Dato: 20.06.2025
Skrevet av: Siri Schultz
Kreft og kosthold: Ulike krefttyper – ulike behov
Visste du at ulike krefttyper bruker ulike energikilder – og at dette kan påvirke hvilken type kosthold som gir kroppen din best støtte?
Nyere forskning viser at kosthold ikke bare er viktig for å forebygge kreft, men også som støtte under og etter behandling. I denne artikkelen får du en oversikt over hvordan kreftcellers stoffskifte varierer – og hvordan dette kan brukes til å tilpasse ernæringen mer presist.
Nederst finner du også en gratis nedlastbar tabell med anbefalinger for ulike krefttyper.
Hvorfor er ernæring så viktig ved kreft?
Kreftceller har som regel endret stoffskifte sammenlignet med friske celler, og er langt mer avhengig av enkelte næringsstoffer, de er ikke fleksible som friske celler som kan bytte mellom ulike næringsstoffer, avhengig av hva som er tilgjengelig. Det betyr at kostholdet ditt kan påvirke hvordan kreftceller får mer eller mindre næring – og hvordan kroppen tåler behandling.
De fleste kreftceller bruker sukker (glukose) som sitt foretrukne drivstoff – selv når det finnes oksygen. Dette kalles Warburg-effekten, og gjør at cellene må bruke opptil 18 ganger mer glukose enn vanlige celler for å lage den samme mengden energi, fordi de fermenterer glukose i stedet for å forbrenne den. Eksempler på krefttyper som er helt avhengig av glukose er østrogenavhengig brystkreft, glioblastom (en aggressiv hjernesvulst) og buskyttkjertelkreft. Veldig mange kreftceller bruker også aminosyren glutamin og asparagin, som vi får fra protein i kosten, men som vår kropp også selv kan lage fra andre næringsstoffer
Andre kreftceller – som melanom (ondartet føflekk) med spredning og storcellet B lymfekreft– har det som kalles metabolsk fleksibilitet. De kan bruke både sukker og fett som energikilde.
En krefttype – én strategi?
Nei, ikke helt – men forståelse av kreftcellens forbrenning kan gi deg og behandlerne dine bedre grunnlag for å vurdere hvilken kostholdsstrategi som kan støtte deg best.
Eksempler:
-
Meget glukose-avhengige krefttyper (som østrogenavhengig brystkreft , småcellet lungekreft, bukspyttkjertelkreft, glioblastom hjernekreft) kan respondere gunstig på sterkt redusert karbohydratinntak, f.eks. ketogent kosthold.
-
Delvis fettforbrennende krefttyper (som avaserte former for prostatakreft eller glioblastom) krever en annen tilnærming – her må man være mer forsiktig med streng karbohydratrestriksjon alene, altså en mildere lavkarbo middelhavskost kan være nok og i tillegg redusere fett.
Derfor finnes det ikke én diett som passer alle. Dette handler ikke om mirakelkurer, men om å støtte kroppens forsvarssystem på mest mulig presis måte og gjøre det vanskelig for kreftceller.
Hvordan påvirker dette behandling og livskvalitet?
Et riktig sammensatt kosthold kan:
-
Redusere betennelse og styrke immunforsvaret
-
Forbedre toleransen for behandling
-
Motvirke uønsket vekttap eller muskelsvinn
-
Støtte energinivå og psykisk helse
-
Potensielt redusere risiko for tilbakefall
Oversikt over ulike krefttyper og kostholdsanbefalinger
I boken Kampen mot kreft (Gyldendal, 2025) beskrives temaet i kapittel 11, med en oversikt over energitilgang og kostholdsanbefalinger for ulike kreftformer i tabell form på dise 238 og 239. I trykkingen av første og andre opplag ble avkryssinger i tabellen dessverre utelatt – og vi har derfor laget en korrigert og utvidet versjon som nå er gratis tilgjengelig her:
Last ned tabellen med oversikten her!
Denne tabellen gir en lettfattelig oversikt over:
-
Hvilke krefttyper bruker hvilke energikilder
-
Hvilke ernæringsstrategier som kan være aktuelle
-
Anbefalte kostholdstyper (lavglykemisk, ketogen, antiinflammatorisk osv.)
Kort om begrepene i tabellen
-
Metabolisme: Kroppens prosess for å omdanne næringsstoffer til energi
-
Glykolyse: Nedbrytning av glukose (sukker)
-
β-oksidasjon: Nedbrytning av fettsyrer
-
Glutaminolyse: Forbrenning av aminosyren glutamin
-
Metabolsk fleksibilitet: Evne til å bruke flere ulike energikilder
Oppsummert
Et individuelt tilpasset kosthold kan være en viktig støtte for både pasient og kropp – særlig når det bygger på forståelse av hva slags energi kreftcellene dine bruker.
Dette er ikke ment som alternativ behandling – men som et aktivt supplement til skolemedisin, og en måte å bidra til egen helse på.