Dato: 28.03.2023
Skrevet av: Siri Schultz

Ultraprosessert mat øker risikoen for fordøyelsesplager

Ultra-prosessert mat er matvarer som gjennomgår en høy grad av industriell prosessering, ofte med tilsetning av mange ingredienser som sukker, salt, usunt fett og kjemikalier. Slike matvarer kan være smakfulle, men har lite til felles med rene og naturlig mat som kroppen kjenner igjen. Ultraprosessert mat knyttes til en rekke helseproblemer som fedme, diabetes, hjertesykdom og kreft. Derfor anbefaler helseeksperter å redusere inntaket av ultraprosessert mat og heller velge mer naturlige og næringsrike matvarer. Forskning tyder dessuten på at inntak av ultraprosessert mat kan øke risikoen for fordøyelsesplager og fordøyelsessykdommer.

Noen av mage- og tarmproblemer forbundet med ultrabehandlet matforbruk inkluderer:

1. Irritabel tarmsyndrom (IBS): Ultraprosessert mat har vært knyttet til økte symptomer på IBS, inkludert magesmerter, oppblåsthet og endrede tarmbevegelser. I en studie av over 116 000 kvinner hadde de som spiste mye ultraprosessert mat 31 % økt risiko for å utvikle IBS sammenlignet med de som spiste lite slik mat.
2. Gastroøsofageal reflukssykdom (GERD): Inntak av store mengder ultraprosessert mat kan øke risikoen for GERD, en tilstand der magesyren strømmer tilbake i spiserøret og forårsaker halsbrann og andre symptomer. En studie av over 43 000 voksne fant at de som inntok en høy mengde ultraprosessert mat hadde en høyere risiko for å utvikle GERD reflukssyndrom/halsbrann.
3. Inflammatorisk tarmsykdom (IBD): En gjennomgang av flere studier fant at et høyere inntak av ultraprosessert mat var forbundet med økt risiko for IBD (irritabel tarmsyndrom slik som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt.
4. Tykktarmskreft: En stor studie med over 100 000 deltakere fant at et høyere inntak av ultraprosessert mat var forbundet med økt risiko for tykktarmskreft

Mulige årsaker

De nøyaktige mekanismene som ultraprosessert mat øker risikoen for mage- og tarmproblemer er ikke fullt ut forstått, så her er det behov for mer forskning.
Noen mulige forklaringer inkluderer imidlertid:

• Redusert fiberinnhold:
  Ultraprosessert mat har vanligvis lite fiber, noe som er viktig for å opprettholde sunn fordøyelsesfunksjon. Mangel på fiber i kostholdet kan føre til forstoppelse, divertikulitt (betennelse i utposninger i tykktarmen) og andre fordøyelsesproblemer.
• Endret tarmflora:
  Ultraprosessert mat kan forstyrre balansen mellom tarmbakterier, noe som fører til betennelse og fordøyelsesproblemer.
• Tilsetningsstoffer:
  Ultraprosessert mat inneholder ofte høye mengder tilsetningsstoffer, som konserveringsmidler, søtningsmidler og emulgatorer, som kan irritere fordøyelsessystemet og føre til gastrointestinale problemer.

Samlet sett tyder forskning på at inntak av mye ultraprosessert mat kan øke risikoen for gastrointestinale problemer. For å opprettholde god fordøyelseshelse er det viktig å ha et kosthold rik på naturlig, uprosessert eller minimalt prosessert mat og å begrense inntaket av ultraprosessert mat.

Er kostholdet ditt ultraprosessert?

I mange husholdninger er ultraprosesserte matvarer det som kjøpes og konsumeres mest av.  De inkluderer produkter som du kanskje ikke engang tenker på som ultraprosessert, som frokostblandinger, muffins, snackbarer og søtet yoghurt. Brus og energidrikker teller også.

Nesten 60 prosent av kaloriene som voksne i USA spiser er fra ultraprosesserte matvarer som ofte har en dårlig næringsverdi. Men dette er et vesentlig problem også i Norge. Prosentandelen av ultrabearbeidet mat som konsumeres i Norge varierer avhengig av studier og befolkningsgrupper som er undersøkt.

Her er noen anslag fra studier:

• Studien til Fismen og medarbeidere (2020) fant at ultraprosessert mat utgjorde 45 % av det totale energiinntaket blant norske barn og unge.
• Studien til Juul og medarbeider (2020) fant at gjennomsnittlig prosentandel energi fra ultrabearbeidet mat blant norske ungdom var 35,5 %.

Det er verdt å merke seg at disse estimatene er spesifikke for befolkningsgruppene som ble studert og muligens ikke representative for hele den norske befolkningen. Det er også slik at gjennomsnittstall betyr at noen får vesentlig høyere andel fra ultraprosessert mat og andre vesentlig lavere.

Ultraprosesserte matvarer selges overalt, blir intenst markedsført, er som regel billig og har attraktiv emballasje for å fremme forbruk. Det er et tydelig behov for endringer både i det som produseres, selges og markedsføres for å beskytte befolkningen.

Hyper-velsmakende og uimotståelige!
Hvert år introduserer matprodusentene nye ultraprosesserte matvarer med et stort utvalg av smaker og ingredienser. Disse produktene inneholder ulike kombinasjoner av mye ultraprosessert fett (margariner, billige raffinerte planteoljer), sukker, natrium (salt) og kunstige smakstilsetninger og konserveringsmidler. De er hva forskere kaller hyper-velsmakende: Uimotståelig, lett å spise for mye av, og i stand til å oversvømme hjernens belønningssystem og føre til kraftige cravings og behov for mer.

Bedre merking på matemballasjen vil kunne gjøre det lettere for forbrukerne å forstå, og identifisere risikoen, ved deres valg.  Sunne og minimalt prosesserte matvarer burde subsidieres for å sikre at de er både tilgjengelige og rimelige alternativer.

Så hvordan bryter vi vår avhengighet av ultraprosesserte matvarer? Du kan begynne med å lære hvilke matvarer i kostholdet ditt som teller som ultraprosessert. Du trenger ikke nødvendigvis å aldri spise dem. Men når du har fått mer kunnskap kan du lettere finne en mindre bearbeidet erstatning.

 Hva skjer med kroppen din?

Det økende fokuset på ultraprosessert mat representerer et paradigmeskifte i hvordan det både forskere, men også i økende grad forbrukere tenker på kosthold. I stedet for å fokusere kun på næringsstoffer og kalorier, legges i økende grad vekt på hva som skjer med råvarer etter at de har blitt bearbeidet og før vi spiser dem.

Matvarer kan være ubearbeidet eller minimalt bearbeidet. Du finner dem mest i utkanten av dagligvarebutikken, i ferskvareavdelingen. Eksempler er frukt, bær og grønnsaker, kjølt eller frosset kjøtt, hel fisk eller filet, skalldyr, meieriprodukter og egg. Andre matvarer går gjennom en moderat grad av bearbeidelse, du kan vanligvis se disse matvarene fordi de bare har noen få ingredienser på etiketten. Tenk fersk brød og oster, peanøttsmør, pastasaus, poser med popcorn og hermetisert frukt, fisk og grønnsaker.

Så er det ultraprosesserte matvarer. På ingredienslisten, som ofte er lang, finner du en rekke tilsetningsstoffer: salt, sukker, raffinerte oljer, herdet fett (margariner). kombinert med kunstige smaker, farger, søtningsmidler, stabilisatorer og konserveringsmidler. Vanligvis blir de utsatt for sterk bearbeidelse, som er ment å endre smak, tekstur og utseende til noe som ikke finnes i naturen. Tenk corn flakes, donuts, pølser, kjeks mm.

Forskning viser at kroppene våre ser ut til å reagere annerledes på ultraprosesserte matvarer sammenlignet med lignende matvarer som ikke er så høyt bearbeidet.

I en studie som ble  utført av National Institutes of Health i USA, sammenlignet forskere det som skjedde da en gruppe forsøkspersoner fulgte et kosthold bestående av ultraprosesserte matvarer i to uker, og deretter et kosthold med mat laget fra bunnen av. Begge diettene inneholdt like store mengder fett, sukker, natrium (salt) og fiber. Alle forsøkspersoner fikk lov til å spise til de var mette. Men til forskernes overraskelse spiste folk vesentlig flere kalorier når de fikk  ultraprosesserte matvarer. I gjennomsnitt spiste de omtrent 500 flere kalorier om dagen. På årsbasis ville det blitt 182.500 ekstra kalorier og ca. 25 kg ekstra kroppsvekt!

Mens forsøkspersonene fikk ultraprosesserte matvarer gikk de raskt opp i vekt og kroppsfett. Med det hjemmelagde kostholdet skjedde det motsatte: De gikk ned i vekt, og de fikk lavere kolesterol og en økning i nivåene av et appetittundertrykkende hormon kalt PYY, som da betyr mindre matlyst. De opplevde et fall i nivåene av ghrelin, sulthormonet. Det er ikke ennå klart hvorfor de uprosesserte og ultraprosesserte matvarene hadde så forskjellige effekter. Det finnes mange teorier og det forskes nå intenst for å finne svar.

Noen forskere mener at ultraprosesserte matvarer hekter hjernen vår og overvelder den normale biologien vår, fordi de inneholder unaturlige kombinasjoner av fett og karbohydrater sammen med natrium og andre smakforsterkere. Det finnes tross alt ingen naturlige matvarer, uten bearbeidelse og kombinasjon med andre, som inneholder nesten like stor energiandel fra fett og karbohydrat, unntatt morsmelk! Ikke rart hjernen vår liker denne kombinasjonen og ikke rart vi liker trøstemat eller comfort foods på engelsk!

Noen ernæringsforskere peker på tekstur av ultraprosesserte matvarer: De inneholder ofte lite eller ingen fiber og er enkle å tygge og fordøye raskt, til tross for at de er kaloririke. Disse matvarene tas opp raskt når de forlater magesekken og går inn i tynntarmen, noe som forårsaker en rask og kraftig økning i blodsukker, insulin og andre hormoner.

Mange ultraprosesserte matvarer er laget industrielt i maskiner som utsetter korn, mais og andre råvarer for ekstremt høye trykk og temperaturer. Dette kan ødelegge mikronæringsstoffer og skape nye forbindelser som kan være skadelige, inkludert kreftfremkallende stoffer. Disse matvarene inneholder mange kjemiske forbindelser som ikke lenger er næringsstoffer.

Ultraprosesserte matvarer inneholder ofte en rekke tilsetningsstoffer hvis effekter på helsen vår vi ennå ikke helt forstår. Det er ikke bare salt og sukker, som vi vet er problematiske, men kunstige søtningsmidler, kunstige farger, emulgatorer, stabilisatorer. Vi vet ikke hvor uskyldige de er, spesielt ved hyppig inntak og i større mengder.

Finne mindre bearbeidede erstatninger

Den enkleste måten å kutte ultraprosesserte matvarer fra kostholdet ditt er å kjøpe færre tilberedte og pakkede matvarer,  og i stedet konsumere mer hele og minimalt bearbeidede matvarer. Handle rett og slett mest i ferskvaredisken og grønnsaksdisken og mindre i den midtre delen av matbutikken.  Dropp søtet yoghurt, kjøp naturell yoghurt og tilsett friske eller fyste bær og nøttesmør hvis du vil. Du bør også eliminere sukkerholdig brus og sportsdrikker, som har mange tilsetningsstoffer og liten eller ingen næringsverdi. Erstatt med kullsyreholdig vann med sitron eller lime, usøtet te og vanlig vann eller vann som du smaksetter selv med ekte fruktbiter eller bær.

Sjekk matvare etiketter og prøv å velge produktene med færrest ingredienser.

Mange eksperter tar i økende grad til ordet for en mer offensiv offentlig politikk angående merking og helseadvarsler, som kan presse næringsmiddelindustrien til å lage sunnere produkter. Det vil utvilsomt ta tid for folk flest å endre sine kostvaner. Men hvis man begynner å konsumere færre ultraprosesserte matvarer, vil næringsmiddelindustrien bli tvunget til å produsere mer minimalt bearbeidede matvarer.

Se referanser nederst på siden.