Slik bruker du Fedon Glukofix
- Inntas alene (som fibertilskudd rørt ut i væske), eller sammen med måltid som inneholder stivelse for å redusere blodsukkerstigning
- Tåler varmebehandling, og kan brukes i bakst av brød og kaker
- Kan strøs over maten eller blandes i drikke eller mat
- To teskjeer (5-6 g) inntas sammen med opptil 50 g stivelse. Det tilsvarer omtrent 125 g brød, 330 g kokt potet eller 190 g kokt pasta eller ris
- Med GlukoFix kommer du effektivt opp i anbefalt daglig fiberinntak
Oppskrifter der Glukofix er brukt i matlagingen:
Et unikt produkt!
Alfa-cyklodekstrin har godkjent EFSA-helsepåstand, som sier følgende: Inntak av Alfa-cyklodekstrin som en del av et stivelsesholdig måltid, bidrar til lavere blodsukker-økning etter måltidet.
Glukofix (alfa-cyklodextrin) har en hemmende effekt på fordøyelsesenzymet amylase i bukspyttkjertelen, og kan også redusere tømming av magesekken.
I motsetning til «karboblokkere» bidrar Glukofix med løselig fiber som er bra for tarmfloraen, blodkolesterol, forebygging av tykktarmskreft etc., i tillegg til å senke blodsukkeret etter måltider med stivelse.
Produktet er bra for alle, også for personer med diabetes, både type 1 og 2. Det er også en god måte å nå anbefalt daglig fiberinntak, mens blodsukker, kolesterol, triglyserider (blodfettstoffer) og kroppsvekt påvirkes positivt.
Matvarer med lav glykemisk indeks (GI) er en viktig komponent i et sunt daglig kosthold, ikke bare for personer med diabetes, men også for alle som ønsker å holde et stabilt sunt blodsukker. Denne maten tar lenger tid å fordøye, og opprettholder en jevnere og mindre blodsukkerstigning. En balansert lav-GI-diett kan bidra til å redusere risikoen for hjertesykdom og andre sykdommer relatert til blodsukkernivået, for eksempel kroniske betennelsestilstander.
Ned i vekt med Glukofix
Se undersøkelse nederst i artikkelen.
Karbohydrater
Karbohydrater er generelt delt inn i to grupper: sukkerarter (enkle karbohydrater) og stivelse (komplekse karbohydrater). De fleste forbinder karbohydrater med brød, frokostblandinger, ris og pasta, mens for eksempel poteter, epler og gulrøtter blir sett på som grønnsaker og frukt. Men grønnsaker og frukt inneholder også karbohydrater, i tillegg til vann, fiber (et ikke-fordøyelig karbohydrat), vitaminer og mineraler. Søt mat, som sukker, honning, kjeks og iskrem, er også rik på karbohydrater.
Karbohydrater er ikke essensielle næringsstoffer i et kosthold, som proteiner og noen fettstoffer er (omega 3 og omega 6). Dette er fordi kroppen kan produsere alle karbohydratene den trenger fra proteiner og fett. Imidlertid har mange matvarer som inneholder karbohydrater også vitaminer, mineraler, fiber, proteiner og sunt fett, noe som er avgjørende for god helse. I tillegg er karbohydratmat kroppens – og spesielt hjernens – foretrukne energikilde. Etter at de er fordøyd, havner mer eller mindre alle karbohydrater i blodet som glukose, eller blodsukker, som folk flest kaller det. Hjernen vår er helt avhengig av en stabil tilførsel av blodsukker, og den bruker omtrent 75 prosent av all glukosen som sirkulerer i blodet vårt. Dette forklarer hvorfor et lavt blodsukkernivå, kjent som hypoglykemi, fører til betydelig ubehag. På dette tidspunktet signaliserer hjernen at det er fare fremover. Det forteller oss å spise noe søtt eller stivelsesholdig, fordi dette er den raskeste måten å øke blodsukkeret på.
Sunne karbohydrater
Noen matvarer fører til en mild, lav økning i blodsukkeret. De inneholder relativt færre karbohydrater og mye fiber og vann, i tillegg til protein og fett. Disse karbohydrat-holdige matvarene med lav glykemisk indeks (GI) omdannes sakte til blodsukker i kroppen, og stimulerer ikke spesielt produksjonen av insulin. Dette resulterer i mindre fettlagring og andre uønskede konsekvenser av høyt blodsukker og insulinnivå.
Hva er den glykemiske indeksen?
Den glykemiske indeksen (GI) er en metode for rangering av matvarer i henhold til deres innvirkning på blodsukkeret. Det som bestemmer GI for en matvare er hvor raskt og hvor mye karbohydratene kan fordøyes og absorberes. Jo raskere de fordøyes og absorberes av tynntarmen, jo raskere og høyere økning i blodsukkeret, og jo høyere GI. Ren glukose kan absorberes direkte i blodet, så det har en umiddelbar effekt på blodsukkeret. På en skala fra 0 til 100, har glukose en GI på 100. GI sammenligner mat basert på like karbohydratinnhold og ikke like mye mengde mat. 50g glukose er rent karbohydrat, mens GI for gulrøtter er basert på mengden gulrøtter som inneholder 50g karbohydrater.
Matvarer som ikke inneholder karbohydrater, har ikke direkte innflytelse på blodsukkeret, og følgelig er GI null. Dette er grunnen til at det ikke er noen GI-tall for matvarer som hovedsakelig består av protein, som egg, kylling, kjøtt og fisk. Det samme gjelder matvarer som hovedsakelig består av fett, som smør, margarin og oljer. De fleste ikke-stivelsesholdige grønnsaker har et veldig lavt karbohydratinnhold, vanligvis mindre enn 5 prosent, som er for lavt til å måle deres GI. Derfor vil du ikke finne GI for mange grønnsaker i GI-listene.
En matvares GI kan ikke forutsies; det må måles gjennom tester på mennesker. Testprosedyren er kostbar og krever åtte til ti personer i et testpanel per mat. Mellom seks og åtte hundre matvarer er testet internasjonalt.
Den glykemiske indeksen (GI) rangerer karbohydratmat i henhold til deres effekt på blodsukkeret, noe som er av stor betydning for hormonbalanse, metabolisme, kroppsvekt og helse. Karbohydrater som absorberes raskt og omdannes til blodsukker har høyt GI. Motsatt har karbohydrater som brytes ned og absorberes langsomt lavt GI og forårsaker en mindre uttalt, mer stabil økning i blodsukkeret. Det er disse ‘sakte’ karbohydratene, med lav GI, som skal danne grunnlaget for hvert måltid og snacks – alltid balansert med en passende mengde protein.
GI og insulin – den vitale ligningen
For å forstå hvordan å spise mat med lite glykemisk innhold kan hjelpe deg med å gå ned i vekt og bli sunnere, må du forstå sammenhengen mellom GI og hormonet insulin.
Hver gang du spiser mat som inneholder karbohydrater (som brød, poteter, ris, pasta, sukker og i mindre grad grønnsaker, frukt) vil blodsukkeret øke. Den glykemiske indeksen er en metode for rangering av matvarer i henhold til deres innvirkning på blodsukkeret – jo raskere og fullstendig et karbohydrat kan fordøyes og absorberes, desto høyere er det GI.
Når blodsukkernivået stiger, skiller bukspyttkjertelen ut insulin, som er ansvarlig for å lagre glukose fra blodet i cellene. Fordi blodsukkernivået i kroppen må holdes innenfor strenge grenser, jo høyere økning i blodsukkeret, jo mer frigjøres insulin for å takle det. En begrenset mengde glukose kan lagres i leveren og musklene (som glykogen) – resten blir lagret som fett. Så ganske enkelt, jo mer insulin du har i blodet, jo mer fett blir lagret.
Foruten å gjøre det nesten umulig å gå ned i vekt, kan for mye insulin også føre til langvarig skade på kroppen din. Jo oftere kroppen din opplever et høyt nivå av insulin, jo vanskeligere blir det for insulin å senke blodsukkeret. Bukspyttkjertelen prøver å kompensere for dette ved å skille ut mer insulin. Jo mer høyglykemisk mat du spiser, jo mer insulin produserer kroppen din, og som et resultat blir du snart fanget i en ond sirkel av hyperinsulinemi (høyere insulinproduksjon) og redusert insulinfølsomhet (insulinresistens). Når dette skjer, forblir insulinnivået høyt hele tiden, enten du har spist eller ikke. Imidlertid er det bare den blodsukkersenkende effekten av insulin som har forverret seg. Insulin fortsetter fortsatt å fremme fettlagring. Resultatet er at du vil gå opp i vekt og ha større risiko for å utvikle type II diabetes, høyt kolesterolnivå, høyt blodtrykk og kardiovaskulære lidelser, samt visse typer kreft.
Gunstige effekter av Glukofix på blodfettstoffer og vekttap hos friske mennesker
I en to-måneders dobbeltblind, placebokontrollert crossover-klinisk studie utført av University of California i Davis, CA (UC Davis) * med 28 overvektige (BMI 25-30) forsøkspersoner, ble følgende observasjoner gjort: etter å ha inntatt 6 g Glukofix (alfa cyklodextrin) per dag over en periode på to måneder, gikk testpersonene ned i vekt uten å endre dietten eller livsstilen. Blodprøvene totalt kolesterol og LDL-kolesterol (det som ofte kalles «dårlig» kolesterol) ble begge redusert i løpet av studien, sammen med insulinnivået, mens HDL-nivået forble uendret.
Les undersøkelsen HER
