Dato: 15.02.2016
Skrevet av: Janne Scherer

40 pst færre diabetesmedisiner med denne dietten

Ny stor australsk forskning

Australske forskere har utviklet et program som inkluderer kosthold og mosjon, som har vist seg å være ekstremt effektivt i å redusere belastningen som type 2 diabetes representerer for samfunnet, ved å redusere behovet for medikamenter for personer med type 2 diabetes med hele 40 pst!

Dette programmet er basert på resultatene fra en stor studie, som kostet tilsvarende 8 millioner norske kroner, finansiert av National Health and Medical Research Council i Australia, tilsvarende det norske Forskningsrådet.

Lavkarbo vs høykarbo

Studien sammenlignet et lavkarbohydrat kosthold med det hittil offisielt anbefalte kosthold med mange uraffinerte karbohydrater og lite fett. Studien fant at et slikt lavkarbo kosthold med tilsvarende mer protein og hovedsakelig umettet fett, ville kunne gi en årlig besparelse på 200 millioner australske dollar, eller 1,3 milliarder norske kroner, gjennom reduserte medikamentutgifter alene! Overført til norske forhold, ville dette innebære en besparelse på  270 millioner kroner årlig.

Studien viste at forsøkspersonene som fulgte lavkarbohydrat kosthold kunne redusere diabetes medikamenter mer enn dobbelt så mye som de som fulgte høykarbohydrat kosthold. Mange på lavkarbo kost kunne faktisk kutte helt ut sine medisiner og opplevde at studien revolusjonerte livet. Dette har også vært min erfaring de siste 20 årene og noe jeg har forfektet gjennom min deltakelse i den offentlige debatten og mine bøker. Den aktuelle studien varte i to år. Ifølge Professor Campbell Thompson ved University of Adelaide, førte lavkarbo dietten til langt bedre blodkolestrolprofil med en økning av det «gode» HDL kolesterolet og reduksjon i triglyserider (blodfettstoffer) enn høykarbo dietten. Begge dietter førte til like stor reduksjon i det «dårlige» LDL kolesterolet. Mange fagpersoner har tidligere vært bekymret for at lavkarbo diett ville føre til en forverring av LDL kolesterol, men dette har blitt avkreftet både i denne og flere andre studier.
Lavkarbo dietten i denne studien, førte også til langt mer stabilt blodsukker med færre topper og fall, noe som også er viktig, fordi svingende blodsukker er forbundet med flere diabetes komplikasjoner.

En formidabel epidemi

Diabetes er en av de aller største utfordringer i det 21. århundre. Mer enn 350 millioner lider av sykdommen i verden. Mer enn 300.00 nordmenn har sykdommen. Overvekt og fedme er den viktigste enkeltfaktor som øker ens risiko for å utvikle type 2 diabetes.

Den største økningen i diabetes har funnet sted i det man tidligere kalte gammelmannssukkersyke eller i dag type 2-diabetes, som hovedsakelig rammer personer over 40 år. Sykdommen begynner imidlertid nå å bli mer vanlig hos yngre individer, også hos barn. Feil kosthold, fysisk inaktivitet, arvelige disposisjoner inkludert for overvekt, anses å være hovedårsakene til denne lidelsen. Type 1-diabetes forekommer i hovedsak hos barn og unge. Her er problemet at kroppen ikke lenger produserer nok insulin, og her ser vi ikke en tilsvarende rask økning, trolig fordi årsakene ikke direkte ligger i vår livsstil.

Insulinresistens, som man ser både ved overvekt/fedme og type 2 diabetes, har en rekke uheldige konsekvenser. Disse ser jeg daglig i min praksis: forhøyet blodtrykk, økt tendens til betennelser og forhøyde konsentrasjoner av blodfettstoffer. Samtidig øker fettlagringen, spesielt rundt midjen, og det hele blir en ond sirkel. Jo tidligere man får type 2 diabetes, desto større er risikoen for å få et kortere og dårligere liv. Ubehandlet eller dårlig behandlet fører diabetes til ca. 10 år kortere levetid.

Koster flesk

Hele 80 pst. av de med type 2-diabetes er eller har vært overvektig. Utbredelsen av overvekt og fedme ”eksploderer” verden over og er nok hovedårsaken bak diabetesepidemien. Hjerte- og karsykdom er den største senkomplikasjonen med 50-80 pst. av dødsfallene blant diabetikere og samtidig den ledende årsaken til dødsfall i industrialiserte land. Sykdommen er hovedårsak til blindhet og synstap og den fremste årsaken til sykdomsrelaterte amputasjoner, til kronisk nyresvikt og dialyse. Diabetes og overvekt er også forbundet med større risiko for flere krefttyper (inkl. bryst- og tykktarmskreft), slitasjegikt, migrene, psoriasis, astma og andre betennelsessykdommer. Langt flere med diabetes utvikler depresjon og Alzheimers sykdom, nok et bevis på at hodet og resten av kroppen fortsatt henger sammen…

Alt dette koster bokstavelig talt flesk. På verdensbasis koster diabetesbehandling direkte mellom 1000 og 1800 milliarder kroner årlig. I tillegg kommer alle indirekte kostnader pga bl.a. uførhet. Prislappen betaler vi alle sammen, for 70 pst. av legemiddelutgiftene betales av det offentlige, det vil si av deg og meg.

Tradisjon og myter

Så lenge utbredelsen av fedme og diabetes utbres i rekordfart, hjertesykdom er den viktigste dødsårsaken og en av tre vil få en kreftdiagnose i løpet av livet, er det all grunn til å lære seg mer om sammenhengen mellom maten vi spiser og vår helsetilstand. Dessverre finnes det mange feilforestillinger relatert til menneskets ernæring og hva som er sunt og usunt. Et eksempel er at man får høyt kolesterol av å spise egg, et annet at fett forårsaker hjertesykdom og er mer fetende enn annen mat. En tredje feilslutning er at mye kolesterol i blodet nødvendigvis betyr større sykdomsrisiko enn lavt kolesterol. Det kan nemlig like gjerne være omvendt.

Det finnes mange forklaringer på hvorfor vi spiser slik vi gjør i dag, eller på hvorfor norske myndigheter anbefaler et kosthold med mye karbohydrat og lite fett og protein. Tradisjon og kultur spiller utvilsomt en stor rolle. Vi er vant til å spise mye brød og å drikke melk, matvarer som nesten ikke anvendes f.eks. i Kina (hver sjette innbygger i verden er kinesisk). Ernæringspolitikken er naturlig nok farget av tilgjengeligheten på mat og tidligere krav om å opprettholde en høy, norsk selvforsyningsgrad. Når landbruks- og andre næringsinteresser blandes med faglige argumenter når det gjelder hva som er sunt og mindre sunt, kan det gå riktig galt. Den eksplosive, globale befolkningsveksten, kombinert med næringsinteresser, kan forklare hvorfor man på verdensbasis satser på billig og langtidsholdbar mat som sukker og kornvarer framfor grønnsaker, frukt, kjøtt og fisk, matvarer som er dyrere å produsere og har kortere holdbarhet. Bare sistnevnte matvarer kan virkelig dekke menneskets behov på en mer optimal måte, behov som er blitt formet gjennom millioner års tilværelse som jegere og sankere!

Reorganisering av tallerken gir bedre helse

Ved vår klinikk har vi behandlet mange tusen pasienter med overvekt og type 2-diabetes siden 1999, med hovedfokus på livsstilsendring. Resultatene er forbløffende. De aller fleste klarer å slutte helt med insulin eller redusere dosen kraftig, samtidig som de går ned i vekt og får normalt blodsukker, blodtrykk, kolesterol og fettstoffer og dertil mindre behov for medikamenter og dramatisk forbedret livskvalitet. Det skal faktisk ikke mer til enn en viss reorganisering av tallerken. Mindre sukker, men også mindre brød, poteter, ris og pasta gir mindre blodsukkerbelastning og krever mindre insulin. Da blir det også mer plass f.eks. til grønnsaker og belgfrukter. Det skal ofte også mer sunt fett og mer protein særlig i form av fisk og skalldyr. Et par kopper kaffe og ett glass vin daglig (men man kan også klare seg utmerket uten) virker også positivt. En tredjedel teskje kanel daglig ser ut til å redusere både langtidsblodsukker, blodfettstoffer og kolesterol med nesten 30 pst. For godt og enkelt til å være sant? Hvordan vil vi ha det, skal det være bedre mat og mer mosjon eller mer insulin og medikamenter? Valget bør være innlysende, men da må også offentlige ressurser kanaliseres deretter…

Gamle vaner vonde å vende

Alle makter ikke å endre sin livsstil. Noen vil eller kan ikke. I min praksis har jeg erfart at mennesker har svært ulik mestringsevne. Ikke alle klarer å skrive like bra når de skal bytte hånd, og ikke alle orker å øve såpass at de klarer det bedre. Å gjøre ting annerledes er ikke lett. Det er også delvis forklaringen på kostanbefalingene de siste 30 årene. På mange måter er det enklere å ta ekstra medikament eller insulin enn å endre kostvaner, men du verden hvor mye bedre og sunnere sistnevnte er!

For mange er det nok slik at det de klarer å gjennomføre, befinner seg et sted mellom det som er skadelig og det som er optimalt eller best. Mange klarer ikke alene å gjennomføre omstillingen til et karbohydratredusert kosthold i en verden hvor sukker og stivelse finnes overalt. Da er det godt å vite at det finnes hjelp og støtte å få.

«Det muliges» kunst

Det som til sjuende og sist teller, er ikke hva som er perfekt, men hva den enkelte klarer å oppnå. Det er slike problemstillinger vi som møter pasienter i det daglige, må forholde oss til.

Den enkelte med diabetes må få reell mulighet til å velge sin egen vei til bedre helse, enten man satser på et moderat lavkarbo, smartkarbo middelhavskosthold eller et mer ekstremt lavkarbohydrat kosthold. Det finnes alltid flere veier til det målet vi er enige om: å hjelpe så mange som mulig til å oppnå bedre helse og blodsukkerkontroll. Å spise mer i tråd med hva våre forfedre gjorde, før landbruket og industrien gjorde sitt inntog, er klokt fordi menneskets gener er nesten de samme nå som da. Samtidig lever vi ikke i steinalderen, og det betyr at de fleste må finne sin egne, gylne middelvei, sin måte å spise og leve på, som dog er mer i pakt med sine gener, samtidig som man må forholde seg til virkeligheten i det 21. århundre. Det finnes ikke én vei som er optimal for alle. Noen personer med diabetes kan tåle noe mer karbohydrat enn andre, men det svært karbohydratrike kosthold som har blitt anbefalt fra offisielt hold de siste 30-40 årene har etter mitt skjønn svært uheldig.

Hilsen Fedon

Følg bloggen min på