Dato: 24.02.2016
Skrevet av: Janne Scherer

Stress ned når du spiser!

Altfor ofte hiver vi i oss mat i full fart fordi vi tross alt må spise noe. En hektisk morgen kan føre til at vi føler oss utslitt ved lunsjtid, og vi griper til et rundstykke som vi skyller ned med en flaske brus. Etter jobb drar vi innom nærmeste matbutikk og tar med oss en frossenpizza, som vi spiser mens vi ser på TV, surfer på nettet eller leser avisen. Kjenner du deg igjen?

Vi sluker maten uten å smake den helt, uten å registrere om og når vi blir mette. Da får ikke hjernen registrert hvor mye vi har spist, vi fortsetter selv om vi egentlig har spist nok. Resultatet er overspising og stinnhetsfølelse, mens fordøyelsen lider. Ikke bare hva, men også hvordan du spiser, er avgjørende for livskvalitet, sykdomsforebygging og naturlig vekt.

Stress under måltider kan øke vekten

Spiser du fort, blir du lettere overvektig. Er du mer til stede når du spiser, og bruker mer tid på måltidene, er det mer sannsynlig at du velger sunnere mat og unngår å overspise. Som en bonus behøver du aldri igjen å gå på slankekur, fordi du nyter maten med alle sanser og får – hvor rart det enn kan høres – en roligere hverdag også utenom måltidene.

Når stresset reduseres, kan fordøyelsen fungere på en optimal måte, fordi de to ikke-viljestyrte nervesystemene (sympatikus og parasympatikus) er mer balansert. Alt fra hvor mye magesyre som produseres til hvor fort eller langsomt magesekken tømmes, styres av de to nervesystemene.

Blodsukker og hormoner blir balansert, noe som har en betydelig effekt på regulering av matlyst og metthet, kroppsvekt og helse. Mindre stress og mer oppmerksomt nærvær betyr også bedre relasjoner til dine nærmeste, bedre søvn og mer overskudd, slik at du kan ta bedre vare på deg selv og andre.

Nordmenn- et stresset folk?

44 % norske arbeidstakere føler seg stresset i lunsjpausen, viser Lifekjedens sitt Helsebarometer* der over 1000 respondenter har svart på spørsmål om kosthold, mosjon og egen helse. De yngste arbeidstakerne stresser mest.

Selv om de fleste arbeidstakere (47 %) i Norge tar lunsjpause i opp mot 30 minutter og hele 27 % i mer enn en halv time, svarer 44 % av de spurte at de stresser i jobblunsjen.
*Helsebarometeret er en undersøkelse utført av YouGov/InFact på oppdag fra LIFE Scandinavia. Til sammen 1010 nordmenn og 1030 svensker svarte. Utvalget har vært landsrepresentativt. Det er stilt spørsmål om folks syn på kosthold, mosjon og helse.

Kvinner og de yngste stresser mest i lunsjen

Det er de yngste arbeidstakerne, 18-34 år, som stresser mest i lunsjpausen (55 %). Blant aldersgruppen 35-49 år sier 49 % at de stresser i lunsjpausen. Blant de yngste er det også flere som stresser ofte (18 %) enn i gruppen 35-49 år (13 %), og blant de eldste arbeidstakerne på 50+ er det bare 5 %t som stresser ofte.

 14 % av kvinnene er ofte stresset i lunsjen, mens dette gjelder for bare 10 % av mennene.

Stress er farlig

Stress er direkte helseskadelig. Det øker risiko for alt fra overvekt, diabetes, hjertesykdom, kroniske betennelser og kreft. Lunsjen på jobben skal være en pause i arbeidsdagen, en tid hvor man skal stresse ned og få et avbrekk fra jobben.  Lunsjen handler like mye om å slappe av og nyte maten sammen med arbeidskollegaer, som å få i seg næring. Bra lunsjmiljø bidrar til bra arbeidsmiljø. Det er det mye helse i. 

Spis langsomt og oppmerksomt: bli mettere og friskere

Oppmerksom tilstedeværelse ikke noe man lærer ved bare å lese om det. Det er først og fremst et resultat av øvelse. Ideelt bør det praktiseres alltid, men en god start kan være å sette av minst ett måltid i uken. Du vil fort finne ut at det har en positiv innvirkning også på resten av dagen, fordi det er med på å dempe stressnivået og bidra til økt oppmerksomhet som varer utover måltidet.

Den viktigste teknikken for å bli mer oppmerksomt til stede i øyeblikket er å utvikle nærvær og konsentrasjon gjennom pustsentrert meditasjon (les mer om denne teknikken i min bok «Tid med Maten») og langsomt spisetempo. Det gir deg anledning å komme i kontakt med kroppens metthetssignaler. Det tar 15–20 minutter for hjernen å registrere metthetssignalene fra magen og tarmen. Noe av problemene med hurtigmat er nettopp at det skjer fort. Du går sulten inn i en hurtigmatrestaurant og blir møtt med lukten av grill og frityrmat og med fargerike, nesten sminkede bilder av menyen. På toppen av det hele gir det «mer valuta for pengene» å bestille en stor meny enn en enkel burger og vann. Fra du har bestilt, fått maten og fortært den, går det ofte mindre enn 15 minutter.

Så forsøk å stresse ned og nyte måltidene dine både hjemme og på jobb!

Hilsen Fedon