Dato: 29.10.2021
Skrevet av: Siri Schultz

Kan dårlig tarmhelse ha sammenheng med slitasjegikt?

Bakterier i tarmen, kjent som tarmmikrobiomet, kan være synderen bak artrose, dvs. slitasjegikt, leddgikt og leddsmerter som rammer overvektige personer, ifølge en studie publisert i JCI Insight.

Artrose, et vanlig problem som i ca. 65 % av tilfellene er et resultat av fedme, er den største årsaken til funksjonshemming hos overvektige. Artrose – eller «slitasjegikt» hos overvektige ble lenge antatt å være en konsekvens av for stor belastning på leddene. Men forskere har lagt frem det første beviset på at bakterier i tarmen – styrt av kosthold – kan være den viktigste drivkraften bak slitasjegikt.

Kan prebiotika beskytte overvektige mot slitasjegikt?

Forskerne fant at overvektige mus hadde flere skadelige bakterier i tarmen, sammenlignet med magre mus, som forårsaket betennelse i hele kroppen, og som førte til svært rask leddslitasje. Et vanlig prebiotisk tilskudd (oligofruktose og inulin, en form for fiber) hjalp ikke musene ned i vekt, men det reverserte de andre symptomene fullstendig, noe som gjorde at tarmen og leddene til overvektige mus ikke kunne skilles fra magre mus.

Hva et vestlig ultraprosessert kosthold fører til

Forskerteamet matet mus med fôr som ligner på en vestlig «cheeseburger og milkshake»-diett. Etter bare 12 uker med slik uheldig diett var musene blitt både overvektige og diabetisk, og hadde nesten doblet sin kroppsfettprosent sammenlignet med mus som fikk et sunt kosthold. I tykktarmen på de overvektige musene dominerte betennelsesfremmende bakterier, og særlig gunstige, probiotiske bifidobakterier, som finnes bl.a. yoghurt, kefir mm, var nesten helt fraværende.

Etter hvert som tarmfloraen til musene endret seg, begynte de å vise tegn på omfattende inflammasjon, bl.a. i knærne der forskerne skapte slitasjegikt med en menisk-rift, som er en vanlig idrettsskade kjent for å forårsake slitasjegikt. Sammenlignet med magre mus, utviklet artrose seg mye raskere hos de overvektige musene, og nesten all brusken deres forsvant innen det var gått 12 uker etter at riften var påført. Nå skal man huske at mus har mye kortere livslengde enn mennesker, slik at det nok vil ta vesentlig lengre tid å få samme resultat hos mennesker.

Brusk er både en pute og et smøremiddel, som sørger for friksjonsfrie leddbevegelser. Når man mister det, må man erstatte hele leddet. Det største mål for artroseforskere, er hvordan man kan bevare brusken.

Kan du beskytte leddene dine selv uten å gå ned i vekt?

Overraskende nok ble den negative effekten fedme har på tarmbakterier, betennelser og slitasjegikt fullstendig fraværende når overvektige mus fikk tilskudd av et vanlig prebiotika (oligofruktose) i tillegg til sin fettrike diett. Knebrusken til overvektige mus som spiste oligofruktosetilskuddet kunne ikke skilles fra de magre musene.

Prebiotika som oligofruktose kan ikke fordøyes av verken gnagere eller mennesker, men de er velkommen næring for visse typer gunstige tarmbakterier, som bifidobakterier. Kolonier av disse bakteriene formerte seg og vokste i studien. De tok over i tarmen til overvektige mus og fortrengte skadelige betennelsesfremmende. Dette reduserte igjen systemisk inflammasjon og bremset brusknedbrytningen i musenes knær med artrose.

Oligofruktose forbedret til og med diabetestilstanden til de overvektige musene, men det var én ting kosttilskuddet ikke endret: kroppsvekten.

Overvektige mus som fikk oligofruktose forble overvektige, og fortsatte å bære den samme belastningen på leddene, men leddene deres var sunnere. Bare å redusere betennelse var nok til å beskytte leddbrusk mot degenerasjon (slitasje). Dette støtter ideen om at betennelse – ikke mekaniske belastning –fører til slitasjegikt og forringelse av leddene ved overvekt (og kanskje også hos slanke personer?).

«Det forsterker ideen om at slitasjegikt er en annen sekundær komplikasjon av fedme – akkurat som diabetes, hjertesykdom og hjerneslag, som alle har betennelse som en del av årsaken,» sa forsker Mooney. «Kanskje har de alle en felles grunnleggende årsak, og tarmfloraen kan være den fellesnevneren.»

Hvor finner du oligofruktose og inulin?

Sikorirot er den beste kilden til disse næringsstoffene, og inneholder hele 42 g inulin og 23 g oligofruktose per 100 g. Rå løvetannblad, tørket hvitløk, jordskokk og tørket løk har de nest høyeste mengdene, fra 13-28 g inulin og 11-13 g oligofruktose per 100 g. Blant korn er hvete den beste kilden, og gir ~2,5 g av hver komponent per 100 g rå kli og bakt mel.

Men du kan få oligofruktose og inulin i tillegg til gunstige bakterier, inklusiv bifidobakterier i noen tilskudd, f.eks. i Lepicol pulver https://fedon.no/nettbutikk/lepicol-pulver/ og kapsler https://fedon.no/nettbutikk/lepicol-kapsler/. Lepicol inneholder også loppefrøskall som bidrar med gunstig fiber, som har vist seg å bidra betydelig til vektreduksjon og mindre blodsukkerstigning.

Den omtalte studien i denne temasaken kan du finne her:  
Targeting the gut microbiome to treat the osteoarthritis of obesity