Dato: 10.11.2020
Skrevet av: Siri Schultz

Unngå å bli syk av Corona-virus, styrk ditt immunforsvar

Skrevet av:
Dr. Fedon Lindberg
Spesialist i Indremedisin

Høst og vinter er influensatid. I tillegg til den vanlige sesonginfluensaen har vi nå dessverre fått en alvorlig pandemi av coronaviruset (Covid-19). Norge i likhet med mange andre land har implementert svært kraftige tiltak, som man ikke har opplevd før i fredstid. En del nordmenn er smittet, flere enn de offisielle tallene viser, i og med at dem med milde symptomer oppfordres til å være hjemme og ikke bli testet.  Heldigvis er det en mindre prosent av de smittede som blir syk og enda færre blir svært alvorlig rammet. Av dem kan noen miste livet og det gjelder primært dem som er eldre (statistisk mest de over 70 år) eller har underliggende kronisk sykdom (hjerte- og karsykdom, høyt blodtrykk, lungesykdom, diabetes, kreft, fedme, eller går på immundempende medikamenter).
Finansmarkedene har stupt, mange kan stå i fare for å bli permittert, eller miste jobben sin og det beskrives katastrofelignende scenarioer for hele verden. Vi får håpe at de kraftige tiltak virker, for å begrense kraftig og rask spredning, slik at ikke helsesystemet kollapser og ikke kan behandle de som blir alvorlig syk.
Men hvorfor blir noen syk og andre ikke? Les mer, så får du nyttig kunnskap, ikke minst slik at du kan ta egne grep for å styrke ditt immunforsvar mot både coronavirus og alle infeksjoner.

Ønsker du å finne ut om du har nok av de viktigste næringsstoffer for å ha et optimalt immunforsvar, eller hjelp til å sette i gang med positive endringer i kosthold og livsstil, ta kontakt med oss ved Fedon Helse. , enten pr telefon 22 92 60 00 eller via kontaktskjema.
Gjennom detaljerte blodprøver og nøye vurdering av dine kostholds- og livsstilsvaner kan vi hjelpe deg med konkrete og praktiske råd!

Ingen grunn til panikk

Selv om man definitivt ikke skal ta lett på en pandemi, er panikk ikke det som hjelper oss å hindre eller bekjempe coronavirus. Hvor bekymret bør man være for egen helse? Egentlig ikke voldsomt mer enn det man bør være hvert år i forbindelse med influensa. I hvert fall hvis man ikke tilhører høyrisiko gruppene. Forskjellen med dette viruset er at det er nytt, at det smitter lettere enn influensa, at vi fortsatt vet relativt lite om det og at det e noe mer aggressivt enn influensa overfor dem som er i risikogruppen, men noe større dødelighet på ca. 1,5% vs. 0,5% ved vanlig sesonginfluensa. En annen forskjell er, at det ikke finnes vaksine og dermed er det ikke etablert såkalt flokkimmunitet, slik tilfellet er med mange influensa varianter. Det finnes pr. i dag heller ikke effektivt medikament rettet spesifikt mot coronaviruset, men det finnes en rekke lindrende medikamenter mot symptomene.

Basert på opplysninger fra utbruddet i Kina, ser det ut til at følgende grupper har høyere risiko for alvorlig forløp av covid-19:

  • Eldre personer (over 65 år)
  • Voksne personer med underliggende kronisk sykdom som hjerte-karsykdom, diabetes, kronisk lungesykdom, kreft og høyt blodtrykk.
  • Personer som røyker, har mulig også en høyere risiko for alvorlig koronavirus-sykdom (covid-19).

Det kan også være bra å påpeke at menn ser it til å bli oftere og mer alvorlig syk enn kvinner og at dette viruset ikke rammer barn spesielt hardt.

Det vi hører mest om både i media og fra helsemyndighetene er hvordan vi skal unngå å bli smittet (unngå å nyse uten lommetørkle, vaske hendene ofte, holde avstand fra andre og unngå situasjoner der mange mennesker samles, holde karantenereglene og andre tiltak anbefalt av helsemyndighetene) og hvordan vi bør forholde oss hvis vi er smittet (karantene, unngå å smitte andre, spesielt eldre og kronisk syke, oppsøke legehjelp ved alvorlige symptomer).
Som kjent, finnes det ikke effektive medisiner mot selve coronaviruset, slik at behandlingen dreier seg om å støtte vitale funksjoner, f.eks. ved hjelp av respirator ved alvorlig lungebetennelse og annen støttende behandling for dem som er kronisk syke av andre årsaker.

Men det er ikkeslik at alle som blir smitter, får symptomer i det hele tatt. Så mange som 80% av smittede vil evt. få meget lette symptomer. Hvorfor blir noen kun lett syk, eller ikke syk i det hele tatt og andre mer alvorlig syk? Svaret ligger i vårt immunforsvar.

Her ønsker jeg å rette fokus på hvordan vi kan sette kroppen og immunforsvaret i stand til å stå imot infeksjoner og bli minst mulig syke dersom vi blir smittet.

Styrk ditt immunforsvar

For å være best mulig rustet til å stå imot infeksjon må vi optimalisere immunsystemet vårt. Hvis vi sørger for at immunsystemet er i utmerket stand, kan det beskytte oss mot viruset, og vi blir ikke syke. Ifølge WHO vil svært mange bli syke som følge av pandemien, og dette kan skape store problemer. Allikevel vil så mange som 80 prosent ikke bli syke, eller få kun lette symptomer, selv om de kommer i kontakt med viruset.
Å vaske hendene og ikke hoste på andre, selvkarantene og begrenset kontakt med andre er meget viktige forholdsregler, men den virkelige garantien mot både coronaviruset, influensa og alle infeksjoner, vil være et immunsystem som fungerer optimalt.

Hvordan beskytte seg uten legemidler og vaksinasjon

Det viktigste er altså å styrke immunsystemet. Et sterkt immunsystem vil ikke bare hjelpe deg å holde bakterier og virus på avstand, men du vil også føle deg sunn og frisk hele året. Det er også viktig å være klar over at et sterkt immunsystem beskytter oss også mot kreft, som er nå den viktigste årsaken til for tidlig død i Norge, hvert år.
Mange matvarer inneholder virus- og bakteriedrepende stoffer, som kan hjelpe immunsystemet å bekjempe nesten alt. Blant annet følgende kan forhindre infeksjon ved å styrke kroppens naturlige forsvar:

En systematisk litteraturgjennomgang ble publisert i 13. februar 2020 i det medisinske tidskriftet Journal og Medical Virology. Her ble mange mulige behandlinger mot coronavirus omtalt, herunder også ernæringsrelaterte faktorer. Her nevnes det bl.a. Vitaminer A, B, C, D, E, mineralene selen, sink og jern, samt omega 3 fettsyrer fra sjømat. Det kan være veldig fornuftig å ta et godt multivitamin- og mineraltilskudd, samt marine omega 3 fettsyrer (tran, fiskeolje, krillolje, calanusolje).  Jeg vil videre omtale noen naturlige stoffer, som kan styrke immunforsvaret mot infeksjoner generelt, det er rimeligvis ikke gjort studier ennå på det aktuelle coronavirus.

Vitamin D

Et optimalt vitamin D-nivå er en av de absolutt beste strategiene for å unngå alle typer infeksjoner, og mangel på vitamin D er mest sannsynlig en sterkt medvirkende årsak til sykdom av sesonginfluensa og mange andre infeksjoner. Det er meget trolig at dette gjelder også coronaviruset. Dette er antakelig den viktigste og billigste forsikringen mot influensa.

Jeg vil oppfordre deg på det sterkeste til å sjekke vitamin D-nivået ditt (25-OH Vitamin D). Normalt blodnivå, som betyr vanlig, er 50-150nmol/l. Men det er dessverre meget vanlig i Norge og egentlig de fleste andre land i verden å ha uheldig lavt blodnivå av vitamin D, enten deler av året (mest på vinter og vår), eller hele året (f.eks. hos eldre, eller som resultat av tildekning pga kulturelle og religiøse forhold). Det optimale vitamin D nivået for å sikre best mulig immunforsvar ser ut til å ligge på 80-150 nmol/l. Det skal også mye til før vitamin D kommer opp på toksisk (giftig) nivå (over 250 nmol/l) som resultat av store doser med tilskudd. Men i nåværende situasjon med coronaviruset, kan testing være komplisert å få til, det er jo heller ikke ønskelig å belaste helsevesenet, som sliter med å behandle de som er syk, eller utsette seg selv for smitte ved å besøke laboratorium for blodprøve. Jeg kommer med råd på hva du kan gjøre lenger ned.

Det er ikke så mange matvarer som inneholder vitamin D. Det er heller ikke meningen, fordi Vitamin D er egentlig ikke et vitamin, men et hormon, som produseres i huden vår fra kolesterol, når den kommer i kontakt med sollys.

Det er kommet mye forskning på D-vitaminets effekter, inkl. dets beskyttende effekt på luftveisinfeksjoner.

En systematisk gjennomgang og meta-analyse av 25 studier ble publisert i 2017, på alle kliniske randomiserte studier på spørsmål om tilskudd av D-vitamin kunne forhindre akutte luftveisinfeksjoner. Totalt 11 321 deltakere var med i studien, i alderen 0 til 95 år. Tilskudd av vitamin D reduserte risikoen for akutt luftveisinfeksjon blant alle deltakerne med nesten 20%. I undergruppeanalyse ble beskyttende effekter sett hos de som fikk daglig eller ukentlig vitamin D tilskudd. Blant de som mottok vitamin D daglig eller ukentlig, var beskyttelseseffekten sterkere hos de med blodnivå av 25-OH vitamin D på under 25 nmol/l før de begynte med tilskudd, de fikk hele 70% mindre risiko. De med blodnivå av 25-OH vitamin D over 25 nmol/l fikk sin risiko redusert med opptil 40%, men i snitt med 25%.
Forskningen som bidro til disse analysene ble vurdert til å være av høy kvalitet.

Konklusjonen ble at D-vitamintilskudd var trygt og det beskyttet mot akutt luftveisinfeksjon generelt. Pasienter som var betydelig D-vitaminmangel opplevde mest fordel.

I en situasjon med pandemi fra et virus som smitter lett, der man bør unngå kontakt med andre mennesker som mye som mulig, er det imidlertid neppe tiden for å bli testet for vitamin D. Derfor kan å ta passende D-vitamintilskudd være en god måte for å nyte godt av vitaminets gode innvirkning på immunsystemet.

Men hvor mye er passende dose? Dersom du ikke har tatt D-vitamin tilskudd regelmessig etter forrige sommer, skal det mye til for å klare å få optimalt blodnivå med vanlig dose av tilskudd. Med mindre du har hatt et par sydenturer i løpet av høsten og vinteren og fått en god del sollys på kroppen, er det nesten garantert at ditt vitamin D blodnivå er lavt eller veldig lavt.
Da kan du først ta ganske høy dose for å fylle kroppen, før du fortsetter med en vedlikeholdsdose. Det er nemlig slik at Vitamin D er fettløselig og samler seg gradvis i fettvev i kroppen. Det er ikke som vannløselige vitaminer (Vitamin B og C) som er vannløselig og som fjernes gradvis hver dag via urinen og ikke lagres i kroppen. Det innebærer også at overvektige trenger vesentlig større doser for å fylle kroppen og for å ha optimalt nivå.

Vår klinikk har deltatt i forskning på sammenheng mellom vitamin D og overvekt i samarbeid med Universitetet i Tromsø og Radiumhospitalet som er publisert i anerkjente medisinske internasjonale tidsskrifter. Vi har dokumentert, slik andre har gjort, at vitamin D mangel er svært utbredt i Norge og spesielt blant overvektige, eldre, barn og personer med mørkere hud enn vanlige etnisk nordmenn.

En viktig studie publisert i 2018 hadde som mål å evaluere den kliniske effekten og sikkerheten til vitamin D tilskudd for å forhindre influensa hos 400 spedbarn i en multisenter-, randomisert, åpen, kontrollert klinisk studie. Man konkluderte med at høydose vitamin D (i denne sammenheng 1200 IE daglig for spedbarn) er egnet for å forhindre sesonginfluensa, føre til hurtig lindring av symptomer, rask nedgang i virusbelastning og raskere klinisk bedring og restitusjon. I tillegg konkluderte forskerne at slik høy-dose vitamin D er trolig trygt for spedbarn. WHO har også gjennomgått aktuelle studier på Vitamin D tilskudd i forebygging av luftveisinfeksjoner og viser til en klar positiv effekt.
En systematisk litteraturgjennomgang for å undersøke effekten av en enkelt stor dose Vitamin- D tilskudd for å behandle vitamin D-mangel ble publisert i 2014. Denne konkluderte med at store enkeltdoser vitamin D tilskudd økte konsekvent blodkonsentrasjonen av 25-OH Vitamin D i flere befolkningsgrupper, både dem som hadde tilstrekkelig (men ikke optimalt) vitamin D og dem med mangel.
Vitamin D3 tilskudd i doser lik eller over 300.000 IE (internasjonale enheter), dvs. 7500mcg, ga optimal blodkonsentrasjon av 25-OH Vitamin D  og PTH (biskjoldbruskkjertelhormon) i opptil tre måneder. Tilskudd av vitamin D hadde både innvirkning på beinhelsen og på andre ikke skjelettrelaterte helseaspekter. Tilstrekkelig Vitamin D er nødvendig for at kalk kan tas opp fra tarmen, ellers øker PTH og bryter ned kalk fra skjelettet for å sørge for normalt blodnivå av kalsium. Slik stor dose kan virke ekstrem og farlig, men det er det ikke. Det skal mye til for å få bivirkninger, da må en enkeltdose på over 500.000 IE til.

I noen Europeiske land (bl.a. Frankrike, Italia, Hellas) kan man få høydose Vitamin D på resept, da både 100.000 IE og 300.000 IE pr. dose. Dette kan man også få på spesialresept fra norsk lege (såkalt registreringsfritak).

Men i nåværende situasjon med coronaviruset, kan dette være komplisert å få til, det er jo heller ikke ønskelig å belaste helsevesenet, som sliter med å behandle de som er syk. I tillegg må vi unngå alle unødvendige situasjoner, der flere må ferdes, som f.eks. på laboratorier. Da kan du gjøre følgende: Forutsatt at du ikke har tatt vitamin D tilskudd regelmessig de siste fem-seks måneder og at du ikke har kronisk nyresykdom eller sykdommer og/eller tilstander som fører til for høyt nivå av kalsium i blod eller i urin, nyrestein, sarkoidose, kan du be lege skrive resept Vitamin D3 med 4.000 IE per tablett (Divisun 4000 IE). Det er 90 tabletter per boks. I en tid der mange fastleger kan være overbelastet, kan vår klinikk hjelpe gjennom en e-konsultasjon, der du kontakter oss via vårt kontaktskjema https://fedon.no/klinikk/kontakt-oss/ . Du må bekrefte at du ikke har nyresykdom, sarkoidose eller annen sykdom som medfører høyt nivå av kalsium i blod eller urin og be om å få utstedt e-resept. En av våre leger vil da skrive e-resept og du vil få melding når det er gjort. Slik tjeneste koster kr. 300.
Forutsatt at du ikke har tatt regelmessig tilskudd av Vitamin D de siste 2-3 månedene, kan du gjøre følgende: Ta fem tabletter Divisun 4000 IE/tablett morgen og kveld (altså til sammen ti tabletter som inneholder da 40.000 IE) til måltider som inneholder noe fett (for å sikre bedre opptak) og unngå meieriprodukter under disse fem dagene (for å ikke oppta for mye kalk). Gjør dette i fem dager og fortsett deretter med bare en tablett daglig til et måltid med noe fett i, mens du igjen kan begynne med meieriprodukter, hvis du tåler melk.  Du kan trygt fortsette fram til sommeren kommer og du har anledning til å få sollys på store deler av kroppen. Det er da lurt å få 10-15 minutter med sollys uten beskyttelse og deretter ta på solkrem med høy faktor.  Det beste er imidlertid neste år å holde vitamin D-nivået på et konstant sunt nivå med nok sol i sommertiden og tilskudd daglig eller ukentlig (de fleste trenger 2000 IE-4000 IE per dag) ellers på året. Blodprøve som fastlege kan henvise til, eller som du kan betale selv og få målt på privat laboratorium (f.eks. Furst, Unilabs eller Lab1) kan da gi svar på hvor stor dose er optimal for deg, slik at din blodkonsentrasjon er mellom 80-120 nmol/l.

Beta D-glukaner fra sopp

Undersøkelser viser at sopp hjelper hvite blodlegemer å fungere optimalt. Hvite blodlegemer er nødvendige for å bekjempe infeksjoner. Alle typer sopp har en gunstig innvirkning på de hvite blodlegemene.
Immiflex og NBG24 er kosttilskudd som er laget av 1-3 og 1-6 beta-glukan fra gjær, og er en kraftig immunforsterker. Selv om det medfødte immunsystemet ikke nødvendigvis kan beskytte deg fullstendig, vil et optimalt fungerende immunsystem minske risikoen for å få influensa og gjøre deg bedre i stand til å bekjempe virus og bakterier.

Laktoferrin
Laktoferrin er et glykoprotein involvert i immunrespons og flere andre funksjoner (Baveye 1999). Det finnes rikelig i melk (både morsmelk, kumelk og melk fra andre dyr). Lactoferrin har veldokumenterte antibakterielle, antivirale og soppdrepende egenskaper (Malaczewska 2019; Wakabayashi 2014; Ishikawa 2013). Det ser ut til at dets antivirale effekter skjer ved å aktivere antivirale cytokiner interferon (IFN) -α / β og øke Natural Killer (NK- spesielle lymfocytter- hvite blodlegemer) celleaktivitet og Th1 cytokinrespons (Wakabayashi 2014). Noen studier antyder at tilskudd av laktoferrin kan redusere forekomsten og alvorlighetsgraden av virale infeksjoner i luftveiene, som forkjølelse og influensa (Vitetta 2013; Wakabayashi 2014). Anbefalt dose er 300mg daglig.

Svarthylleekstrakt (Sambucol)

Kliniske studier i Norge og Israel har vist at svarthyllekstrakt har en positiv effekt på flere typer influensa, hvor pasientene ble friske etter 2-3 dager med svarthyll, mot 4,5-5 dager med Tamiflu. Svarthyll har svært høy ORAC (står for ”Oxygen Radical Absorbtion Capacity” og måler kapasiteten mat eller kosttilskudd har i forhold til å nøytralisere frie radikaler.) I tillegg er det antioksidanter kalt flavonoider som stimulerer immunsystemet. Andre komponenter i svarthyll, kalt anthocyaniner, har en antiinflammatorisk effekt, noe som forklarer virkningen på verk, smerter og feber. Viktig å understreke at det er ikke gjort studier på svarthyllesktrakt og coronavirus.

Spis mat som styrker immunsystemet

For å kunne bekjempe forkjølelse, influensa og andre infeksjoner, som coronavirus, trenger kroppen din en rekke næringsrike matvarer, i hovedsak massevis av friske grønnsaker og frukt. Disse inneholder store mengder vitaminer og dessuten sink. Alle disse er viktige for immunsystemet. Riktig fett, for eksempel fra fisk og nøtter, kan også styrke immunsystemet.

Spis løk og hvitløk regelmessig

Spis løk og hvitløk regelmessig. Disse kan hjelpe deg å bekjempe en pågående infeksjon. Hvitløk inneholder allicin, ajoene og thiosulfinat. Disse tre hjelper kroppen å bekjempe infeksjon og er antibakterielle. Hvitløk fungerer som bredspektret antibiotika, men uten at bakteriene blir resistente. Spis gjerne hvitløken rå og fersk, og husk at den har kraftigere virkning jo mer du knuser den.

Spis fet fisk og omega 3-tilskudd

Omega 3 er avgjørende for å opprettholde et sterkt immunsystem. Det er dessuten svært viktig å unngå skadet omega-6 (transfett, bearbeidet mat) ettersom dette vil skade immunsystemet.

Unngå sukker og bearbeidet mat

Sukker og mat med høy glykemisk belastning svekker immunsystemet nesten umiddelbart. Vær oppmerksom på at det kan være sukker i matvarer hvor du ikke forventer å finne det (f.eks. ketchup og fruktjuice).

Spis gulrøtter og oransjefargede grønnsaker

Oransjefargede grønnsaker fremmer sunn hud, som er en viktig beskyttelse mot bakterieinfeksjoner. Hvis du ikke vet hvilke grønnsaker du skal spise, prøv gulrøtter, søtpotet, tomater og gresskar. Prøv å spise gulrøtter daglig. Oransjefargede grønnsaker er en viktig kilde for betakaroten, som bidrar til å øke antallet av de blodcellene som heter T-hjelper-celler. Dette er de cellene som bekjemper infeksjoner. Gulrøtter inneholder dessuten falcarinol, et stoff som bekjemper kreft. For å få fullt utbytte av de positive helseeffektene bør du spise gulrøttene rå.

Yoghurt og Kefir (Probiotika)

Det kommer stadig mer forskning, som viser at probiotisk drikke, dvs. mat og tilskudd med Bifidobakterie- og Laktobacille-arter kan øke antiviral immunaktivitet og kan redusere forekomsten, alvorlighetsgraden og varigheten av virusinfeksjoner i luftveiene som influensa (Lenoir-Wijnkoop 2019; Mousa 2017).
Kroppen trenger visse bakterier for å fungere skikkelig. Lactobacillus acidophilus er et eksempel på en god bakterie som kroppen trenger fordi den produserer melkesyre i tarmen, noe som hjelper oss til å fordøye maten. Uten disse bakteriene kan ikke  immunsystemet vårt fungere optimalt. Dessuten kjemper l. acidophilus aktivt mot sykdomsfremkallende bakterier som salmonella og shigella, hjelper oss å bli kvitt ulike typer diaré og hjelper til og med å bekjempe virusinfeksjoner. En annen vennligsinnet bakterie, Bifidobacterium lactis, har vist seg å styrke immunsystemet hos eldre.
Yoghurt og enda bedre kefir med levende bakteriekulturer er en fantastisk kilde til slike gunstige bakterier. Forsøk å spise litt yoghurt eller drikke kefir (eller vannkefir) hver dag. Kombiner gjerne med fiberrik, prebiotisk mat. Et bra tilskudd av både prebiotiske fibre og probiotiske bakterier er Lepicol

Sink

Sink finner vi i østers, magert rødt kjøtt og kylling, nøtter og bønner. Sink styrker immunsystemet. Undersøkelser viser at selv en mild sinkmangel kan svekke immunsystemet.
Sink finner vi i matvarer som kjøtt og fjærkre, men brød og kornvarer kan hemme opptaket. Det går an å få for mye sink ved å ta tilskudd, og dette kan forårsake kvalme og oppkast. For mye sink vil dessuten senke kobbernivået i kroppen, noe som er nødvendig for opptak av jern. Det er derfor viktig å finne en næringsmessig balanse.
Østers er en meget god sinkkilde. En porsjon inneholder ca 76 milligram sink. Hvis du ikke liker østers, prøv krabbe, storfekjøtt, mørkt kalkunkjøtt eller bønner.
I tillegg til å styrke immunsystemet, er sink også avgjørende for cellenes funksjon og stimulerer ca. 100 forskjellige enzymer som fremmer kjemiske reaksjoner i kroppen. Dessuten hindrer sink veksten av bakterier og virus direkte.

Spis paranøtter for selen

Selen er blant kroppens essensielle mineraler og har viktige antioksidant, antiinflammatoriske og antivirale aktiviteter i kroppen. Selen mangel er forbundet med økt risiko for virusinfeksjon (Wrobel 2016). Noen forskere har foreslått at mangel på selen i jordsmonn i flere land kan ha bidratt til SARS-utbruddet i 2003 (Harthill 2011).

Selen er en komponent i flere essensielle enzymer. I tillegg til antioksidant-effekten kan selen forsinke eller hindre utviklingen av kreft og ha en antialdrende effekt. Selen er også viktig for skjoldbruskkjertelens funksjon. Dessuten styrker det immunsystemet.
Naturlige matvarer som er rike på selen er bl.a. kornvarer (mais, hvete og ris), nøtter (paranøtter og valnøtter), soyabønner, animalske produkter (storfekjøtt, kylling, egg og ost) og sjømat (tunfisk). Andre matvarer som er rike på selen er havre, torsk og kalkun. Paranøtter er blant de beste selenkildene. Det anbefales å være forsiktig med inntaket av paranøtter (to paranøtter dekker dagsbehovet), ettersom for stor dose kan være helseskadelig.

Cayennepepper og chili 

Cayennepepper og chili inneholder stoffet capsaicin som hindrer smertesignaler til hjernen. Dessuten øker det kroppens produksjon av collagenase og prostaglandin, som demper smerter og hevelser. Tabascosaus kan derfor hjelpe mot vond hals. Chili inneholder dessuten mye C-vitamin, noe som har vist seg å minske varigheten av forkjølelser.

Kyllingsuppe

Vitenskapen har bekreftet bestemors visdom: Kyllingsuppe er uten tvil bra mot forkjølelse. Etter å ha gjennomført en rekke tester kom forskerne frem til at det som bekjempet forkjølelsen var kyllingkraften. Basisen for all kyllingsuppe senker slimproduksjonen og hjelper deg dermed å puste lettere når du er forkjølet.

Appelsinjuice

Siden appelsinjuice inneholder store mengder C-vitamin, er den utmerket medisin mot forkjølelse. Et glass appelsinjuice inneholder ca. 120 mg C-vitamin, noe som er litt over den anbefalte dagsdosen (90 mg). Husk at frisk juice er best, så drikk ferskpresset juice hvis du kan.

Grønn te

Grønn te av bladene fra planten Camellia sinensis, som er en eviggrønn plante. Grønn te inneholder mye antioksidanter og har dessuten gunstig virkning på immunsystemet takket være alkylaminen, som bidrar til å øke antallet infeksjonsbekjempende blodceller. En undersøkelse foretatt nylig viste at personer som inntok grønn te opplevde 32,1 % mindre forkjølelses- og influensasymptomer enn personene i kontrollgruppen.

Ingefær-te

Blir du forkjølet i Kina, vil du mest sannsynlig bli servert ingefær-te. Ingefær har vist seg å ha milde smertestillende egenskaper og kan bekjempe visse virus. Du kan også prøve vår oppskrift på deilig hvitløk og ingefær suppe.

Drikk vann

Vann er nøkkelen til kroppens evne til å transportere næringsstoffer. Det spiller dessuten en stor rolle for pusten, som er den viktigste måten å generere energi for å leve. Åtte glass om dagen er en god regel, men det er viktigere å være oppmerksom på tørsten. Blir du virkelig tørst, kan det være et du er uttørret. For stort vanninntak anbefales ikke, da det kan føre til at næringsstoffene skylles ut av kroppen.


Andre viktige tiltak for å holde coronaviruset unna

  • Vask hendene grundig. Da reduserer du sjansen for å spre virus til nesen, munnen eller andre mennesker. Det er ikke nødvendig å bruke antibakteriell såpe, vanlig såpe er nok.
  • Få nok hvile. Er du sliten vil det være vanskeligere å bekjempe influensa. Når vi sover, reparerer kroppen seg selv, og de fleste viktige antioksidantene og antistress-hormonene produseres om natten. En god natts søvn kan holde deg frisk og forskning viser at selv mindre søvnmangel minsker vårt immunforsvar.
  • Ha effektive verktøy for å håndtere stress. Kronisk stress kan påvirke immunsystemet negativt. Fysisk og følelsesmessig stress kan frigjøre skadelige kjemikalier kalt cytokiner, som tapper oss for det naturlige forsvaret vi trenger for å kunne bekjempe sykdom. Avspenningsteknikker og kognitiv terapi kan være til god hjelp.
  • Mosjon. Når du trener, øker du blodsirkulasjonen i kroppen. Regelmessig aktivitet gjør at hvite blodlegemer og antistoffer beveger seg raskere gjennom kroppen. Mosjon hjelper også til med å fjerne stress og øker immunsystemets funksjon. Fysisk aktivitet hjelper dessuten lungene å kvitte seg med bakterier. To til tre 10-minutters spaserturer daglig er nok.

Hva du ikke bør gjøre

  • Unngå unødvendig kontakt med andre og spesielt steder der mange mennesker samles. Hvis du kan, unngå sykehus (men kontakt alltid din fastlege eller legevakt hvis du har økende symptomer). Alle slags infeksjoner florerer på sykehus, er det sannsynlighet for at du blir utsatt for corona-viruset der. Hvis du selv er smittet med corona-virus, men har ikke større plager, kan du smitte andre pasienter på sykehus som ofte har nedsatt immunforsvar.
  • Tar du antibiotika før en influensa, øker du risikoen for å dø av nettopp influensa. Grunnen til dette er at antibiotika dreper den gode bakteriefloraen som nettopp styrker kroppens forsvar mot influensa. Selv om antibiotika kan være til stor nytte under lungebetennelsesfasen av en virusinfeksjon, kan det være dødelig om det gis til pasientene for tidlig eller unødvendig. Det er dessuten viktig å ta pre- og probiotika både under og en uke etter en antibiotikakur. Spis yoghurt eller drikk kefir med levende bakteriekulturer, eller ta tilskudd, som f.eks. Lepicol .
  • Søvnmangel. Får du under seks timer søvn per natt, øker du risikoen for å få forkjølelse og influensa med 300 %. Åtte timers søvn per natt vill forbedre immunsystemet ditt betydelig ved å gi deg det metabolske verktøyet du trenger for å bekjempe potensielt dødelige infeksjoner.
  • Magesyredempende legemidler som Losec, Somac, Lanzo og Nexium. Under en pandemi kan slike legemidler få uheldige konsekvenser, da de er forbundet med en 30 % økning i risikoen for å få lungebetennelse. Dersom du går på magesyrehemmende legemidler, snakk med legen om du bør slutte med dem eller ta en pause.

Spis deg fortere frisk fra coronavirus

Sunne spisevaner og en sunn livsstil har mange fordeler, blant annet blir vi mindre sårbare for sykdommer. Mange matvarer og spisevaner kan hjelpe oss å forebygge influensa, men hva gjør vi om vi allerede er smittet?

Mens et næringsrikt kosthold kan minske effekten og varigheten av influensaen, kan sykdommen vanligvis ikke unngås helt. Imidlertid kan enkelte matvarer enten styrke kroppens immunforsvar eller forkorte den ubehagelige kvalmen, feberen, smertene og de andre influensasymptomene.

 Hva skal man spise?

I utgangspunktet har de fleste ikke lyst å spise når de har influensa, og dette har faktisk en hensikt. Forskning viser at mens feberen varer, fungerer immunsystemet best hvis vi spiser lite, men sunt. Under rekonvalesentperioden (som kan vare fra et par dager til to uker) kan sunn mat hjelpe kroppen å kvitte seg med giftstoffer og dermed bli frisk raskere. Mens man ikke skal tvinge seg til å spise, kan noen matvarer være gunstige, som for eksempel:

  • Frisk grønnsak- og fruktjuice (usøtet)
  • Buljong, særlig kyllingbuljong
  • Ovnsstekt fisk (mildt krydret)
  • Ovnsstekt, stekt eller kokt kylling
  • Supper, spesielt kylling- og grønnsaksuppe
  • Sitrusfrukter

Væsker – suppe, juice og vann – er særlig viktige når man har coronavirus infeksjon fordi de vil bidra til å opprettholde væskebalansen. Uttørring gjør kroppen mer sårbar for tilleggsplager.
Å øke væskeinntaket vil dessuten lette symptomene i tillegg til å skylle ut større mengder giftstoffer fra kroppen. Særlig varm væske regnes som gunstig fordi den øker temperaturen i halsen og dermed bidrar til å hemme veksten av viruset. Videre krever det mindre energi å fordøye væsker, noe som frigjør mer styrke til å bekjempe sykdommen.

Vitaminer er ikke akkurat matvarer, men de er allikevel svært viktige for å bekjempe influensa. Ettersom matinntaket er begrenset under sykdom, er vitaminer nødvendige for at vi skal få i oss essensielle næringsstoffer og mineraler vi trenger for å holde oss friske – eller bli friske. Vitamin Bkompleks, C, D,  selen og sink er særlig anbefalt for influensapasienter for å lette symptomene og forkorte sykdomsforløpet.

Mat man bør unngå

En feil mange pasienter gjør når de har influensa, er å unne seg alt de har lyst på så snart de føler for å spise igjen, ettersom det får dem til å føle seg bedre og slippe dårlig samvittighet samtidig. I virkeligheten er det mange matvarer som kan forsinke helbredelsesprosessen fordi de forsterker symptomene og ikke gir tilstrekkelig næring for bedre helse.
Influensapasienter bør unngå disse matvarene:

  • Alle matvarer med tomme kalorier, som søtsaker og brus
  • For mye sukker.
  • Alkohol og kaffe, da disse fører til uttørring.
  • Stekt eller sterkt krydret mat, da disse kan påvirke magen.
  • Ost, melk, smør og andre meieriprodukter, da disse vil føre til økt slimdannelse.
  • For mye salt, da dette også vil medføre uttørring.

Coronavirus infeksjon og fysisk aktivitet

Det første mange gir opp når de blir syke, er fysisk aktivitet, men mild anstrengelse kan være gunstig når man skal komme seg etter en influensa. Selvsagt skal pasienter som er svært svake eller hardt angrepet spare mest mulig på kreftene, men forsiktig fysisk aktivitet kan stimulere blodomløpet og immunforsvaret. Dette vil bidra til å skylle ut enda flere giftstoffer fra kroppen og dessuten hjelpe pasienten å gjenvinne styrke og utholdenhet raskere.
Eksempler på fysisk aktivitet influensapasienter kan forsøke seg på, er:

  • Korte turer – ikke lange, anstrengende turer eller jogging. Foregår turen utendørs må man passe på å kle seg godt.
  • Yoga kan hjelpe kroppen i form igjen.

Den psykologiske virkningen av lett mosjon kan også være gunstig ettersom pasienten ser bedring og dessuten kan få luftet og rengjort sengen mens treningen pågår. Imidlertid bør aktiviteten være kortvarig og ikke for anstrengende.

Når man ikke vil spise

Det er lett å tenke at coronavirus infeksjon og et sunt kosthold ikke går sammen. Selv den sunneste og mest næringsrike mat skal ikke tvinges på en influensapasient, og en kort delvis fasteperiode i begynnelsen av sykdomsforløpet kan hjelpe pasienten å komme seg raskere fordi all energi blir konsentrert om å bekjempe sykdommen. Når pasienten blir sulten igjen og ønsker å spise, skal måltidene være små og milde i begynnelsen slik at man er sikker på at kroppen kan håndtere maten igjen.

Ønsker du å finne ut om du har nok av de viktigste næringsstoffer for å ha et optimalt immunforsvar, ta kontakt med oss ved Fedon Helse Klinikk, enten pr telefon 22 92 60 00 eller via kontaktskjema.

Gjennom detaljerte blodprøver og nøye vurdering av dine kostholds- og livsstilsvaner kan vi hjelpe deg med konkrete og praktiske råd!

Mvh Fedon

 

Kilder:

Potential interventions for novel coronavirus in China: A systematic review

Lei Zhang

Yunhui Liu

First published: 13 February 2020

https://doi.org/10.1002/jmv.25707

https://onlinelibrary.wiley.com/doi/full/10.1002/jmv.25707

https://www.bmj.com/content/356/bmj.i6583

Vitamin D supplementation to prevent acute respiratory tract infections: systematic review and meta-analysis of individual participant data

–          Lagunova Z, Porojnicu AC, Lindberg FA, Aksnes L, Moan J. Vitamin D status in Norwegian children and adolescents with excess body weight. Pediatr Diabetes.2011 Mar;12(2):120-6. doi: 10.1111/j.1399-5448.2010.00672.x. Epub 2010 Sep 7.PubMed PMID: 21352427.

–          Lagunova Z, Porojnicu AC, Vieth R, Lindberg FA, Hexeberg S, Moan J. Serum 25-hydroxyvitamin D is a predictor of serum 1,25-dihydroxyvitamin D in overweight and obese patients. J Nutr. 2011 Jan;141(1):112-7. doi: 10.3945/jn.109.119495.-          Epub 2010 Nov 17. PubMed PMID: 21084655.

  • Lagunova Z, Porojnicu AC, Lindberg F, Hexeberg S, Moan J. The dependency of vitamin D status on body mass index, gender, age and season. Anticancer Res. 2009 Sep;29(9):3713-20.
  • Moan J, Lagunova Z, Lindberg FA,Porojnicu AC. Seasonal variation of 1,25-dihydroxyvitamin D and its association with body mass index and age, Journal of Steroid Biochemistry & Molecular Biology 113 (2009) 217–221.

–          Lagunova Z, Porojnicu AC, Lindberg F, Hexeberg S, Moan J. The dependency of vitamin D status on body mass index, gender, age and season. Anticancer Res. 2009 Sep;29(9):3713-20. PubMed PMID: 19667169.

Preventive Effects of Vitamin D on Seasonal Influenza A in Infants

https://journals.lww.com/pidj/fulltext/2018/08000/preventive_effects_of_vitamin_d_on_seasonal.5.aspx

Vitamin D for prevention of respiratory tract infections