn vanlig kaldpresset olivenolje, og i juni vant den greske leverandøren prisen for beste olivenolje med det desidert høyeste nivå av Polyfenoler under Olympia Health & Nutrition Awards 2016. Sammenligningsgrunnlaget var over 3000 olivenoljer fra hele verden.
Polyfenoler er en felles-betegnelse på molekyler med antioksidanter som beskytter oljen mot oksidering (harskning). Det er godt dokumentert at polyfenolene har en svært gunstig effekt som antioksidant også i menneskekroppen (motvirker oksidativt stress). Vi vet at oksidativt stress i kroppen er nært knyttet til utvikling av en rekke sykdommer, som høyt kolesterol, hjertesykdom, Alzheimers, kreft m.m.
På grunn av det høye innholdet av Polyfenoler har Drop of Life en kraftigere og mer distinkt smak. Dette er et kvalitetsstempel, med bakgrunn i utsagnet «bitter is better» som brukes i olivenoljeindustrien.
Drop of Life kan brukes som daglie kosttilskudd samt i salater og annen kald matlaging.

Té kan halvere risiko for Alzheimer sykdom

Téblad inneholder bioaktive stoffer som kan bidra til å beskytte hjernen mot åreskade og ødeleggese av nerveceller, ifølge en studie utgitt av National University of Singapore i mars 2017. I tillegg er fordelene ikke begrenset til en bestemt type te, så lenge teen brygges fra teblader, for eksempel grønn, svart eller oolong te.
Forskere fant at daglig bruk av te senker risikoen for kognitiv nedgang med 50 prosent. Det viste seg også at de som er genetisk utsatt for å utvikle Alzheimers sykdom (ApoE4-genet), kan oppleve opptil 86 prosent mindre risiko.

Tarmflora og Alzheimer sykdom

Stadig mer forskning viser sammenhengen mellom tarmhelse og hjernehelse. Dette forklarer jeg i mer detaljer i min siste bok: Naturlig slank med tarm i balanse (Kagge 2017) og i eget kapittel om «Tarmen-din andre hjerne».

En studie fra Lunds Universitet i Sverige publisert i februar 2017 viser at usunn tarmflora kan fremskynde utviklingen av Alzheimers sykdom.

Studien viser at mus med Alzheimers har en annen bakteriell profil enn de som ikke har sykdommen. Tarmfloraen er meget ømfintlig overfor kostholds- og livsstilsfaktorer. Dette betyr at et tarmvennlig kosthold kan spille en viktig rolle i å hindre en av de mest fryktede sykdommene i industrialiserte land.

I den nye studien avslørte hovedforsker Hållenius og hennes kolleger en direkte årsakssammenheng mellom tarmbakterier og tegn på Alzheimers hos mus. Når en gruppe bakteriefrie mus ble kolonisert med bakterier av gnagere med Alzheimers, utviklet de hjerneplakkene som er typisk for Alzheimer sykdom. Når de bakteriefrie musene ble kolonisert med bakterier fra friske gnagere, utviklet de imidlertid betydelig færre hjerneplakker.

Tarmfloraen er tett forbundet med immunsystemet, siden mange av kroppens immunceller er funnet i tarmen. Alt som skjer i fordøyelseskanalen kan påvirke immunforsvaret. Ved å endre tarmfloraens sammensetning påvirker du også immunsystemet i stor grad.

Funnene tyder på at Alzheimers kan være mer forebyggbare enn tidligere antatt. Sammensetningen av bakterier i tarmen bestemmes av en blanding av genetikk og livsstilsfaktorer. Kosthold, mosjon, stress og toksineksponering spiller en stor rolle.

Nå kan forskerne begynne å undersøke måter å forebygge sykdommen og forsinke utbruddet ved å påvirke tarmbakterier målrettet tidlig. I mellomtiden kan alle følge et kosthold som bidrar til å få tarmen i balanse, som er plantebasert, naturlig og lite bearbeidet og som inkluderer levede fermentert mat, prebiotiske fibre og probiotiske tilskudd som en måte å forbedre helsen til tarmbakteriene.

Studien er langt fra den første til å vise sammenhengen mellom tarmbakterier og Alzheimers. I en rapport fra 2014 utgitt presenterte forskere 10 forskjellige måter på hvordan tarmfloraen kan bidra til utviklingen av Alzheimers sykdom, inkludert sopp- og bakterieinfeksjoner i tarmkanalen og økt permeabilitet i blod-hjernebarrieren.

Mikrobenes bidrag til flere aspekter av menneskelig helse og sykdom har hittil ikke blitt fullt verdsatt, skrev forfatterens forfattere.

Fysisk aktivitet

Regelmessig fysisk aktivitet er forbundet med bedre hjernehelse i en rekke studier. Forskning fokusert på Alzheimers pasienter fant at de som var fysisk aktive hadde redusert hjernesvinn sammenlignet med de som var inaktive. Så lite som tre minutter med veldig intens trening har vist seg å føre til en 20% forbedring i hukommelse.
Fordelene med trening kan økes ved forbruk av omega-3 fettsyrer og antioksidantrike plante-polyfenoler f.eks. fra olivenolje, grønn te, kaffe, kakao og fargerike frukt bær og grønnsaker.

Kosttilskudd og naturpreparater

En rekke naturlige stoffer fra urter og plantemat, samt ulike vitaminer og mineraler har blitt studert og vist seg å ha spennende positive effekter både i forebygging av Alzheimers sykdom og i å bremse sykdommen. Det er svært viktig ikke å begynne å ta slike tilskudd uten å rådføre seg med lege som har relevant kunnskap. Bare fordi noen stoffer er naturlig, betyr det ikke at de er garantert uten bivirkninger og de kan også ha interaksjoner med vanlige medikamenter. I Norge er noen av naturstoffene klassifisert som medikamenter og kan dermed kun fås på spesialresept fra lege, selv om de fritt selges som kosttilskudd i andre land, selv i land som Sverige.

Her er en liste over disse:

Huperzine A fra planten Huperzia serrata,

Alpha-liponsyre

Acetyl-L-karnitin

Panax ginseng

Vitamin C and E

Ginkgo biloba

Curcumin (høytopptakelig ekstrakt av gurkemeie)

DHA omega 3 fettsyre

Vinpocetin

Pyrrolokinolinkinon (PQQ)

Fosphatidylserin

Glycerofosfokolin (GPC)

Kaffe and koffein

Klorogensyre i grønn kaffe-ekstrakt

Grønn te

Resveratrol (i bl.a. druer, rødvin og peanøtter)

Druekjerne ekstrakt

Magnesium (spesielt magnesium-L-treonat)

B Vitaminer: Høye homocysteinnivåer, ofte som resultat av lave nivåer av B-vitaminer (for eksempel folat, vitamin B12 og vitamin B6), har vært forbundet med Alzheimers sykdom og mild kognitiv svekkelse. Både homocystein, Vitamin B12 og folat kan måles hos fastlegen og er viktige prøver angående en rekke helseproblemer. Selv om normalt (som betyr vanlig) nivå av homocystein i blod er 5-15, er optimalt nivå 5-9.

Vitamin D

Koenzym Q10

Ashwagandha

Blåbær ekstrakt

Luteolin

Ekstrakt av vill grønn havre

Nikotinamid riboside (forstadium til vitamin B3)

Colostrinin (fra råmelk-colostrum)