Tynntarmen er et unikt organ for å bryte ned og ta opp næringsstoffer fra maten vi spiser, så vel som en kraftig immun og mekanisk barriere mot overdrevent opptak av bakterier og andre mikrober og slaggstoff fra disse, halvfordøyede proteiner fra maten (matantigener) og andre store partikler/molekyler, som normalt ikke skal få lov til å passere slimhinnen i tynntarmen. Både nedsatt opptak av næring (malabsorpsjon) og økt intestinal permeabilitet (lekk tarm) er forbundet med kroniske ubalanser i mage- og tarmsystem, samt mange systemiske kroniske lidelser.
Lekk tarm kan føre til:
- Økt antall fremmede, potensielt skadelige stoffer som kommer inn i blodet
- Bakterielle antigener (proteiner), som er i stand til å kryssreagere med kroppens egne vev kan komme inn i blodet, noe som bidrar til autoimmune prosesser. Økt opptak av giftige forbindelser som kan overvelde leverens avgiftningssystem og føre til et hyperaktivt immunsystem og økt inflammasjon.
Lekk tarm har blitt observert i en rekke lidelser som eksempelvis:
- Inflammatorisk tarmsykdom (IBD), som ulcerøs kolitt og Crohns sykdom
- Matintoleranser og matallergier
- Inflammatorisk leddsykdom
- Kroniske hudproblemer, herunder psoriasis, atopisk eksem og rosacea.
- Studier har vist at økt intestinal permeabilitet hos pasienter med ankyloserende spondylitt, revmatoid artritt og vaskulitt kan være en viktig faktor i årsakene bak disse lidelsene.
Redusert permeabilitet (lekk tarm) fremstår som en grunnleggende årsak til malabsorpsjon (nedsatt næringsopptak) og påfølgende feilernæring. I visse sykdomstilstander i tynntarmen, for eksempel glutenfølsom enteropati, kan permeabilitet (lekkasje) for store molekyler øke, mens permeabilitet for små molekyler (viktige næringsstoffer) reduseres – som følge av skade på tarmens mikrototter. Som et resultat blir næringsstoffer enda mindre tilgjengelige for å hjelpe til med avgiftning av antigener som oversvømmer immunsystemet.
Hva måler testen?
Intestinal Permeability Assessment måler direkte om- og hvor mye to spesielle karbohydratmolekyler, laktulose og mannitol, kan å trenge gjennom tarmslimhinnen. Disse karbohydratmolekylene skal normal ikke kunne passere tarmslimhinnen og komme inn i blodbanen. Pasienten drikker en forhåndsmålt løsning med disse karbohydratmolekylene, og graden av intestinal permeabilitet eller malabsorpsjon gjenspeiles i nivået man finner i en urinprøve som samles opp i løpet av seks timer etter at løsningen er drukket.
Slik ser testrapporten ut:
Intestinal-Permeability-Sample-Report
