Dato: 11.08.2023
Skrevet av: Siri Schultz
Ulik mat, men samme antall kalorier – hva skjer med vekta?
Nylig fikk jeg inn et seerspørsmål etter at noen kollegaer hadde hatt en diskusjon rundt lunsjbordet i kantina. Problemstillingen var; «Dersom to personer med samme forbrenning spiser nøyaktig samme antall kalorier vil de begge ha samme vektendring uavhengig hvor de får kaloriene fra?»
Følgende eksempel ble løftet frem: Begge personene har helt lik metabolisme og samme forbrenning. Begge veier det samme og er lik høyde osv. Altså to identiske personer.
Den ene spiser 3000 kalorier i løpet av en dag med kaker og sjokolade og andre ting som inneholder salt.
Den andre spiser havregryn med kostfiber som også tilsvarer 3000 kalorier gjennom en hel dag, men der kostfiber fra havregrynet ikke tas opp. La oss si begge forbrenner 2500 kalorier. Går de helt likt opp i vekt dagen etter?
Dette er en interessant diskusjon, og den er ganske kompleks.
Jeg har skrevet om dette bl.a. her https://fedon.no/temaartikler/er-en-kalori-en-kalori/ . På et overfladisk nivå kan man si at «en kalori er en kalori» i den forstand at en kalori alltid representerer den samme mengden energi. Men hvordan kroppen behandler, lagrer og forbrenner disse kaloriene kan variere basert på kilden.
La oss se nærmere på scenarioet beskrevet her:
- Fordøyelse: Ikke alle kalorier vi inntar blir faktisk fordøyd og tatt opp i kroppen. Kostfiber, for eksempel, gir færre tilgjengelige kalorier fordi menneskekroppen ikke fullt ut kan bryte ned og absorbere dem. Så selv om den andre personen inntar 3000 kalorier fra havregryn, kan den faktiske energimengden kroppen får være mindre.
- Metabolisme: Forskjellige makronæringsstoffer (karbohydrater, proteiner og fett) påvirker metabolismen forskjellig. Proteiner har for eksempel en høyere termogen effekt enn karbohydrater og fett, noe som betyr at kroppen bruker mer energi for å fordøye proteiner enn de to andre.
- Blodsukker: Raske karbohydrater, som sukker i kaker og sjokolade, kan føre til raske stigninger i blodsukkeret, som igjen kan føre til økt insulinproduksjon. Over tid kan hyppige svingninger i blodsukker og insulin føre til vektøkning, spesielt hvis kostholdet konsekvent er høyt i enkle sukkerarter.
- Lagring: Kroppen kan lagre overskudd av kalorier som fett. Men hvordan og hvor raskt dette skjer kan variere basert på matens sammensetning, din hormonelle respons, genetikk, tarmflora og andre faktorer.
Gitt eksemplet, hvis begge personer bare spiser en dag, kan forskjellene være minimale. Men over tid, vil den personen som har et balansert kosthold med komplekse lavglykemiske karbohydrater, proteiner, og sunt fett sannsynligvis ha en sunnere vektøkning (eller faktisk ingen vektøkning) sammenlignet med den som inntar et høyt sukkerkosthold.
Så, mens kaloriinnhold er en viktig faktor for vektendring, er kvaliteten på de kaloriene og hvordan de påvirker kroppens metabolske prosesser av stor betydning. En kalori er derfor ikke bare en kalori.