Psykobiotika: Tarm i balanse for hjerne i balanse
«Forskere har undersøkt hvordan probiotiske bakterier og prebiotiske fibre kan påvirke personer med psykiske plager. Inntak av probiotika kan redusere stress, uro og angst, og forbedre humøret til personer med kronisk tretthetssyndrom og irritabelt tarmsyndrom (IBS). De kan også redusere nivået av stresshormonet cortisol.»
Såpass innflytelsesrike er våre tarmbakterier på vår mentale helse at den irske psykiateren Ted Dinan mener at probiotiske bakterier vil spille en stor rolle i framtidens behandling av depresjon. Dinan har innført et begrep for mikrobene i tarmen, som har potensielle fordeler for dem som lider av psykiske plager, nemlig psychobiotics, eller psykobiotika på norsk. Ikke bare kan forskere nå identifisere hvilke stammer av tarmbakterier som påvirker nervesystemet mest, men de kan også kartlegge nøyaktig gjennom hvilke mekanismer disse spesifikke tarmbakterier påvirker hjernen. Det har lenge vært kjent at stress-systemet er nært involvert i utvikling av depresjon. Personer som lider av alvorlig depresjon har ofte forhøyede nivåer av hormonet kortisol, som skilles ut som svar på stress. I en undersøkelse, fant man at en probiotisk cocktail av Lactobacillus helveticus og Bifidobacterium Longum kunne redusere kortisolnivåene.
Øke signaloverføringsstoffer (nevrotransmittere)
Mange fysiologiske og psykologiske prosesser forbundet med depresjon kan spores tilbake til en mangel på signalstoffet GABA. Mangel på GABA i hjernen kan forårsake de gjentakende negative tankene knyttet til depresjon. GABA er også signalstoffet som virker beroligende, det er det som øker når man får behandling med benzodiazepiner (slik som i Valium, Vival, Sobril, Xanor mm). Forskere har identifisert tarmbakterier som skiller ut aktivt GABA. De viktigste er undergrupper av laktobasiller og bifidobakterier. Interessant nok fører inntak av mørk sjokolade til en økning i begge bakteriefamilier. Polyfenoler (stoffer med bl.a. antioksidant-effekt) i sjokolade fungerer prebiotisk, de fremmer veksten av gunstige bakterier som allerede er i tarmen.
En rekke mikrober er i stand til å produsere andre signaloverføringsstoffer, slik som noradrenalin, serotonin og dopamin. Tilskudd av for eksempel Bifidobacterium infantis endrer nivået av serotonin, akkurat som medikamentet fluoxetin (Prozac) gjør.
«Ved MIT-universitetet i Boston har et team av biologer vist at en bestemt stamme av Lactobacillus reuteri, enten i yoghurt eller som kosttilskudd, forbedrer humøret og generell psykisk helse ved å øke nivåene av oxytocin – hormonet som skilles ut når man koser, klemmer eller har sex.»
Forbedrer nervecellereseptorer
Andre mikrober virker direkte på nervecellereseptorer og påvirker hjernefunksjoner. Lactobacillus acidophilus , som finnes i yoghurt, kefir, kulturmelk, surkål og kimchi, forbedrer funksjonaliteten til cannabinoid-reseptorene i ryggmargen. Reseptorene er helt essensielle for å regulere smerteopplevelse. Bifidobacterium infantis, Lactobacillus reuteri og flere andre stammer av tarmbakterier virker på hele immunsystemet ved å redusere inflammasjon, som er til stede ved depresjon. Mikrobene påvirker også matlyst, sender metthetssignaler til hjernen ved å øke nivåene av hormonet leptin og redusere ghrelin, som er et hormon som øker appetitten.
Vagusnerven
Psykobiotika påvirker hjernen på flere ulike måter. Den viktigste er via vagusnerven, en av de sentrale nervene som formidler beskjeder fra tarmen til hjernen og omvendt og som påvirker funksjonen til de fleste indre organene. Signalstoffer fra mikrober aktiverer vagusnerven på bestemte måter, blant annet ved å stimulere belønningssenteret i hjernen.
Lactobacillus rhamnosus, en stamme av bakterier som reduserer angst og depresjon, virker på hjernen bare via vagusnerven. I hjernen øker dermed antallet av GABA-reseptorer.
Flere stammer av tarmfloraen bedrer humøret ved hjelp av hormonsystemet, som styrer vår reaksjon på stress. Andre, som bifidobacterium infantis og lactobacillus reuteri, virker på immunsystemet, hvor de undertrykker inflammasjonsfremmende cytokiner.
En blanding av bakteriene lactobacillus helveticus og bifidobacterium longum virker gjennom det nevrohormonelle systemet for å senke stesshormonet kortisol. Noen bakterier er avgjørende for å fordøye kostfiber. Denne prosessen produserer kortkjedede fettsyrer som kommer inn i blodbanen og videre i hjernen, hvor de regulerer (demper) appetitt. Omvendt har forskning vist at noen psykofarmaka (legemidler som brukes i behandlingen av psykiske lidelser), litt på samme måte som antibiotika, kan redusere de gunstige bifidobakterier og proteobakterier, mens de samtidig øker antallet av firmicutes, de fetende bakteriene. Det er kjent at flere psykofarmaka kan ha betydelig vektoppgang som bivirkning.
Det er en god stund før de første psykobiotika blir tilgjengelig som medikamenter, men det kommer, og når det skjer vil det ha enorm betydning for folkehelsen. I mellomtiden kan du få mange av deres fordeler ved å tilføre tarmen din både probiotika og prebiotika.
Oppsummering
Gut-Brain-forbindelsen er et spennende område innen medisinsk forskning som har endret måten vi forstår sammenhengen mellom vår fysiske helse og mentale velvære. Tarmen, med sitt eget nervesystem og mikrobiota, spiller en avgjørende rolle i vår mentale helse og følelsesmessige velvære.
Etter hvert som forskningen fortsetter å avdekke detaljer om denne komplekse forbindelsen, kan det gi nye muligheter for behandling og forebygging av psykiske lidelser og forbedre vår generelle livskvalitet. Å ta vare på tarmhelsen gjennom riktig kosthold, probiotika og andre livsstilsvalg kan derfor være en viktig strategi for å fremme både fysisk og mental helse.
NETTKURS – sett deg inn i de viktige faktorene som påvirker tarmhelsen din
Tarmhelse er et svært komplekst tema. Ønsker du å lære konkrete tiltak for å bedre din tarmhelse, og dermed din generelle helse og din livskvalitet, kan du sjekke ut nettkurset «Veien til god magefølelse», av og med Fedon og Gry Hammer.
