Dato: 21.11.2022
Skrevet av: Siri Schultz

Har du høyt blodtrykk? Prøv dette!

Høyt blodtrykk er ett av de største helseproblemene i den vestlige verden. Høyt blodtrykk er nært knyttet opp mot livsstilsykdommer som hjerte- og karsykdommer, diabetes og fedme. I følge LHL antas at ca. 15 prosent av den voksne befolkningen i Norge har et behandlings-trengende høyt blodtrykk, og nærmere 800 000 mennesker står på blodtrykks-senkende behandling. I denne saken får du 10 livsstilsgrep som kan bidra til å redusere blodtrykket.

I mange år ble ikke middels høyt blodtrykk ansett som et helseproblem. «Essensiell hypertensjon» var et begrep som ble etablert fordi høyt blodtrykk var (og fortsatt er) så vanlig blant eldre at det ble ansett som uunngåelig, og en normal, ikke problematisk del av aldring. Heldigvis har vi blitt klokere med årene og erkjenner nå at slag, hjerteinfarkt, kardiovaskulær sykdom, tette årer i bena, utposning i hovedpulsåren, såkalt vaskulær demens og kortere levetid kan alle stamme fra det som kalles «den stille morderen», nemlig økt blodtrykk. [1]

Hva er blodtrykk?

Med en blodtrykksmåling vil du se/få oppgitt to tall. For eksempel 132/85. Det øverste tallet kalles det «systoliske» blodtrykket, eller overtrykk, som representerer mengden kraft blodet ditt legger på pulsårene dine når hjertet pumper. Det nederste tallet kalles det «diastoliske» blodtrykket, eller undertrykk, og representerer mengden kraft blodet ditt legger på pulsårene dine når hjertet er i ro.

Blodtrykket er avhengig av to ting: hvor stor kraft ditt hjerte utøver når blodet pumpes rundt, og motstanden i blodårene. Motstanden øker hvis f.eks. blodårene er forsnevret. Du har forhøyet blodtrykk (hypertensjon) når blodet blir presset gjennom pulsårene med et høyere trykk enn normalt.

Press på pulsårene dine kan være bra hvis det er riktig type stress. Når stresset er jevnt og konsistent (som i friske blodårer) bidrar det til å forhindre blodlevring og hjelper blodårene til å reagere riktig under stress. Når dette stresset er turbulent eller inkonsekvent (som i blodårer med åreforkalkning) blir blodårene tykkere og reagerer ikke riktig.[2] Det man ønsker er et sunt blodtrykk som bidrar til at blodet flyter jevnt uten unødig høyt press på pulsårene.

Hva er et sunt blodtrykk?

Inntil nylig ble et blodtrykk på 120/80 ansett som ideelt. De siste anbefalingene antyder imidlertid at et optimalt systolisk blodtrykk er mindre enn 120 og et optimalt diastolisk blodtrykk er mindre enn 80. Hvis blodtrykket ditt varierer rundt 130/85, anses du for å være i det øvre normalområdet, og hvis blodtrykket ditt er 150/90 eller høyere, anbefales det generelt å gripe inn med livsstilsendringer og/eller medisiner.[3] Mange voksne lever livet med mye høyere blodtrykk enn dette, og leger oppfordres til å være mer årvåkne for å få ned pasientenes blodtrykk.

Hvordan får du ned blodtrykket?

Om det avdekkes at du har høyt blodtrykk, vil legen sette i gang standard praksis for å hjelpe deg med å komme tilbake til normalt nivå. Dette vil inkludere vekttap, redusert natrium (salt) inntak og økt kalium (skjønt bare 26 % av befolkningen og 50 % er såkalt saltsensitiv), redusert alkoholinntak, økt fysisk aktivitet og en håndfull medisiner som enten kvitter seg med kroppsvæske og/eller tvinger blodårene til å slappe av og åpne seg.[4] Hver av disse vil bidra til å redusere blodtrykket.

Et mindre sannsynlig scenario er at legen din vil be deg om å kutte ned på mat som gir deg blodsukkertopper etter måltider og som øker utskillelse og blodnivå av insulin.

Saken er at reduksjon i saltinntaket kan bidra til å redusere blodtrykket hos kun halvparten av dem som har høyt blodtrykk, de som er saltsensitive, men denne tilnærmingen adresserer bare deler av problemet.

Om du ser nøyere på kostholdet ditt, vil du sannsynligvis finne at du kanskje spiser mye salt, men også at maten du spiser sender insulinet til himmels. Insulin stimulerer kraftig nyrene til å beholde mer salt (natrium) og dermed også mer vann. Høyt insulin = mer salt i kroppen = høyt blodtrykk.[5]

Ergo er det ikke galt å kutte ned på saltet, men saltet er ikke det eneste som forårsaker høyt blodtrykk.  Sukker og stivelse (raske karbohydrater) spiller også en stor rolle.
Se dette digitale foredraget om kosthold og livsstil som fremmer balansert blodsukker.

En økning av langtidsblodsukker (HBa1C) fra 4% (som er normalt) til 5 % (som er fortsatt normalt), øker risiko for hjerte- og karsykdom med nesten 40 % !!

Tilskudd som hjelper deg til et lavt og balansert blodsukker:

Fedon Glukofix

Pris kr. 449

GlukoFix reduserer blodsukkerstigningen med opptil 55 %

Ved hjelp av GlukoFix kan du innimellom unne deg et måltid med brød, melbakst, poteter, ris, pasta, frokostblandinger og annen mat med raske karbohydrater, uten at blodsukkeret skyter i været. Glukofix er bra for alle – også for personer med diabetes.

Tri Sugar Shield

Pris kr. 249,- (ordinært kr 499,-)

Tri Sugar Shield

Balanserer sukkerproduksjon i leveren

Tri Sugar Shield® bidrar til å delvis hemme glukoseproduksjon i leveren mellom måltider, og til å hemme fordøyelsesenzym som spalter sukkerarter, slik at opptaket blir lavere.

Best før des-22, men har ett års ytterligere holdbarhet.

Livsstilsendring bedre enn medisiner?

Det vil med stor sikkerhet ha stor og rask effekt på blodtrykket, om du legger om kostholdet til et lavglykemisk middelhavskost, som gir et jevnt, lavt blodsukker og lav insulinproduksjon. Har du betydelig overvekt kan du prøve ketogent kosthold en periode for å raskere oppnå en sunn vekt.

Det kan være fornuftig å søke hjelp til en slik prosess, enten et kurs eller snakke med en kostveileder som vil ha god kompetanse til å hjelpe deg til riktige grep.
Se våre lavterskel kurs Ned i vekt med lavglykemisk middelhavskost og Ned i vekt med ketogent kosthold.

 

Det er mange livsstilsgrep som kan bidra til å redusere høyt blodtrykk:

  1. Vektreduksjon
    Overvekt påvirker hormonene i kroppen, hvilket kan resultere i et høyere blodtrykk. For hvert kilo du overvekt du kvitter deg med, faller blodtrykk med 1 mm Hg. Bare 5 kg vektnedgang har dermed stor betydning for helsen din.
  2. Spis for hjertet
    Visste du at hjertevennlig kosthold reduserer risikoen for hjerte- og karsykdom med 70 %? En neve nøtter om dagen kan redusere risikoen for hjertesykdom med nesten 30 %.  Et hjertevennlig kosthold, bestående av lavglykemisk middelhavskost – gjerne i kombinasjon med tidsbegrenset spising, kan både forebygge og redusere høyt blodtrykk.
  3. Reduser inntaket av salt 
    Salt hoper seg opp i blodet og suger væske inn i blodårene. Det er denne prosessen som får ditt blodtrykk til å stige.
  4. Fysisk aktivitet
    Alle former for mosjon medvirker til å senke blodtrykket. Mosjon som får opp pulsen, får dine blodårer til å utvide seg og bidrar dermed til at blodtrykket går ned.
  5. Unngå stress og sov nok og godt
    Stress er uheldig, og særlig personer med kronisk stress over tid kan merke at det går ut over kroppen. Derfor er det viktig å unngå stress eller alt for stressede situasjoner hvis du har for høyt blodtrykk. Finn dine måter å håndtere stresset, slik at du kan finne ro og balanse. Det kan for eksempel være tur i marka eller avspenningsøvelser. Forskning viser at melatonintilskudd på minst 2,5 mg hver natt kan senke det systoliske  blodtrykket og diastoliske blodtrykket med henholdsvis 6mmHg og 4 mmHg.[6]
    Melatonin opp til 1mg  per tablett kan kjøpes som kosttilskudd, ellers kan større doser fås på resept.
    Se Fedons digitale foredrag; Si god natt til dårlig søvn.
  6. Stump røyken!
    Vi vet alle at røyking er helseskadelig, men røyking har faktisk direkte sammenheng med blodtrykk. Nikotin frigir nemlig hormonet adrenalin, som får blodårene til å trekke seg sammen og får hjertet til å slå raskere, hvilket i siste ende vil resultere i at blodtrykket økes.
  7. Drikk mindre alkohol
    Du kan med god samvittighet drikke et glass vin en gang imellom, men det er viktig at det ikke overskrider helsemyndighetenes anbefalte øvre grense for mengde alkohol pr. uke.
  8. Kalsium tilskudd
    Lavt kalsium nivå i kroppen kan bidra til høyt blodtrykk, og av den grunn bør du sikre deg et tilstrekkelig daglig inntak på 1.000 mg via melkeprodukter som melk, yoghurt, ost mm. Spiser du ikke melkeprodukter kan du ta kalsium som tilskudd.
  9. Magnesium tilskudd
    Det er vanlig å anbefale tilskudd av magnesium som en del av behandlingen av høyt blodtrykk. Men det er ikke alle former for magnesium som har effekt. Best effekt har magnesium glysinat og magnesium taurat, med en døgndose på 500-1000mg. Magnesium kan redusere det systoliske og diastoliske blodtrykket med henholdsvis 4 og 3 mmHg.
  10. Innta kalium
    Kalium er meget viktig spormetall som interagerer med natrium i blodets celler og kan hjelpe noen mennesker med å redusere blodtrykket. Derfor bør du innta mye grønnsaker rik på kalium, som kål, champignoner, erter, asparges, spinat, brokkoli og lignende hvis du lider av for høyt blodtrykk. Du kan også ta kalium som et kosttilskudd. 
    Dette tilskuddet kombinerer kalium og magnesium for å fremme et sunt blodtrykk.

Du kommer lang vei med positive kosthold- og livsstilsendringer, og de samlede effektene vil ha stor betydning for helsen din, utover blodtrykket. Mange kan slippe blodtrykksmedisiner om man er villig til å gjøre nødvendige endringer. Andre trenger støtte i kosttilskudd og/eller medikamenter, enten fordi man ikke klarer å endre sine vaner eller fordi man er mer arvelig disponert. For disse bør det være både- og, og ikke enten- eller.

Aktuelle tilskudd:

Kalium med «extend-release» magnesium

Pris kr. 299

Potassium with Extended Release Magnesium

Fremmer sunne blodtrykksnivåer og fremmer kardiovaskulær helse

Kalium

Pris kr. 239

Kalium øker utskillelsen av natrium fra nyrene. På denne måten bidrar kalium til å opprettholde normalt blodtrykk.

Denne artikkelen er kun for informasjons- og pedagogiske formål. Den er ikke, og er heller ikke ment å erstatte profesjonell medisinsk rådgivning, diagnose eller behandling.

Referanser:

  1. Rapsomaniki E, Timmis A, George J, et al. Blodtrykk og forekomst av tolv kardiovaskulære sykdommer: livstidsrisiko, tapte sunne leveår og aldersspesifikke assosiasjoner hos 1,25 millioner mennesker. Lancet. 2014;383(9932):1899-1911.
  2. Paszkowiak JJ, Dardik A. Arteriell veggskjærspenning: observasjoner fra benken til sengen. Vasc Endovascular Surg. 2003;37(1):47-57.
  3. Armstrong C. JNC 8 retningslinjer for behandling av hypertensjon hos voksne. Am Fam Lege. 2014;90(7):503-504.
  4. Ferdinand KC, Vo TN, Echols MR. State-of-the-Art gjennomgang: Retningslinjer for hypertensjonspraksis i COVID-19-tiden. Am J Prev Cardiol. 2020;2:100038.
  5. Pliquett RU, Fuhrer D, Falk S, Zysset S, von Cramon DY, Stumvoll M. Effektene av insulin på sentralnervesystemet – Fokus på appetittregulering. Hormon- og metabolsk forskning. 2006;38(7):442-446.
  6. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/14732734/