Bård Hoksrud

En oppoverbakke startet alt

Det tok lang tid før jeg tenkte over hvordan vekta faktisk påvirket hverdagen min. Jeg var mest opptatt av å leve livet, nyte god mat og kose meg.

Det var først da jeg var på besøk i Sandane og skulle gå fra sjøen og opp til flyplassen at det demret for meg. Oppoverbakken var lang, jeg måtte ta mange pauser på veien, ble svett og sliten.

Rådgiveren min var med meg og ble ordentlig bekymret. Dagen etter kom hun med en Fitbit-klokke og sa at det var på tide å gjøre noe.

I et års tid gikk jeg mye, telte skritt og forsøkte å legge om livsstilen på egenhånd, men jeg gikk bare ned rundt fem kilo. Det var demotiverende og førte til at jeg rett og slett gav opp.

Heldigvis tok det ikke lang tid før jeg kom i kontakt med Fedon-klinikken. En venn av meg fra Bamle var på besøk på Stortinget med Fedon. Han snakket så varmt om Eurodiet og pushet meg til å kontakte klinikken.

Jeg dro, og ble satt i kontakt med Hege Barhaughøgda, en helt super kostveileder. Og da var det liksom gjort!

Klikk på bildet for å se video med Bård Hoksrud og Hege

Dyttet egne unnskyldninger til side

Dietten startet ikke etter første møte med Fedon og Hege. Det var nok av unnskyldninger til å utsette livsstilsendringen. Jeg skulle jo på ulike arrangementer med mye god mat, også var det landsmøte hvor alle var vant med at jeg spiste både det ene og det andre. Jeg hadde liksom ikke lyst til å møte på spørsmål etter spørsmål om hvorfor jeg ikke spiste og drakk det eller det.

Men da 31. mai kom bestemte jeg meg. Dårlig mat ble kuttet, og jeg startet rett på Eurodietten (nå ProtiLean).

De første to månedene var beintøffe, det må jeg innrømme. Man får tilbakeslag og må hente seg inn, men da de verste månedene var omme var det ikke like vanskelig å holde seg i skinnet. Helt fra dag én var jeg også åpen og ærlig om at jeg slanket meg, og det har nok hjulpet i møte med forventninger rundt mat og drikke fra de rundt meg.

Lørdagsportrettet 08. september 2018:

(innslaget starter 26 minutter og 57 sekunder inn i sendingen)

Å slanke seg offentlig hjalp på motivasjonen

Mange menn som slanker seg ser nok kanskje på det som en privatsak. Det er flere grunner til at jeg har valgt å være åpen om dette med både kjente og ukjente.

For det første har jeg godt av å føle et lite press på å holde meg til dietten, og for det andre hjelper det at alle vet hva man går gjennom når man jobber i det offentlige. Da slipper folk å føle på det hvis man må takke pent nei til servering av god mat eller drikke, og jeg trenger ikke forklare meg hver gang.

I tillegg har det vært helt nydelig å ha masse motivatorer over hele Norge. Går jeg på bensinstasjonen eller matbutikken i dag kan jeg møte på folk som takker meg for at jeg er åpen om dette, og det er alltid hyggelig. Og så kan hvem som helst se det dersom jeg snapper med meg en pose potetgull eller en sjokolade, da blir jeg passa på av folk!

Det har vært litt rart å gå gjennom dette som landbruks- og matminister, og jeg er kanskje den eneste som faktisk har gått ned i vekt i den stillingen. Det har vært tungt å si nei til så mange fristelser på veien, men jeg har kun blitt møtt med forståelse av norske bønder og matprodusenter.

40 kilo ned, så litt opp igjen

I starten av denne prosessen satt Fedon som mål at jeg skulle ned på 100 kilo, og da lå jeg på nesten 150. For meg hadde en skarve 10 kilo vært topp, så jeg tenkte jo at dette var et vanvittig mål. Etter hardt arbeid fikk jeg faktisk til å gå ned rundt 40 kilo, og det hadde jeg aldri trodd jeg skulle få til. Nå har noen kilo kommet tilbake, men jeg holder meg ganske stabil.

For min del er det utrolig motiverende å vite at jeg har klart å gå ned så mye. Nå vet jeg at det er mulig, og har jeg fått det til en gang så skal jeg få det til igjen. Det aller viktigste er å være klar over at man kan gå på noen smeller, men at man ikke må bruke de smellene som unnskyldning til å gi opp.

For meg har det også vært avgjørende å ha mat man kan spise lett tilgjengelig, når sultfølelsen eller søtsuget melder seg. Jeg har funnet mange Fedon-produkter jeg liker, og de er jo raske å spise også. Det passer perfekt inn i mitt litt travle liv.

Fremover er målet å gå ned rundt 15 kilo til, og så holde vekta stabil. Vi har med andre ord en jobb å gjøre, Hege og jeg.