Dato: 02.11.2015
Skrevet av: Janne Scherer

Sukker og diabetes

Det finnes to typer diabetes, type 1 og 2. Type 1-diabetes skyldes at personens insulinproduksjon er nedsatt. I utgangspunktet skyldes det altså ikke at insulinet virker dårligere, men at det blir produsert mindre.

Oftest er det unge mennesker som får type 1-diabetes, men det kan også oppstå i voksen alder. Som regel er type 1-diabetikere slanke, men det kan forekomme at en person med type 1-diabetes også er arvelig disponert for insulinresistens (at insulinet ikke virker godt nok). Da kan vedkommende utvikle overvekt rundt magen og få alle de andre problemene forbundet med insulinresistens.

Personer med type 1-diabetes er avhengige av insulinsprøyter. Sukker og stivelse i kosten ser ikke ut til å øke risikoen for type 1-diabetes. Lavglykemisk kost med lite sukker og stivelse fører imidlertid til en jevn blodsukkerkurve etter måltidene, og dermed er det mye enklere og mer forutsigbart å dosere insulinet. Man unngår også de store insulinsvingningene og dermed faren for hypoglykemi (for lavt blodsukker) og føling, eller store blodsukkertopper.

Type 2-diabetes, også kalt aldersdiabetes, skyldes i utgangspunktet insulinresistens. Årsaken er delvis genetisk og delvis knyttet til uheldig livsstil med lite mosjon og feil kosthold. Etter mange år med forhøyet insulinproduksjon utvikler mange overvektige mennesker diabetes, fordi bukspyttkjertelen begynner å svikte.

Det virker som om noen kan klare seg gjennom livet med forhøyet insulinproduksjon uten å få diabetes. Har du én eller flere med type 2-diabetes i familien (foreldre, besteforeldre, søsken), er risikoen ganske stor for at du får sykdommen selv. Det er derfor viktig å ha en sunn livsstil med riktig kosthold, regelmessig mosjon og lite stress, og unngå røyking og for mye alkohol for å forhindre at dette skjer.

Type 2-diabetes øker eksplosivt i hele verden. I Norge er det 150 000–200 000 personer som har fått diagnosen, mens mørketallet for dem som har sykdommen uten å vite det, er sannsynligvis svært stort. Studier fra Nord-Trøndelag tyder på at det er like mange personer som har diabetes uten å vite det, som de med diagnosen. Det betyr at minst 300 000 nordmenn har type 2-diabetes.

Samtidig er det minst like mange som er på vei til å utvikle diabetes, de har «nedsatt glukosetoleranse», forstadiet til diabetes. Man anslår at det dreier seg om 8 prosent av den voksne befolkningen. Det tar mellom 10 og 20 år å utvikle sykdommen, så det er desto viktigere å forebygge. Med et lavglykemisk kosthold med lite sukker og stivelse får personer med diabetes mye bedre blodsukkerkontroll og minsker behovet for insulin, enten det dreier seg om insulin gitt som sprøyter eller produsert av kroppen selv.

Et lavglykemisk kosthold betyr at man kanskje kan klare seg uten insulinsprøyter, selv etter å ha vært avhengig av slike sprøyter i mange år. Andre kan klare seg uten diabetesmedisiner, og samtidig minske behovet for medisiner mot høyt blodtrykk og kolesterol. Ved å spise mat som ikke fører til kraftig blodsukkerstigning får man lavere insulinbehov, bedre blodsukkerkontroll, mindre fettlagring og bedre helse. Har du diabetes, unngår du også senkomplikasjoner forbundet med sykdommen, som problemer med nyrer, øyne, nerver og hjerte- og karsykdom.

Sukker og hypoglykemi

Mens diabetes kjennetegnes av høyt blodsukker, er lavt blodsukker, også kalt hypoglykemi, noe mange opplever før de utvikler diabetes. Når man utfordrer kroppen med store mengder sukker eller stivelse, øker blodsukkeret raskt. Det fører til stor utskillelse av insulin, som gir raskt blodsukkerfall, ofte under utgangspunktet. Man blir trett og irritabel, får konsentrasjonsvansker, angstfølelse, humørsvingninger og søthunger. Man tyr ofte til noe sukkerholdig eller stivelsesrikt for å øke blodsukkernivået igjen og dermed føle seg bedre, i alle fall kortvarig, før en ny runde med berg-og-dal-bane er i gang.

Slanke, friske mennesker, gjerne veltrente, opplever dette i større grad enn de som allerede er blitt overvektig eller har fått type 2-diabetes. Det skjer fordi veltrente, slanke mennesker er ekstra følsomme for sitt eget insulin, egentlig det motsatte av insulinresistens. Flere forskere tror at hypoglykemi etter inntak av raske karbohydrater kan være det første steget mot alkohol- og rusavhengighet, og mye tyder på at det finnes en kopling mellom mye sukker og stivelse i kosten og voldelig adferd.

Sukker og nedsatt immunforsvar

Sukker og mat som øker blodsukkeret raskt, svekker immunforsvaret. De hvite blodlegemenes evne til å drepe bakterier når blodsukkeret er høyt etter et måltid, avtar betydelig (Perner, 2003). Også produksjonen av viktige antistoffer går ned. Høyt blodsukker hemmer transporten av vitamin C, som er svært viktig for immunforsvaret. Mat som gir høyt blodsukker, gir også høyt insulin, som igjen har en uheldig effekt på dannelsen av viktige hormonlignende stoffer (eikosanoider), som da fører til mer betennelse i kroppen.

Alt dette er skremmende når vi vet hvor avhengige vi er av et godt fungerende immunforsvar for å beskytte oss mot infeksjoner og andre potensielle farer i miljøet vårt, inklusiv kreft. Nå har du lest hvor positivt det er for din helse å velge lavglykemiske karbohydrater og kombinere med sunt fett og protein. Du kan forebygge de vanligste og mest alvorlige sykdommer, men enda viktigere: du får følelse av overskudd, mindre stress, bedre søvn og sunn vekt!